Krügers oppsiktsvekkende teori bak VM-grep

Simen Hegstad Krüger. Foto: Terje Pedersen / NTB

Planica-helten Simen Hegstad Krüger (31) gir opp høydetrening.

• 

• Herman Folvik

onsdag 29. mai kl. 07:42

Kortversjonen

• Simen Hegstad Krüger slutter med høydetrening før VM i Trondheim 2025.
• Han mener 1800 meter ikke gir tilstrekkelig effekt.
• Johannes Høsflot Klæbo fortsetter som eneste norske herreløper fra landslag med høydetrening.

Etter tre VM-gull i Planica 2023 ønsket Krüger nye impulser i oppkjøringen. Så han bestemte seg for å teste ut et høyderegime - delvis på egen hånd og delvis med kvinnelandslaget.

Men før VM i Trondheim 2025 kutter han det ut igjen.

– Konklusjonen var at jeg får trent bra i høyden og at oppholdene var veldig bra, men jeg tror ikke det gir meg noe ekstra, sier Krüger til VG.

Dette er høydetrening

• Høydetrening er vanlig i utholdenhetsidretter. Det betyr at man gjerne drar til plasser rundt 1800 meter – og høyere – over havet. Ofte trener og bor man der i rundt tre uker sammenhengende.
• Målet med høydetrening er å forbedre kondisjonen – ved at man stimulerer kroppen til å danne flere røde blodceller, som gir høyere hemoglobinmengde i blodet.
• Det er lavere lufttrykk i høyden, og kroppen må strebe mer for å ta opp oksygen.
• En rekke av Norges beste utøvere i vintersport, friidrett, svømming og triatlon har sverget til høydetrening.

Lavazé og Livigno, 1800 meter over havet i Italia, er de mest typiske stedene for langrennsløpere som bruker høydetrening. Mange utøvere får det tøffere med å puste når luften blir tynnere i høyden.

Men Krüger har skapt en teori om at 1800 meter ikke er høyt nok for ham (!). Han tror han helst bør opp mot 2050 meter for å få effekt av høydetreningen.

– Jeg takler høyden godt og det kjennes ganske normalt ut for meg å trene på 1800 meter. Jeg har gjort objektive tester på blodvolum og andre parametere som skal påvirkes i høyden, men jeg har ikke sett noe endring der, forklarer Krüger og fortsetter:

– Skal kroppen min sette i gang prosessen med å skape mer blod, som er det du ønsker med å trene i høyden, må jeg dra enda høyere. Det er ikke nok å være på 1800 meter.

31-åringen er kjent for å være et «høydedyr» og har vunnet flere løp på steder høyt over havet - som Toblach, Engadin, Davos og Canmore.

«Problemet» hans er at det ikke finnes gode treningsteder i Europa med rulleskiløyper rundt 2000 meter.

– Det hadde vært veldig spennende å teste et opphold på 2050 meter. Hadde det vært enkelt, hadde jeg gjort det. Men da er utfordringen å finne steder der man faktisk får trent godt.

– Det er kanskje vært noen steder i USA man kunne vært, men det blir litt voldsomt.

Løping er en treningsform som langrennsløpere bruker mye i oppkjøringen, men Krüger tør ikke kjøre et treningsopphold i høyden på tre uker uten rulleski.

– Jeg er ikke vant til å løpe så mye, og da er det lett å dra på seg skader.

Store deler av det norske kvinnelandslaget satser videre på høydetrening, mens Johannes Høsflot Klæbo er den eneste norske herreløperen som gjør det.

– Han har jo en spesiell kropp. Det kjenner han bedre enn noen andre. Jeg kjenner hvert fall når jeg kommer til høyden. Jeg kjenner at kroppen er annerledes når jeg kommer over 1500 meter, og tror ikke jeg er eneste som gjør det, sier Klæbo om Krügers teori.