Kritisk til politiets samtale med Marius Borg Høiby: – Skjønner at han lurer

Tirsdag publiserte Se og Hør lydopptak av en såkalt forebyggende samtale politiet hadde med Marius Borg Høiby i fjor.

Oslo-politiet har siden bekreftet overfor Aftenposten at det er deres ansatte som snakker i opptaket, men at det ikke er politiets eget opptak som er lekket.

I opptaket blir det blant annet sagt at politiet er bedt om å oppsøke Høiby etter bekymringer om rusproblem.

Les også: Dette må du vite om Marius Borg Høiby-saken

Elisabeth Myhre Lie (52), førsteamanuensis ved Politihøgskolen, studerer politiets dialog som forebyggende metode.

Hun er kritisk til gjennomføringen av forebyggende samtaler generelt – og er ikke imponert over det som har kommet frem om politiets håndtering av Høiby.

KRITISK: Elisabeth Myhre Lie, Førsteemanuensis ved Politihøgskolen. Foto: Privat

Lie forklarer at forebyggende samtaler ikke er regulert og strukturert, slik bekymringssamtaler for unge under 18 år er blitt de senere årene.

– Bekymringssamtaler er lovfestet at politiet kan ta. Forebyggende samtaler fungerer ikke på samme måte, sier hun.

– I motsetning til bekymringssamtalene, er det mer diffust hvem som utfører forebyggende samtaler, og når – samt når samtalerapportene slettes. I tillegg varierer metoden fra politidistrikt til politidistrikt.

Lie mener dette må ryddes opp i.

– Inngripende

Hun mener at forebyggende samtaler fremstår som maktutøvelse.

– Selv om hensikten er velmenende, så er den også inngripende. At politiet ikke ser på det som problematisk, gjør det enda mer problematisk.

Marius Borg Høiby, her etter Vennskapskamp i fotball på Skaugum stadion i 2022. Foto: Lise Åserud / NTB

Frode Larsen, enhetsleder i Oslo politidistrikt, uttalte tidligere denne uken at samtalen «ble vurdert nødvendig fordi politiet har et utvidet ansvar for sikkerheten til kongehuset og kongefamiliens medlemmer».

Politiet bekrefter også at visepolitimesteren var informert om samtalen.

I lydopptakene gir Høiby tydelig uttrykk for at han ikke forstår hvorfor politiet vil snakke med ham.

– Det jeg har hørt fra opptaket, minner lite om den strukturen man har i en bekymringssamtale med en under 18. Dette var noe annet, som går inn i den store haugen man kaller forebyggende samtaler, men som egentlig ikke er noe, mener Lie.

VG har forelagt kritikken for politiet.

– Vi viser til det vi har sagt tidligere i uken generelt om samtaler, og ønsker per nå ikke å kommentere dette ytterligere, skriver Unni Grøndal, pressesjef for Oslo politidistrikt.

– Fremstår uklart

Lie sier at det ikke er uvanlig at politiet tar en forebyggende samtale hvis de ser at noen henger med kriminelle nettverk.

– Men det fremstår uklart hvorfor de gjennomførte. Hva baseres samtalen på? Politiets egen etterretningsinformasjon? Det får ikke vedkommende nødvendigvis innsikt i, og dette har vært kritisert fra forskere.

VG har forsøkt å få en kommentar fra Høibys forsvarer, Øyvind Bratlien.

Kronprinsparet ønsker fortsatt ikke å si noe om saken (artikkelen fortsetter under):

I opptaket blir det også sagt at saken har «gått til topps i politiet i Oslo», og at det er noen fra høyere hold i politiet som ba dem oppsøke ham.

Lie har forståelse for at Høiby fremstår uforstående til hvorfor samtalen finner sted.

– Når det er uklart hva som er bakgrunnen, så skjønner jeg at han lurer. Det er ikke rart hvis man i en slik situasjon spør seg om hvilke rettigheter man har, hva som skjer med det som blir sagt i samtalen – eller hva som skjer om man ikke sier noe.

Kan nekte

Lie opplyser at det er lov til å si nei til forebyggende samtale.

– Men hvor frivillig oppleves det egentlig? Man kan jo engste seg for hva som kan skje om man avviser den? Vil de da de høyne bekymringen sin?

I lydopptaket sier politiet at de tar kontakt med Høiby fordi han «er den han er».

Lie synes imidlertid ikke det fremstår som at Høiby har fått særbehandling fra politiet.

– Men det er uklart, som alt annet.

– Taushetsplikt

Kongehuset er tause, om både den ferske siktelsen om trusler, kroppskrenkelse og skadeverk mot ekskjæresten, samt politiets forebyggende samtale.

Lie synes ikke det er rart om kongehuset ikke ble informert om samtalen.

– Generelt informerer man ikke folk rundt vedkommende. Det handler om taushetsplikt og personvern.

Lie håper at Høibys sak vil sette søkelys på praksisen rundt forebyggende samtaler.

– Kanskje kan dette tydeliggjøre at vi trenger reguleringer. Vi trenger å snakke om metodikk og kompetanse.

Hun etterlyser «et godt system».

– Det er ikke noe spesielt med Marius. Vi må ha et system også for dem som ikke har en kongefamilie bak seg.

<-Eivind Smith

Foto Trond Solberg/VG

Eivind Smith (70), professor i rettsvitenskap ved UiO, sier til VG at det eneste elementet av særbehandling han ser i dette tilfellet, nokså selvsagt følger av at politiet har et særlig ansvar for medlemmene av kongehuset.

– At noen oppe i hierarkiet blir orientert, ville antagelig ha skjedd også hvis det var snakk om for eksempel statsministerens sønn, sier han.

<-Ingvild Bruce

Foto: Privat

Ingvild Bruce (42), førsteamanuensis ved Politihøgskolen, er ekspert på etterretningstjenesters adgang til å overvåke enkeltpersoner for å beskytte nasjonal sikkerhet.

Hun forklarer at de rettslige sidene ved forebyggende samtaler ikke er regulert i loven, utover at politiet har hjemmel til å jobbe forebyggende.

– Etter mitt syn er ikke dette noen form for problematisk særbehandling, sier hun om politiets håndtering av Høiby.

<-Hadja Tajik

Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Justiskomiteen på Stortinget vil ikke uttale seg om Høibys sak.

– Det blir ikke riktig om politikere kommenterer enkeltsaker som er under etterforskning, sier nestleder Hadia Tajik (41) til VG.

– Men på generelt grunnlag vet vi at politiet bruker bekymringssamtaler som verktøy for å forebygge, og bevisstgjøre personer som kan være på vei inn i et farlig miljø.

Les også