Kortversjonen
- FNs sikkerhetsråd er innkalt til krisemøte om det israelske angrepet mot teltleiren i Rafah.
- Minst 45 flyktninger mistet livet i angrepet.
- Norsk Midtøsten-ekspert sier USAs holdning vil være avgjørende.
- USA har foreløpig vært tause om angrepene.
- Kina fordømmer angrepene på sivile.
- Den israelske hæren kaller det en ulykke, mens tragedien vekker massiv fordømmelse verden over.
FNs sikkerhetsråd er tirsdag innkalt til krisemøte, for å drøfte det israelske angrepet søndag, som kostet minst 45 flyktninger livet i Rafah sør i Gaza.
– Det føyer seg inn i en lang rekke av møter og uttalelser internasjonalt som viser at Israel er helt alene i verden, sier Hilde Henriksen Waage til VG.
Midtøsten-eksperten som er professor i historie, tror hastemøtet bak lukkede dører blir en diskusjon som skal tilrettelegge for et resolusjonsforslag
.– En slik resolusjon vil dreie seg om våpenhvile, nødhjelp og forhandlinger. Da vil alt stå og falle på hva USA har tenkt å mene og gjøre.
USA tause
VGs USA-korrespondent er på plass i FN i New York. Her er de 15 medlemslandene
på vei inn til et annet ordinært møte i Sikkerhetsrådet på morgenen lokal tid.USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield vil ikke snakke med VG eller pressen.
– Kan du gi en kommentar på situasjonen i Rafah?
– Vi skal diskutere det denne ettermiddagen, kanskje jeg har noe til dere senere, svarer hun.
USA har foreløpig vært tause om angrepene mot Rafah. Biden-administrasjonen har tidligere omtalt offensiven som «begrenset».
Bakgrunn: Derfor støtter USA Israel
Midtøsten-ekspert Waage sier at USA har pleid å nedlegge veto
mot resolusjonsforslag, men holder det for mer sannsynlig at amerikanerne denne gang avholder seg fra å stemme.– Historisk vil det være oppsiktsvekkende. Men det bør være en naturlig konsekvens av USAs stadig skarpere kritikk av Israel.
Kina: Fordømmer angrepene
Heller ikke Storbritannias ambassadør vil si noe tirsdag. Det vil derimot Kinas ferske FN-ambassadør, Fu Cong.
– Vi fordømmer på det sterkeste angrepene på sivile i Rafah.
Det er Algerie som har bedt om krisemøtet i FNs sikkerhetsråd tirsdag.
– Hva vil Sikkerhetsrådet oppnå i dag?
– Dette er Algeries initiativ, så vi skal følge dem.
Hevder det var en ulykke
Israelernes mål søndag kveld var to Hamas-ledere, som begge ble drept. Men angrepet ledet også til død og lemlestelse, da en teltleir gikk opp i flammer.
Den israelske hæren etterforsker hendelsen. De har meddelt USA at brannen skal ha oppstått da granatsplinter antente en drivstofftank i nærheten.
– Noe gikk dessverre tragisk galt, uttalte Israels statsminister Benjamin Netanyahu mandag om at luftangrepet også rammet mange sivile.
Tragedien i flyktningleiren har utløst massiv fordømmelse verden over.
– Det går etter min mening ikke an å begå den type feil, sier den tidligere spesialutsendingen for FN og Nato-ambassadøren Kai Eide til VG.
Han har vanskelig for å ha tillit til Netanyahus unnskyldning.
– Det er som han forstår at det ikke er annen utvei enn å beklage. Også Israel må ha sett at det var et kompakt angrep mot et åpenbart hjelpeløst mål.
Diplomaten håper FNs sikkerhetsråd kan enes om en fordømmelse.
– Det avhenger av hvor langt USA er villig til å gå.
– Hvor langt tror du?
– Ikke langt nok. Når Israel sier at det var en beklagelig feil, tror jeg amerikanerne vil velge en mer varsom linje, sier Kai Eide.
USA kan i Sikkerhetsrådet legge ned veto mot en resolusjon om Gaza.
– Men kanskje avholder USA seg fra å stemme. Da blir forslaget vedtatt. Og da er Israel forpliktet til å etterfølge forslagets anbefalinger, sier Eide.
FNs sikkerhetsråd
- Sikkerhetsrådets hovedoppgave er å bevare internasjonal fred og sikkerhet og forhindre at det bryter ut væpnet konflikt.
- Lar ikke en konflikt seg løse gjennom forhandlinger, kan Sikkerhetsrådet vedta at FN skal gripe inn ved sanksjoner eller militær makt.
- Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer. Fem er faste – USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike.
- Hver av de faste medlemmene har rett til å legge ned veto – stemme nei – til forslag som rådet diskuterer. Skjer det, blir ikke forslaget vedtatt.
- De øvrige medlemmene er for tiden Algerie, Ecuador, Guyana, Japan, Malta, Mosambik, Sør-Korea, Sierra Leone, Slovenia og Sveits.
Kilde: FN-sambandet
Hva vil USA gjøre?
Hilde Henriksen Waage tror utfallet kan bli at USA er avholdende.
Hun viser til at oppslutningen om Bidens Israel-vennlige politikk er synkende i USA og kan koste ham valgseieren i viktige vippestater.
Les også: Studenter i protestbølge i USA
– Samtidig blir USAs status som stormakt svekket internasjonalt, av at Israel bare viser forakt for alle Bidens krav til operasjonene i Gaza.
Waage viser at USA «til det kjedsommelige» har krevd at Israel ikke skulle gå inn i Rafah, fordi en bakkeoffensiv ikke ville være mulig uten store sivile tap.
– USA har flyttet seg veldig mange hakk i Israel-kritisk retning, sier Waage.
Hun tror disse elementene og den offentlige opinionen mot krigen kan føre til at USA vil sette mer makt bak ordene.
– I det øyeblikk USA bruker sine to virkemidler – våpen og penger – for å presse Israel, vil Israel adlyde. De kan ikke la være, sier Waage.
Et vendepunkt?
VG spør Maria Gabrielsen Jumbert ved fredsforskningsinstituttet Prio om brannen i Rafah kan bli et vendepunkt i krigen i Gaza.
– Flere ting kan tyde på at vi er på vei mot et slags momentum. Men det har vi lurt på et par ganger tidligere også, svarer Prio-forskeren.
Hun minner om beskytningen av palestinere ved en lastebil som delte ut mat og luftangrepet som drepte fem internasjonale hjelpearbeidere.
Mistet sønnen Jacob (33): – Forferdelig
– Det var grusomme angrep som ble bredt fordømt. Israel beklaget hva de kalte tragiske uhell og lovet å etterforske. Men krigen bare fortsatte.
Jumbert peker på flere forhold som kan gjøre utfallet annerledes nå:
- Den internasjonale domstolen ICJ, som er FNs øverste juridiske organ, beordret fredag Israel til å stanse sin militære bakkeoffensiv i Rafah.
- Aktor ved den internasjonale straffedomstolen i Haag har bedt om at statsminister Benjamin Netanyahu pågripes for krigsforbrytelser.
- FN har bedt om en uavhengig gransking av brannen i Rafah.
Utenriksminister Espen Barth Eide kaller Israels bakkeoffensiv i Rafah et klart brudd på folkeretten.
Den israelske hæren mener at angrepet mot Hamas-lederne søndag kveld var legitimt etter folkeretten.
FNs spesialutsending for Midtøsten Tor Wennesland ber Israel etterforske hendelsen, plassere ansvar og beskytte sivile bedre.
– Jeg er dypt bekymret over dødsfallene til så mange kvinner og barn i et område der mennesker har søkt ly, sier den norske FN-utsendingen.
Mer enn en million sivile har flyktet fra Rafah, siden Israel startet sin offensiv sør i Gaza fot to uker siden. 350 000 skal være igjen i byen.
Israel vil utrydde Hamas-krigere som skjuler seg blant sivile i Rafah og frigi israelske gisler som Israel mener blir holdt til fange sør i Gaza.
Ifølge den israelske avisen Haaretz holder Hamas fremdeles 125 gisler etter islamistenes angrep mot Sør-Israel 7. oktober, da 1200 israelere ble drept.
Angrepet utløste den israelske offensiven i Gaza, som hittil har kostet over 36.000 palestinere livet, ifølge det palestinske helsedepartementet.