Kriminelle og etterlyste kjøpte leiligheter hos eiendomsgigant i Dubai – Oljefondet er blant eierne av selskapet

– Tar det på alvor og vil følge opp, sier Norges Bank etter E24-avsløring.

Dubai Marina sett fra helikopter. Foto: Ole Martin Wold

Norges Bank bekrefter til E24 at Statens Pensjonsfond Utland, ofte kalt Oljefondet, eier aksjer i Emaar, den største eiendomsutvikleren i Dubai.

Onsdag fortalte E24 hvordan kriminelle og andre knyttet til narkohandel, hvitvasking, korrupsjon eller mafiavirksomhet fikk kjøpe eiendom i Emaars prosjekter. Nå skal fondets forvaltere ta opp avsløringen med selskapet.

– Vi jobber sammen med de eksterne forvalterne med å sette oss inn i de nye opplysningene og vil vurdere hva vi gjør videre. De tar dette på alvor og vil følge opp med selskapene, svarer kommunikasjonsdirektør i Statens pensjonsfond utland (SPU), Marthe Skaar, til E24.

Emaar er Dubais største eiendomsutvikler og synlig flere steder i emiratet. Foto: Hamad I Mohammad / Reuters / NTB

Ved utgangen av 2023 hadde Oljefondet aksjer i to Emaar-selskaper: Emaar Properties og datterselskapet Emaar Development. Verdien av investeringene var til sammen rundt fire milliarder kroner ved årsskiftet.
Fondet har vært eier i selskapene siden 2010 og 2017. De siste fem årene har aksjekursen i de to selskapene økt med henholdsvis 66 og 89 prosent.

Anklaget for mafiahvitvasking – kjøpte leilighet

I perioden Oljefondet har eid aksjer i Emaar har blant annet kona til den etterlyste kartell-toppen Daniel Kinahan, og en person italiensk politi mener hvitvasker penger for Camorra-mafiaen, fått kjøpe eiendom utviklet av Emaar.

Begge kjøpte eiendommer som ennå ikke var ferdigstilt. Det er da vanlig at kjøperen betaler kjøpesummen i avdrag til utbygger.

Opplysningene om eiendommene kommer fra en lekkasje fra Dubais kartverk som E24 har tilgang til.

Emaar har ikke svart på E24s spørsmål om saken eller hvordan de jobber for sikre at de ikke tar imot penger som stammer fra kriminalitet.

I 2023 solgte Emaar eiendom for i overkant av 100 milliarder kroner, en økning på 15 prosent fra året før, ifølge en pressemelding. Selskapet har blant annet bygget Burj Khalifa, verdens høyeste bygning.

I 2022 utlovet amerikanske myndigheter milliondusør for opplysninger om lederne i Kinahan-kartellet. Her fra en pressekonferanse i 2022 med den irske polititoppen John O'Driscoll. Foto: Niall Carson / Pa Photos

– Noe vi tar svært seriøst

Norges Bank forventer at selskapene de investerer i har klare tiltak for å forhindre hvitvasking av penger, understreker kommunikasjonsdirektør Marthe Skaar.

Nå det gjelder Emaar spesifikt har fondet de siste årene sett på hvordan selskapet følger opp «standarder og prosedyrer som gjør det mulig for bedrifter å identifisere sine kunder og overholde anti-hvitvasking», ifølge Skaar.

– En sentral del av dette er å kunne identifisere opphavet til finansielle midler, regulere andelen kontanter som kan benyttes ved kjøp av eiendom og hvilke banker de godtar at betalinger overføres fra, sier hun.

– Hvis ny informasjon viser at dette ikke er tilstrekkelig fulgt opp er det svært interessant for oss, og noe som vil følges opp i selskapsdialogen.

SJEF: Norges Bank bekrefter at Statens pensjonsfond utland er investert i Emaar. På bildet er fondets leder Nicolai Tangen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Vil avsløringene få noen konsekvenser for investeringene i Emaar?

– Det er for tidlig å si, men informasjonen som fremkommer i denne lekkasjen, er noe vi tar svært seriøst. Vi har derfor valgt å dele informasjonen med Etikkrådet, skriver Skaar.

Etikkrådet er oppnevnt av Finansdepartementet og kan vurdere om selskaper bør utelukkes fra fondet.

Det kan skje dersom det er risiko for at et selskap medvirker til grov økonomisk kriminalitet eller «andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer», ifølge retningslinjene.

Kan ha tjent på kriminalitet

Jusprofessor Jon Petter Rui ved det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen sier til E24 at avsløringen viser at Statens pensjonsfond utland kan ha tjent penger på kriminell virksomhet i årevis, ved å få utbytte av investeringene i Emaar.

– Hvis leilighetene er betalt med penger som stammer fra kriminalitet, vil jo den som får utbytte fra salget motta penger fra kriminalitet. Pengene blir ikke «hvite» av å gå gjennom et selskap, som så utbetaler utbytte til fondet med midler som stammer fra kriminalitet, sier Rui til E24.

Rui er en av Norges ledende fagfolk på temaet hvitvasking. Han understreker at fordi fondet fortsatt er investert i Emaar er risikoen fortsatt til stede.

E24 har bedt Emaar om en kommentar til Ruis uttalelser, men har ikke fått svar.

Jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitet i Bergen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Ønsker å påvirke selskapene

I et svar til E24 understreker Skaar i Norges Bank at Emaar er i fondets referanseindeks, som Finansdepartementet har bedt dem følge.

– I dette konkrete tilfellet er det gjort løpende vurderinger av risiko knyttet til sosiale forhold og god forretningsskikk, skriver Skaar.

– Vi har klare forventninger til selskapene om hvordan de jobber med antikorrupsjon og ansvarlig forretningspraksis, inkludert risiko for hvitvasking, og at de rapporterer om sine systemer og retningslinjer for å forebygge og forhindre dette. Vi er en langsiktig investor som ønsker å påvirke selskapene i riktig retning, skriver Skaar.

Hun legger til at fondet jobber sammen med eksterne forvaltere for å sette seg inn i de nye opplysningene, og vurdere hva de skal gjøre videre.

– De tar dette på alvor og vil følge opp med selskapene. De har allerede et fokus på å følge opp hvilke kontrollfunksjoner som er pålagt banker og for eiendomstransaksjoner i markedet, og hvordan dette utvikler seg videre, skriver hun