Kriminelle gjenger tjener enorme summer på økonomisk kriminalitet

5 months ago 151

Kortversjonen

Kriminelle svindler staten for milliarder hvert år ved å utgi seg for å være vanlige bedrifter og ansatte.
Politiet omorganiserer for å bedre etterforske organisert økonomisk kriminalitet.
Nytt samarbeid mellom Skatteetaten, politiet og finansnæringen har stoppet 200 lånebedragerier på kort tid.

– Kriminaliteten har utviklet seg. Vi ser at tyngre kriminelle aktører og nettverk flytter seg mer over fra tradisjonell narkotikavirksomhet, til å utøve alvorlig og avansert økonomisk kriminalitet som også er en trussel mot velferdssystemet vårt. De blir multikriminelle og henter profitt der det er penger å hente, advarer Grete Lien Metlid til VG.

Hun er leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt og har nylig omorganisert enheten hun leder.

– Vi skal i større grad følge pengene i den organiserte kriminaliteten. Derfor har vi slått sammen seksjon for organisert kriminalitet og seksjon for finans- og spesialetterforskning, der vi også har opprettet et eget avsnitt for finansiell cyberkriminalitet, sier Metlid.

<-Grete Lien Metlid, Oslo politidistrikt

Utnytter systemet

For dårlige kontrollrutiner i tillitsbaserte systemer hos Skatteetaten og Nav, fører til at pengene renner ut.

Først oppretter de kriminelle et aksjeselskap og registrerer det i Brønnøysundregistrene. Deretter manipulerer de regnskap, lønn, skatt og momsrapporter til Skatteetaten, gjennom A-meldingen og mva-meldingen.

– Vi har lagt opp til et tillitsbasert samfunn med den type løsninger og egenfastsetting av inntekter og utgifter. Det gir noen muligheter for de som ikke vil handle rett, sier sjefen for skattekrim, Erik Nilsen til VG.

<-Erik Nilsen, avdelingsdirektør skattekrim

Etterregistrerer feilaktig lønn

Myndighetenes rause coronaordninger ble utnyttet på denne måten.

Oppskriften er enkel: Først «ansettes» en person i et selskap uten å nødvendigvis ha reell drift. Ved noen tastetrykk i A-meldingen kan den ansvarlige etterregistrere en hvilken som helst lønn, flere år tilbake i tid, uten at noen nødvendigvis oppdager at arbeidsforholdet ikke er reelt.

Like enkelt kan de manipulere egne regnskapstall som rapporteres til Brønnøysundregistrene.

– Det er risiko for at Nav betaler ut stønader, Skatteetaten med momsrefusjoner og bankene betaler ut lån på bakgrunn av disse opplysningene, sier Erik Nilsen fra Skattekrim til VG.

Nav alene regner med at de svindles og bedras for minst fem milliarder kroner i året. Trolig er tallet mye høyere, ifølge dere siste totalanslag fra 2019.

Automatisert godkjenning

SBL-bedragerier er en måte de kriminelle utnytter dette tillitsbaserte systemet på. En uriktig etterregistrert lønn blir automatisk brukt av bankene for å innvilge og utbetale lån.

Når lånet er utbetalt, kan den ansvarlig for selskapet logge seg inn på A-meldingen og slette alle lønnsopplysninger om den ansatte. På denne måten utløses det heller ingen skatteplikt for den ansatte i etterkant.

Tips oss!

VG er avhengig av gode tips fra våre lesere. Ta kontakt med VG på e-post her eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til 92088655.

Avslørt gjennom nytt samarbeid

– Tidligere ville politiet ha jobbet separat med etterforskning av slike saker, mens nå er det et mer proaktivt samarbeid for å forebygge og avskrekke kriminelle handlinger, sier Metlid.

Nå jobber de smartere.

– Gjennom dette samarbeidet med Skatteetaten, så har vi på kort tid stoppet over 200 slike SBL-lånebedragerier, sier Metlid til VG.

Politiet har det siste året fått fortløpende melding fra Skatteetaten når de har sett mistenkelige lønnskorrigeringer i A-meldingen.

– Gammel praksis var at Skattekrim undersøkte slike raske etterregistreringer ferdig hos oss, før vi anmeldte saken til politiet. Det nye er at vi deler våre funn raskt med politiet, sier Nilsen.

Så kan politiet, ved å jobbe forebyggende med saken, dele informasjonen videre til bankene og finansnæringen.

– Og dermed forebygger vi kriminell aktivitet ved at en betydelig mengde av disse lånene ikke blir utbetalt, forteller Metlid.

Etterlyser tiltak

Arbeidet med SBL-bedrageriene har vist at etatene kan samarbeide og dele informasjon raskt når det gjelder. Det ønsker hun mer av.

– Informasjonsdelingen er viktig også for å se det store bildet og er med i bekjempelse av de kriminelle nettverkene, sier Metlid.

Hun mener de kriminelle gjengene i Oslo, helt ned på bydelsnivå, vil kunne bli påvirket av det nye samarbeidet.

Erfaringene så langt har vist at informasjonsdelingen kan identifisere kriminelle mønstre og trender og har satt politiet i stand til å raskere respondere på kriminell aktivitet.

– Vi må samhandle. Vi løser ikke alle problemene alene, avslutter Metlid.

Read Entire Article