Krever full renvasking i dopingsaken: Dato ble endret – prøven sto fire døgn i privat kjøleskap

– Det har vært veldig tøft. Det har vært skummelt. Men jeg er positivt overrasket over den enorme støtten jeg har fått, sier Stian Angermund (37).

Det er drøyt fire måneder siden sist han tok imot NRK på besøk for å avsløre en hemmelighet.

Etter å ha vunnet fjelløpet Orsières-Champex-Chamonix 31. august i fjor, avla han en dopingprøve som var positiv på det forbudte stoffet chlortalidone. En vanndrivende blodtrykksmedisin som kan brukes til å kamuflere andre forbudte stoffer.

– Jeg er redd. Jeg blir anklaget for noe jeg vet jeg ikke har gjort, sa tobarnsfaren i intervjuet som fant sted 8. februar og ble publisert på NRK to dager senere.

Forventer å slippe straff

Nå venter han på en avgjørelse i saken. En avgjørelse han føler burde kommet for lenge siden.

I månedene som har gått, har 37-åringen gjort en omfattende jobb for å finne en forklaring på hvordan det forbudte stoffet kan ha havnet i urinprøven Det franske antidopingbyrået (AFLD) mener er hans.

Han har også forsøkt å få klarhet i om den positive prøven i det hele tatt er hans.

NRK har fått innsyn i materialet Angermund har sendt inn og dialogen med AFLD.

Basert på dette materialet er mannen med fire VM-gull helt tydelig på hvilket utfall han forventer:

– Jeg forventer å ikke få noen straff i det hele tatt. At de lar meg gå uten noen straff.

– Vi mener Stian har framskaffet nok dokumentasjon i denne saken til å vise at hans prøveresultat er et resultat av kontaminasjon. Det vil si noe han har fått i seg helt uten viten eller vilje. Det bør jo gi et resultat på «no fault» for Stian, helt åpenbart, som vi ser det, sier advokat Andreas Messelt Ekker til NRK.

Prøven sto i privat kjøleskap

I et brev Ekker sendte til AFLD 24. april, argumenterer advokaten dessuten for at hele saken uavhengig av det bør erklæres ugyldig og henlegges.

I brevet pekes det på to punkter som Ekker mener er brudd på «chain of custody» – de formelle retningslinjene for håndtering av dopingprøver.

For det første henviser han til at dopingprøven ble oppbevart i dopingkontrollørens private kjøleskap i fire døgn, fra 31. august til 4. september, før den ble sendt videre til et laboratorium for analyse.

«Vi har ingen mulighet til å vite hvem som hadde tilgang til prøvene i løpet av dagene de sto i hans kjøleskap, og hva som potensielt kan ha vært gjort med dem ved et uhell eller på annen måte», argumenterer Ekker, og konkluderer:

«Dette er ikke et transportsystem som beskytter prøvens integritet, identitet og sikkerhet».

AFLD forsvarer imidlertid prøvehåndteringen i et brev til Angermund. De viser til at dopingkontrolløren er under ed, og at vedkommende har garantert at forseglingen på prøven ikke har vært brutt.

«Forholdene som de forseglede prøvene ble transportert og lagret under, er helt forskriftsmessige og kan ikke på noen måte ha påvirket prøvens integritet», skriver de.

– Jeg syns i hvert fall ikke dette er rettssikkerhet i det hele tatt. Jeg syns det er under enhver kritikk, sier Angermund til NRK.

Ekspert: Dato ble endret

Det andre Ekker påpeker i brevet til AFLD, er at den håndskrevne datoen på skjemaet for overføring av prøven til laboratoriet er endret fra 31.08.2023 til 04.09.2023.

En kopi av skjemaet er gransket av den anerkjente britiske håndskriftsanalytikeren Ruth Meyrs, som konkluderer på følgende måte:

«Etter min oppfatning har tallene det stilles spørsmål ved på 'Overføring til laboratorium'-skjemaet blitt endret av samme hånd, slik jeg vurderer det ut fra kopien».

«Gitt denne vurderingen, at 31.08.2023 ble endret til 04.09.2023, må man spørre hvorfor dette ble endret på skjemaet, og hvorfor (navnet på kontrolløren) ikke informerte AFLD om dette på noen måte. (...)», skriver Ekker i sitt brev.

I brevet nevner også advokat Ekker at testdatoen i ett av dokumentene fra prøveanalysen feilaktig var satt til 11. mai 2023, og hevder at testrapportene fra A- og B-analysen av prøven viser forskjeller i ph-nivå og testmetoder.

Ekkers konklusjon er at regelverket «uten tvil» er brutt, og konkluderer:

«Denne saken bør erklæres ugyldig».

AFLD avviser regelbrudd

NRK har konfrontert AFLD med dette, og andre faktaopplysninger og synspunkter som kommer fram i denne artikkelen.

Dette er svaret:

«Siden Angermund ble informert om det uønskede analytiske funnet fra antidopingprøven, har han utfordret flere punkter i prosedyren. Han har all rett til å gjøre det i sitt forsvar, men AFLD svarer på spørsmålene hans, og disse påstandene er ikke bevist for AFLD på dette stadiet.

I motsetning til idrettsutøvere er AFLD bundet av personvernhensyn i pågående saker, og kommuniserer derfor ikke om spesifikke saker. AFLD har kun rett til å si at ‘chain of custody’ etter nøye kontroller ikke ble brutt, og at prosessen var i henhold til antidopingreglene.»

Fikk ikke DNA-test

Da Stian Angermund ble oppmerksom på at prøven hadde stått fire dager i et privat kjøleskap, ba han om en DNA-test av prøven – for å kunne være helt sikker på at det faktisk var hans urin som ble sendt til analyse.

Ønsket ble avslått.

– Jeg fikk svar om at det kunne jeg ikke få, fordi jeg hadde signert dette dokumentet underveis i dopingkontrollen som gjør at jeg godkjenner hele prosedyren, sier Angermund.

– Men jeg godkjente ikke at dette skulle stå i et privat kjøleskap.

– Hva syns du det sier om utøverens rettssikkerhet at man ikke engang kan få en bekreftelse på at det er din prøve som er blitt analysert?

– Jeg syns det ikke er sikkert i det hele tatt. Det gjør at jeg også mister tillit til antidopingarbeidet, sier Angermund.

AFLD valgte denne gangen å ikke svare på NRKs spørsmål om hvorfor Angermunds søknad ble avslått. Allerede 8. februar ga imidlertid AFLD følgende svar til NRK på spørsmål om DNA-testing av dopingprøver på generelt grunnlag:

«Genetisk testing av antidopingprøver er ikke nødvendig, og det er heller ikke en del av WADA-standarden for testing, gitt testprosessens robusthet: innsamling av vannlating under direkte observasjon av en edsvoren dopingkontrollør, distribusjon av prøven og forsegling av flaskene av utøveren.»

Fant ingen spor i hår og negler

Med ønske om DNA-test av dopingprøven avslått, reiste Angermund i stedet til professor Pascal Kintz i Strasbourg. Kintz er spesialist på å identifisere spor av medisiner i brysthår og tånegler.

NRK har fått tilgang på testrapporten. Ifølge den kan man finne spor av medisinbruk ifra fire til åtte måneder i brysthår og fra åtte til 12 måneder i tånegler.

Det ble ikke gjort funn av chlortalidone i Angermunds prøver.

«Resultatene (...) viser at Stian Angermund ikke har blitt eksponert for chlortalidone på et nivå som samsvarer med terapeutisk bruk», konkluderer Kintz.

Professoren påpeker at Angermunds prøve dermed mest sannsynlig er forurenset.

Denne forurensningen har Angermund prøvd å finne kilden til. Medisiner og kosttilskudd som tilhørte samboeren har vært til analyse. Det samme har alt av sportsernæring Angermund selv benytter.

Ingen av produktene inneholdt spor av det forbudte stoffet.

– Enormt lang tid

Angermund kontaktet også arrangørene av løpet for å få en oversikt over mat- og drikkeprodukter som ble delt ut på matstasjonene. Oversikten han fikk var ikke spesifikk nok til at det var mulig å få gjort relevante tester. NRK har fått tilgang til korrespondansen.

Hotellet Angermund bodde på har heller ikke kunnet bidra til å finne kilden, ut over å opplyse at ingen av de ansatte brukte den aktuelle medisinen. NRK har også fått tilgang til denne korrespondansen.

Dermed sitter Stian Angermund fortsatt hjemme i Bergen uten noen forklaring på hvorfor han avla en positiv dopingprøve, men like tydelig på at han ikke med viten og vilje har tatt det forbudte stoffet.

Angermund mener Det franske antidopingbyrået må ta sin del av ansvaret for at han ikke har klart å finne kilden, i den forstand at det tok nøyaktig 50 dager fra han avla prøven til han ble gjort kjent med det positive funnet.

– Det syns jeg er enormt lang tid. For det gjør også at det er enormt vanskelig å etterforske hele saken for å finne ut av dette her, sier han.

Varsler anke

Overfor NRK forklarer AFLD tidsbruken med forberedelsene til det nært forestående sommer-OL i Paris:

«Forsinkelsen fra det franske antidopinglaboratoriet, som sendte prøvesvaret til AFLD 6. oktober 2023, skyldes dets høye aktivitetsnivå i perioden før OL og etter flytting noen uker tidligere fra den forrige lokaliseringen. Da AFLD ble informert, sendte det juridiske teamet den første korrespondansen til Angermund innen 14 dager, som er en vanlig frist. For den juridiske delen av prosessen er varigheten vanlig for en så kompleks sak, og før det avgjøres, ønsker AFLD å gi utøveren tid til å legge fram bevisene sine.»

Nå krever altså Stian Angermund at saken mot ham blir droppet på formelt grunnlag. Uavhengig av det, mener han at han har bevist at han er uskyldig.

Derfor er han også klar på at enhver annen dom enn full frifinnelse vil bli anket, om nødvendig til Idrettens Voldgiftsrett (CAS).

– Jeg er en ren utøver, og da skal jeg ikke straffes for noe jeg ikke har gjort, sier Stian Angermund.

Straffen for utøvere som er blitt funnet skyldig i bruk av chlortalidone, varierer fra advarsel til fire års utestengelse.

Angermund har vært frivillig suspendert siden oktober, men er tydelig på at han vil anke selv om en dom eventuelt vil innebære at han i teorien allerede er ferdig med soningen.