Kreft­forskning gav flere kvinner muligheten til å bli gravide

Sigrunn Landa var 31-år og nygift, da hun plutselig fikk brystkreft.

Det ene brystet ble fjernet og hun måtte starte på en hormonbehandling som skulle vare til hun passerte 40 år.

Drømmen om å få en familie med barn hang i en tynn tråd.

– I starten skjønner du ikke så mye, du skal i gang med cellegift og alt dette her. Så begynner det å gå opp for deg hvor langvarig kreftbehandlingen er. Da var det plutselig ikke så mye håp.

En internasjonal studie, der en norsk overlege har bidratt, skulle endre dette.

Håp i stor studie

Anne Sætersdal jobber som brystkreft overlege på Radiumhospitalet.

For sju år siden fikk hun Norge med i et internasjonalt brystkreftprosjekt.

25 norske kvinner har vært med så langt. Disse kvinnene er en del av et større internasjonalt prosjekt, der 20 land fra fire kontinenter er involvert.

– Sigrunn var den første pasienten som ble henvist for deltagelse i denne studien i Norge, forteller Sætersdal.

– Fordi det var en studie vi visste skulle starte, så var det mange leger rundt om i Norge som ventet på oppstarten av studien. Hennes behandlende lege i Stavanger var veldig rask med å henvise henne.

Vanligste kreftform

Hvert år får over 4.000 kvinner brystkreft i Norge. Litt under 200 av disse er under 39 år, viser tall fra Kreftregisteret.

Etter 2021 har antallet kvinner som får brystkreft i alderen 25 til 34 år økt litt.

For aldersgruppen 35–39 år var toppen i 2022, mens det deretter har ligget stabilt.

Mange kvinner må gå på hormonbehandling i fem til ti år etter at den første kreftbehandlingen er over.

For disse kvinnene blir det å få barn i sin fruktbare periode er nesten umulig, sier Sætersdal.

– Vi har lenge ønsket å finne ut om det ville være trygt å gjøre et avbrudd i hormonbehandlinga i inntil to år for å få barn.

I starten av studien visste ikke forskerne om det var trygt å stanse hormonbehandlingen, det var det de ville teste ut sammen med kvinnene som ønsket barn.

– Vi må være ærlige som leger og fortelle om de eventuelle risikoene pasientene tar. Pasientene måtte jo ha et uttalt ønske om å bli gravid og få barn.

Ble med i studien

Sigrunn fikk bli med i den internasjonale studien. Det betydde at hun stanset all hormonbehandling. Hun ble gravid og fødte sønnen Karl.

– Første gang jeg hadde Karl på brystet, tenkte jeg; går det an å være så fin?

Karl krøp opp til mamma Sigrunns ene bryst, og fant melk.

– Han kikket på meg, han løfta nakken og var veldig sterk, husker jeg. Det var jo en helt fantastisk opplevelse.

Sigrunn Landa har hatt to opphold i hormonbehandlingen og fått to barn.

Håp for flere

Studien som Anna Sætersdal leder i Norge er en del av en internasjonal studie der over 500 kvinner, med brystkreft, over hele verden er med.

Studien viser så langt at unge kvinner som har hatt brystkreft trygt kan ta pause i hormonbehandlingen for å få barn.

Studien som overlege Anna Sætersdal leder i Norge har gitt håp til 25 norske kvinner så langt. Disse har fått 28 babyer de siste sju årene.

Karl var den andre babyen som ble født på grunn av studien og hun husker godt da hun holdt ham i armene.

– Det var helt fantastisk. Man blir lettrørt. Jeg har sagt til kvinnene at jeg gjerne vil hilse på barnet. Og det har selvfølgelig også vært en stor glede for meg å se lykken hos foreldrene, sier overlegen.

– Veldig viktig forskning

I Norge er det Rosa sløyfeaksjonen, som Kreftforeningen og Brystkreftforeningen står bak, som har gitt økonomisk støtte til studien.

I oktober er det Kreftforeningens brystkreftmåned og Rosa sløyfe-aksjon.

Kreftforeningens generalsekretær, Ingrid Stenstadvold Ross sier de er stolte av å ha bidratt til studien.

– Tenk at lille Karl finnes, takket være forskning! Jeg blir varm om hjertet. Dette viser hvor utrolig mye forskning betyr for kvinner som rammes av brystkreft.

Hun sier også at forskning gjør at flere overlever kreft.

– Vi er også opptatt av at livet etter brystkreft skal være godt. Sigrunn er et godt eksempel på det. Hennes historie gir håp til andre brystkreftrammede som drømmer om å bli mamma.

Pasientene som er med i studien skal følges opp i ti år. Den første analysen sier at det så langt er trygt å stanse hormonbehandlingen. Den neste analysen kommer neste år.

Resultatene skal presenteres neste høst, på en europeisk kreftkonferanse som heter ESMO.

Sigrunn håper mange andre kvinner i fremtiden får oppleve det samme som henne.

– Det er jo et håp om at selv om du blir syk, så skal ikke det styre resten av livet ditt. Det skal ikke være det som setter premisser. Du kan starte familie. Det går godt. Ting kan også gå veldig, veldig bra.