Koster de nye kostrådene mer enn de smaker?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning - les mer.

Ifølge forsker Klaus Mittenzweis beregninger ville det kanskje vært bedre for samfunnet under ett å la være å følge kostrådene. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

Kostnaden ved å «tvinge» befolkningen over i et nytt kosthold kan være større enn gevinsten av forbedret folkehelse, viser fersk analyse. 

Mindre rødt kjøtt og mer plantebasert mat. Det er to sentrale punkter i kostrådene norske myndigheter presenterte i august. 

Begrunnelsen for å innføre de nye rådene er matvarenes effekt på helsa. Samtidig er matproduksjonens miljømessige bærekraft også omtalt.

Arbeidet med de nye kostrådene har møtt motstand fra politisk hold, jordbruksnæringen og enkelte forskere. Den har vart helt siden en ekspertgruppe som Nordisk Ministerråd hadde nedsatt, la fram anbefalingene som de nye kostrådene er basert på. 

Kritikken skyldes særlig at det er lagt for lite vekt på naturen som en fornybar ressurs for mennesker. 

De mener også at de positive sidene jordbruket bidrar med, er for lite vektlagt. Det kan for eksempel være åpent kulturlandskap, biologisk mangfold og levende bygder.

Tallfestet hvordan kostrådene påvirker

Så hva betyr det for samfunnsøkonomien at den norske befolkningen følger nye kostråd? 

Dette har forskere fra Ruralis, Menon Senter for Miljø- og Ressursøkonomi og Statistisk sentralbyrå analysert. 

De har tallfestet hvordan de nye kostrådene påvirker det de kaller velferd i matsektoren. Dette består av den økonomiske gevinsten for bonden og andre aktører i verdikjeden for mat. Det er også verdien forbrukerne oppnår ved å betale mindre for maten enn de kunne vært villige til å betale. 

Forskerne har også satt tall på såkalte helseeffekter og økosystemtjenester levert av jordbruket. 

Med økosystemer menes de verdiene jordbruket bidrar med. Det inkluderer også negative sider som utslipp av klimagasser og avrenning av næringsstoffer. Avrenning fører for eksempel til forurensning av Oslofjorden.

Alt dette har de så sammenlignet med å videreføre dagens kosthold og jordbrukspolitikk.

Viktig endring for norsk jordbruk

Forskerne har lagt vekt på de rådene der endringen fra gamle til nye kostråd er stor og derfor viktig for norsk jordbruk: rødt kjøtt, meieriprodukter og frukt og grønt.

– Hvis vi legger sammen alle de effektene vi har verdsatt, som velferd i matsektoren, helseeffekter og økosystemtjenester, blir sluttsummen trolig negativ. Det betyr at det ville vært bedre for samfunnet under ett å la være å følge kostrådene. Sluttsummen er imidlertid usikker og avhengig av hvordan vi verdsetter de ulike effektene.

Det forteller seniorforsker Klaus Mittenzwei i Ruralis.

Mest usikkerhet er det knyttet til størrelsen av helsegevinsten. Det er gevinsten målt i penger av at folk får flere gode leveår ved å endre kostholdet i tråd med kostrådene.  

Det er også usikkerhet ved det forskerne kaller tapt konsumentvelferd.  Konsumentvelferd uttrykker verdien av at forbrukere betaler mindre for maten enn de egentlig er villige til.

Må tvinges til å spise annerledes

Forskerne forutsetter her at befolkningen ikke endrer preferansene sine. De kan for eksempel fortsatt foretrekke å spise mye kjøtt selv om myndighetene anbefaler å spise mindre. 

Derfor må de tvinges over i et nytt spisemønster gjennom reguleringer eller økonomiske virkemidler. 

I så fall vil helsegevinsten av at befolkningen følger kostrådene, være mindre enn størrelsen på tapet av konsumentvelferd.

Forenklet sagt er tapt konsumentvelferd din frustrasjon over at matvareprisene går opp. For å oppnå kostrådene settes matvareprisene i analysen så høyt at du ikke lenger kan eller vil kjøpe like mye kjøtt som før. 

Men det synes du er dumt, og dette måles som tap av konsumentvelferd.

Velferd og folkehelse bestemmer

– Det er først og fremst konsumentenes velferd og effekten på folkehelsen som bestemmer om samfunnsverdien blir positiv eller negativ. Endringene i jordbruket er av mindre betydning relativt sett, sier Mittenzwei.

Han forklarer at tapet av areal som går ut av drift og forringet biologisk mangfold, delvis oppveies av gevinsten fra reduserte utslipp av klimagasser. Slik blir nettoeffekten for samfunnet liten. 

Analysen tyder samlet sett på at den samfunnsøkonomiske verdien blir negativ. Det gjelder uansett om vi følger gamle eller nye kostråd. Den negative verdien øker dess lenger vi beveger oss bort fra dagens kosthold. 

Forskerne presiserer at det gjelder bare hvis forutsetningene deres er riktige. 

Hvis vi forutsetter noe annet, kan samfunnsverdien bli null eller positiv. Det kan for eksempel være ved at forbrukerne er mer prisfølsomme.

– Det beste myndighetene kan gjøre for å oppnå positiv samfunnsøkonomisk verdi av å følge kostråd, er kanskje å påvirke folks atferd gjennom informasjons- og holdningskampanjer. De kan også bidra til bedre merking av usunn mat, sier Mittenzwei.

Han tror det også kan tenkes at stadig bedre kjøtterstatninger og laboratorie-kjøtt kommer til å endre folks matvaner i retning av de nye kostrådene.

Klimaavgifter påvirker hva du gjør, ikke hva du foretrekker

Han har mindre tro på klimaavgifter på matvarer som et virkemiddel til å påvirke hva folk skal velge. Selv om forbruket vil være mer i tråd med kostrådene, vil det ikke nødvendigvis endre hva folk egentlig foretrekker å spise. 

I så fall vil ikke et nytt spisemønster påvirke velferdstapet.

– Den økte avgiften på kjøtt gjør ikke at du liker det dårligere. Du bare spiser mindre av det og er sur fordi prisen har økt. Derfor har en avgift på kjøtt liten innvirkning på din forkjærlighet for kjøtt, sier Mittenzwei.

Han forklarer at hvis myndighetene bruker holdningskampanjer til å overbevise deg om at det er veldig ugunstig å spise mye kjøtt, ville du fått mindre lyst på kjøtt. Det var dette de gjorde med tobakk.

– Da er det ikke lenger nødvendig å sette opp prisen fordi du uansett ikke vil spise like mye kjøtt som før, sier han.

Usikkerheten i analysen gir behov for videre arbeid. Dette gjelder særlig estimering av systemer for etterspørsel etter matvarer og effekten av bedret helse.

– Det vil også være interessant å vite i hvilken grad vi som konsumenter har tilstrekkelig kunnskap om og, i så fall, tar hensyn til de negative helseeffektene av eget kosthold, sier Mittenzwei.

Referanse:

Klaus Mittenzwei mfl.: Negativ samfunnsøkonomisk effekt av nye kostråd? Samfunnsøkonomen, 2024.