Vestkantstil på et bergensparty fungerer ekstra dårlig når teknikken svikter.
lørdag 24. august kl. 18:50Konsert: Roc Boyz, Feelings
Koengen Bergen
Publikum: ca. 3000
Roc Boyz er tydelig sjokkert over flere tusen regnponchoer foran den største Feelings-scenen.
«Bergen! Her står dere, i stormen! Jeg hadde faen ikke møtt opp selv engang!».
Altså, dette er barna til de som var på monsunen av en Bruce Springsteen-konsert for en måned siden.
Uansett. Å navigere i alle Bærum- og Askerbandene som har ramlet ut av russebusser de siste årene kan være utfordrende. Folk flest vil ha problemer med å skille Roc Boyz fra Ballinciaga, Beathoven, Bausa, Golfklubb, Tigergutt 101, Metropolen, Søte og rare gutter. For å nevne noen.
Slik har denne musikken oppnådd det ungdomskultur skal: Være for de unge.
Roc Boyz har dessuten klart å gjøre seg «kontroversielle» og ‹farlige» gjennom krangling med arrangører, et sceneshow som noen ganger har inkludert porno, og utdeling av bandmerchen kokainsnifferør.
Dette nikkes til i Bergen, men utnyttes ikke til å gjøre showet hverken smartere eller mer konsistent.
Åpneren «Wreckonize» sliter med lyden. Som i at alt som går gjennom mikrofonene vrenger seg (uten det som er singback). Noe som ikke løser seg før rundt «Creem», bangeren som stjeler akkurat litt for lite av «Seven Nation Army» til at Jack White ville brydd seg.
Guttene ser ut til å ha møtt opp i det de hadde på seg da de sto opp, og videoene bak dem består av live droneflyging i møte med synkroniserte musikkvideoer.
MUL har på Brann-drakt for anledningen, og håper at den medvirker at det blir noe på ham i kveld. Responsen er ikke like overstrømmende som han hadde forventet, for Opel-jakken kommer fort på igjen.
Publikum burde fått terningkast atten for oppmøte og energinivå. Spesielt på den kaotiske avslutteren «Sett deg ned», gir de et enormt trøkk som ikke skulle vært mulig så tidlig på en lørdag ettermiddag i storm. Uten at bærumsguttene gjør noe annet enn å forsvinne fra scenen etterpå.
Ettermiddagens labreste respons kommer på den egentlig ganske streite poplåten «Working». Den største kommer rett etter, på «Cocaina». Langt fra er den eneste Roc Bozy-låten om kokain. I et slags kulturhistorisk perspektiv, trioens svar på Jokke og Valentinernes «Øl».
Uten sammenligning for øvrig. Alle vet hvorfor Jokke drakk, men ingen skjønner helt hvorfor Roc Boyz bruker så mye hvitt pulver.
Denne gjengen har muligens ambisjoner om å bli Bærums Beastie Boys, men klarer ikke å skrive varierte nok tekster. De siste låtene deres, som samarbeidet med Jireel på «Tenk Inne», antyder riktignok at det kan bli mer substans her enn man først skulle tro.
Denne dyvåte Bergens-ettermiddagen er de mer NRK Super-versjonen av «Exit» sesong 3.