Konfliktrådet: Viktig verktøy mot barnekriminalitet står nesten ubrukt

Samtidig som det er stadig mer bekymring for at barnekriminaliteten i Oslo øker og blir mer brutal, finnes det et verktøy hovedstaden nesten ikke bruker.

Konfliktrådet brukes flittig mange andre steder i landet, men i Oslo får avdelingen nesten ikke saker inn.

– Vi har kapasitet til å ta imot mange flere enn i dag, sier leder av Konfliktrådet Oslo Katinka Hartmann.

Sør-Vest fikk 335 saker,
Oslo fikk 31 saker

Konfliktrådet er et statlig organ som hjelper til med dialog og mekling i konflikter – også for barn under 15 år.

I Sør-Vest fikk konfliktrådet i fjor 335 saker om barn under 15 år til mekling, mens konfliktrådet i Trøndelag fikk 156 saker og over 300 barn fikk hjelp.

Men i hele 2023 fikk kontoret i Oslo kun 31 slike saker.

– Det er altfor lite, sier Hartmann.

Sjekk tallene fra i år i alle distriktene lenger ned i saken.

– Politiet bør bruke oss mer

Når et barn under 15 år begår en kriminell handling må politiet henlegge saken fordi barnet er under den kriminelle lavalderen.

– Så for de ungdommene har ikke politiet noe særlig virkemidler, sier hun.

Men dét har Konfliktrådet.

– Konfliktrådet er en trygg møteplass for barn under 15 år som er i konflikt.

Her kan barn som har begått lovbrudd møte den de har noe uoppgjort med og de må ta ansvar for handlingene sine.

– Hos oss kan de få hjelp til å snakke sammen, og å bearbeide det vonde de har vært gjennom. Vi har meklere som er gode på å få folk til å snakke sammen.

Samtidig får de fornærmede svar på spørsmålene de sitter med, mener hun.

– De kan også i større grad få tilbake tryggheten gjennom å møte den andre og snakke ut om det som har hendt.

Høye skuldre og lite tillit

Konfliktrådet i Oslo mener mange unge som har vært utsatt for vold og krenkelser ofte blir redde.

– Da er terskelen mye lavere for å selv ta med seg en kniv ut eller å begå annen kriminalitet senere. Så å få snakket ut i trygge rammer tidlig er veldig lurt, sier Hartmann.

Hun mener at de ser store resultater i de sakene de behandler i Oslo.

– Barna kommer inn med høye skuldre og lite tillit til hverandre, og går ut av møtene våre med en mye større tro på at det skal gå an å omgås hverandre i fremtiden. Vi ser dette daglig.

Hos Konfliktrådet er en vanlig fremgangsmåte at barna sammen må finne veien videre.

– Det kan være noe så enkelt som på forhånd å avtale hva de skal gjøre når de neste gang møter hverandre på gaten, sier Hartmann.

– Vi lærer opp politiet

– Det er veldig sjeldent at barn som har vært til mekling hos oss kommer tilbake til oss i en ny sak. Og det vet politiet, sier leder for Konfliktrådet i Sør-Vest, Kirsten Borsheim.

Konfliktrådet i Sør-Vest har hatt et årelangt samarbeid med dem hvor de deler resultatene.

Borsheim tror én av grunnene til at politiet velger å sende så mange saker til dem er fordi de vet at det fungerer.

– Det er en god tradisjon for at politiet her sender saker med barn under 15 år til oss.

Også i Trøndelag har de samarbeidet tett og lenge med politiet.

– Vi lærer opp politiet i hvordan de melder sakene til oss, så de blir gode på å sende dem uten mye plunder og heft, sier leder i Konfliktrådet Trøndelag, Iren Sørfjordmo.

Fordi det stadig er nye og unge politifolk i jobben må de hele tiden passe på at politibetjentene kjenner til konfliktrådet og hvordan de bruker dem, understreker hun.

– Vi har en langsiktig plan med politiet.

Mål om å få opp tallene for Oslo

Men i Oslo er det annerledes.

– Politiet sier de mottar flere saker som omhandler barn, samtidig får ikke vi mange flere saker til konfliktrådet fra den målgruppen. Der er det stort forbedringspotensial, sier Hartmann.

Men nå vil de ta tak i det. Konfliktrådet i Oslo har hatt flere møter med politiet i år.

Hartmann tror én av grunnene til at Oslo-politiet sender over så få saker til dem er at de er overarbeidet og at det er «bittelittegranne mer krevende å sende saken til konfliktrådet enn å bare henlegge den».

– Men vi er i tett dialog med dem om hvordan de kan sende over flere saker til oss, og jeg tror og håper vi får flere saker fremover. De er enige i at her burde de få til mer.