– Kommer det et hevnangrep? Ja, selvfølgelig!

1 month ago 14

Juval (70) drikker kaffe og leser morgenavisen på kafé i en sentrumsgate i Tel Aviv. En veps flyr plutselig i hodet på ham. Han vifter den vekk. «Hah! Hizbollah!», bryter han ut.

– Nasrallah var en veldig gammel fiende – et av symbolene for motstand mot Israel. De aller fleste synes dette var en bra ting, sier Juval da VG møter ham søndag morgen i Tel Aviv.

Han refererer til drapet på Hizbollahs øverste leder over 30 år. Kaller det «den største hendelsen siden 7. oktober».

– Jeg liker ikke at mennesker blir drept, men jeg blir ikke lei meg når en fundamentalist dør, og han var den farligste.

Norit, som sitter rett bortenfor, er enig i at nyheten var gigantisk.

– Jeg ble utrolig glad. Han var en av våre største fiender. Ikke bare for Israel, men for andre land og.

Angrep uten sidestykke

Livet her i Tel Aviv, med syden-stemning og gatekafeer, står i sterk kontrast med bildene vi har sett de siste dagene fra Libanon, hvor Israel har trappet kraftig opp på angrep mot Hizbollah – inkludert den øverste ledelsen.

1000 skal ha blitt drept i de brutale angrepene, og flere hundre tusen er drevet på flukt.

CNN meldte mandag at Biden-administrasjonen frykter iransk angrep og samarbeider nå med Israel om et felles forsvar.

Det en økt frykt under overflaten også i Israel, ifølge Norit.

– Det er folk ute, men mye færre enn til vanlig, sier hun, og peker mot flere tomme bord.

Det er på grunn av drapet på Nasrallah, mener hun.

Juval slår også fast:

– Kommer det et hevnangrep? Ja, selvfølgelig!

Men han føler seg ikke redd.

– Tel Aviv er fortsatt levende – vi er vant med dette.

Provisoriske bomberom

Tel Aviv har i mange måneder vært skånet for konflikten både i sør og nord. Men den siste uken har også hovedstadens innbyggere blitt minnet på at landet er i krig. Flyalarmen har ult tre ganger på noen få dager. Senest på lørdag da Houtiene i Jemen sendte et missil mot flyplassen i Tel Aviv.

Juval sier han nå er mer bevisst på hvor det finnes bomberom, i tilfelle han hører sirener.

Tryggeste stedet for jøder

Esr det nå en reel sjanse for hevnangrep?

Etter angrepet skal Ali Khamenei, Irans øverste leder, ha sagt at Nasrallahs blod ikke skal gå uhevnet, ifølge Reuters.

En rekke andre høyerestående Iran-tilknyttede kommandører ble også drept i angrepet, inkludert general Abbas Nilforousha i Irans revolusjonsgarde. Også dette drapet skal få et svar, ifølge en uttalelse fra Irans utenriksminister på søndag.

Tross truslene, mener kjæresteparet Shira og Shmuel at Tel Aviv er det tryggeste stedet å være.

Hun mener det var bra at Israel tok livet av Nasrallah, og at mange var glade da nyheten kom.

– Spesielt alle som har kriget i Libanon tidligere, sier hun.

De tviler på at Hizbollah har evnen til å angripe Israel nå.

– De er et hierarki, og nå har vi fjernet toppen av det. Da vil korthuset falle.

– Men nå har Iran lovet et svar?

– Iran? Hvis Iran hadde blitt med i krigen – mer enn nå – ville de blitt redusert til grus. Vi har allerede advart dem at vi kan nå dem hvor som helst, skyter Shmuel inn.

Sjekker bomberom

– Jeg kan ikke noe for å være redd i dagens situasjon, sier Dor, en av tre gutter som spiller fotball.

– Men nå passer vi på å vite hvor bomberommene er.

Han peker på butikkene på andre siden av veien. Guttene er tydelige på at de støtter Israels drap på Nasrallah.

– I ett år har vi sett på at Hizbollah har skutt mot områdene i nord, og befolkningen har flyktet, uten mulighet til å flytte tilbake. Nå har vi endelig fått mulighet til å svare ordentlig, sier han.

Mål om å returnere befolkningen i nord

Angrepene langs grensen mellom Israel og Libanon har pågått siden 8. oktober i fjor. Flere titusener er fordrevet på hver side. Å få befolkningen i nord tilbake til hjemmene sine har vært et uttalt mål i Israels opptrapping av krigen.

Kvelden før, ved en halvfull restaurant i sentrum, møtte vi servitøren Raz, som opprinnelig kommer fra en landsby i nord.

– Familien min har vært evakuert i et helt år på grunn av Hizbollah.

Hun beskriver en følelse av lettelse da Nazrallah ble erklært død. Hun mener det øker sjansen for at familien skal få flytte hjem.

– Vi håper i løpet av en måned, sier hun, og krysser fingrene.

Selv om folk også er ute i byen nå på kvelden, mener hun det er mye færre enn tidligere.

– På en vanlig kveld ville hvert eneste bord vært opptatt, og gatene hadde vært stappfulle. Nå er folk redde.

Trosser farene for gislene

At folk ikke tar til gatene ser vi også på den ukentlige demonstrasjonen som holdes på vegne av gislene inne på Gaza. I kveld består denne folkemengden av noen hundre mennesker.

Etter drapet på Nasrallah satte israelske myndigheter en øvre grense på 1000 mennesker ved samlinger utendørs.

Venninnene Rotem og Ofri tror antallet begrenses av frykt, og ikke myndighetenes regler.

– Vanligvis er det flere titusenvis – på det meste var det 500.000 her, sier Rotem.

– Folk er redde – men det viktigste av alt er at det fortsatt er 100 gisler igjen inne på Gaza. Hvis vi skulle blitt hjemme hver gang situasjonen ble litt farligere, ville vi glemt gislene.

– Vi fortsetter livet, selv om det går sirener. Det viktigste er å vise solidaritet. Kjæresteparet Omer og Noa, med hunden Mishmish, har også trosset faren for å møte på demonstrasjonen.

– Vi har flere venner som ikke ville komme, fordi de vil være i nærheten av bomberom, sier Noa.

– Men vi vil vise gislenes familier at de ikke står alene, legger hun til.

Hva er strategien?

– Er du redd?

– Nei, jeg er ikke redd!

Kjæresten, Omer, bikker hodet sakte frem og tilbake.

– Hva da, er du redd? Noa spørs kjæresten.

– Man vet jo aldri. Før i dag kom det et missil fra Jemen, og for noen måneder siden nådde en drone fra Jemen helt til Tel Aviv, uten at luftvernet oppdaget den.

I motsetning til de andre vi har møtt, er Omer og Noa usikre på om det var lurt å ta livet av Hizbollah-lederen.