Klubben som fant X-faktoren

5 months ago 29

VG har fått ferten av en potensiell suksesshistorie i Oslo-fotballen. Vi setter oss i bilen og kjører nordøstover gjennom Groruddalen – til Grorud IL.

Vi er ikke de eneste som har fått med oss at det skjer spennende ting i barnefotballen her. Fotballnasjoner langt over Norge på FIFA-rankingen posisjonerer seg blant disse østkantbarna.

Younes Aalili er 14 år og fra Kalbakken. Han spiller for Grorud og har vært innom G15-landslaget. Det er ikke gitt at han velger Norge – hvis han en gang må velge.

– Vi får se, smiler han.

Nylig var han på landslagssamling i Kroatia – for Marokko.

El-Hadji Ousmane Sarr Ba er en leken kantspiller.

17-åringen har vært på samling med Portugals G17-landslag, prøvespilt for Bodø/Glimt – og ble i fjor høst lånt ut til Torino.

Men han har aldri vært på sone- eller kretstiltak i Oslo.

Hvorfor ikke? Mer om det senere.

Så seg selv i speilet

Grorud IL har tatt det de mener er et vellykket grep for barn i sitt dalføre.

Det begynte med at lederne for et par år siden så seg selv i speilet.

– Spillerjakten på barn, som er blitt beskrevet i VGs artikler, er ganske vanlig. Vi var med på det i veldig stor grad, sier daglig leder Mats Thyli.

Flere klubber reagerte.

– Vi måtte se oss selv i speilet. Og så valgte vi å ta en annen vei.

– Og det vi gjorde da, var å velge å styrke samarbeidsmodellen vår.

Hva skjer hvis modellen blir en suksess som får frem nye landslagsspillere?

– Vanskelig å velge

– Jeg har røttene mine i Marokko, men jeg er født og oppvokst i Norge. Så det blir vanskelig å velge, sier backtalentet Younes Aalili til VG.

Han er tatt ut på en ny Marokko-samling i sommer, men han vet at det er langt frem til et A-landslag.

Ilias Bouyambib (14) sikter mot det samme målet.

Romsås-gutten, som ble Grorud-spiller etter et par år med hospitering, ble i mars tatt ut på «G15 Future», et norsk landslag for sent utviklede spillere med veldig stort potensial.

Også Ilias har kontakt med Marokko. Den tekniske midtbanespilleren drar gjerne til Nord-Afrika for å vise seg frem.

– 100 prosent, sier Ilias.

To av landets mest lovende 2009-modeller spiller altså for Grorud.

Hva skjedde med klasseskillet i Oslo-fotballen?

Er Groruddalen, med sine sosioøkonomiske problemer, blitt stedet å være fotballspiller?

– Ekstremt mye potensial

Joshua King er den siste store spilleren fra dette strøket. John Carew kan nesten regnes med, han vokste opp en sykkeltur unna.

I serien «Den delte fotballbyen» har VG vist at det er de rike områdene som nå dominerer på A-landslagene – og nedover til kretslagene.

Vi har spurt: Er barn med feil postnummer ekskludert?

På et kretslag i vinter var bare to av 16 gutter fra bydeler med høy andel lavinntektsfamilier.

NFF Oslo har erkjent at barna i utsatte områder generelt får et dårligere tilbud.

– Norge som fotballnasjon går glipp av ekstremt mye potensial, har Christiania Ballklubb-treneren Frode Lia uttalt.

Han mener barn i vest tidlig får et forsprang, og at gapet øker i ungdomsårene. Foreldre i rikere områder kan betale for gode opplegg.

Aftenposten har tidligere dokumentert at barn i rike områder ble tatt ut fire ganger så ofte på sone- og kretslag, sammenlignet med barn fra fattigere bydeler.

Grorud ville tallfeste utfordringen de sto overfor, og laget på eget initiativ en grafikk som viste hvor ille det var mellom 2017 og 2021.

Mens tre bydeler i vest hadde 349 uttak til Norges Fotballforbunds landslagsskole på guttesiden, hadde Groruddalens fire bydeler bare 65, ifølge disse tallene.

– I 2022 var det alene 30 spillere fra Groruddalen-klubber på sone, så det er allerede en betraktelig økning bare der. Tallene er blitt bedre og bedre etter dette også, sier trener og klubbutvikler Axel Berg Mehn-Andersen.

For det finnes gode tilbud også i øst.

– Mistet oss selv

Groruds historiske opprykk til OBOS-ligaen i 2019 ble billetten til en ny verden, med mer penger.

– Vi har alltid hatt et solid verdigrunnlag, men da mistet vi oss selv litt i en karusell rundt rekruttering av unge spillere, beskriver klubbleder Mats Thyli.

Han sier at det var sånn han opplevde det da han kom inn i Grorud på et senere tidspunkt. Han var med på oppvasken etter nedrykket i 2022.

Da hadde klubben søkte gevinst. Grorud prøvde å plukke de største talentene fra andre Oslo-klubber altfor tidlig.

Thyli mener at systemet la opp til det, men at klubben ikke kan skylde på det. En verdidebatt i styrerommet om hvordan rekruttering bør drives, endret kursen.

– Den debatten var det nødvendig for oss å ta, for uten den var vi ikke robuste nok til å motstå karusellen, sier klubblederen.

Siden 2017 har Norsk Toppfotball øremerket en stor del av mediepengene til spillerutvikling i klubbene.

Nå settes det av hele 90 millioner årlig.

Klubbene vurderes etter et sett av kriterier, og de belønnes etter hvor godt de oppfyller dem. Dette omtales som «akademiklassifiseringen».

Å hente spillere tidlig, og selv utvikle dem, er noe som belønnes.

«Myke overganger»

Grorud har hatt samarbeidsmodellen en stund, men nå er den mye mer i fokus.

Av Groruddalens elleve andre klubber har ti en form for samarbeid med Grorud.

Spilleroverganger er detaljert beskrevet i avtalen med Romsås, en avtale VG har fått se.

Målet er «så myke overganger som mulig», for at «spilleren får tid til å tilpasse seg et nytt miljø» og for å hindre «potensiell uro» i klubben som avgir spilleren.

Grorud tilbyr et bedre sportslige tilbud. I retur kan Grorud få tilgang på store talenter – som melder overgang når tiden er riktig.

– Vi må være ærlig på at det er det vi ønsker. Og vi mener det er riktig måte å gjøre det på, sier Mehn-Andersen.

Groruds samarbeidsklubber

Furuset IF
Romsås IL
Veitvet SK
Årvoll IL
Lindeberg SK
Høybråten og Stovner IL
Haugerud IF
Ellingsrud IL

Med på noen tiltak:
Stovner SK
SF Grei

Ikke en del av samarbeidsmodellen:
Hasle-Løren

Grorud kan lokke med treningsanlegg med undervarme. Det koster klubben nesten én million å holde banen åpen gjennom vinteren.

De andre klubbene får dessuten en større økonomisk gevinst enn de har krav på fra Grorud – hvis spilleren gjør karriere.

De får både høyere enkeltsatser enn fastsatt i solidaritetsmidlene, og perioden for kompensasjon er strukket tilbake til spilleren er syv år. Ifølge reglene gjelder den først fra når spilleren er tolv.

– Men vi ønsker å anerkjenne arbeidet som gjøres i klubbene rundt oss, sier Mehn-Andersen.

Talentspeidere på trening

Et konkret grep er at de mest talentfulle 11–13-åringene i Groruddalen ukentlig får en samarbeidstrening med profesjonelle trenere fra Grorud – helt gratis for spillerne.

I tillegg spiller denne gruppen kamper mot andre toppklubber i Norge.

– For første gang i historien vant vi i fjor mot Stabæks akademilag med våre 11-åringer. Det er ikke mer enn tre år siden vi tapte de kampene 0–12, sier Mehn-Andersen.

– Det er nesten litt farlig også. Det er små barn som blir skuffet hvis de ikke kommer inn på Groruddalen-trening. Det er blitt en veldig sterk kultur rundt de treningene.

Foreldre møter opp. Det samme gjør talentspeidere fra toppklubber, påpeker klubbutvikleren.

– Historisk sett ville talentene som er i Grorud nå, heller vært i Vålerenga, Skeid eller Lyn.

«Ronaldinho» i ballbingen

El-Hadji Ousmane Sarr Ba har X-faktoren som mange knytter til Groruddalen.

– Jeg liker å få stopperen hos motstanderen til å ha noe å tenke på når han kommer hjem, smiler El-Hadji.

Han er født i Portugal og flyttet til Norge som åtteåring. Han har sett på klipp av den brasilianske ballartisten Ronaldinho – og forsøkt det samme i ballbingen.

Flere klubber i Europa har vist interesse, men han er ikke sur selv om han ikke er blitt tatt ut på sone- eller kretslag – slik som klubbkompisene Ilias og Younes.

– Nei, nei. Alle har forskjellige historier. Så min var å bli tatt med på Portugal-siden og ikke på Norge, sier han.

– Men det er mange talenter her som fortjener å oppleve det som Ilias og Younes har opplevd. Det er bare å vise seg frem. Så kommer det.

Da El-Hadji i fjor sommer signerte proffkontrakt med Grorud og styreleder Richard Pedersen, var både mamma Maimouna Ba og søster Halimatu Ba med på begivenheten.

Klubbledelsen i Grorud spør seg om norske trenere har godt nok blikk for spillere med X-faktor – og lar dem blomstre.

– Det spørsmålet stiller vi oss jo hele tiden. Er det basisferdighetene som er i sentrum av norske spillerutviklingsmodellen nå – eller er det X-faktoren, spør Axel Berg Mehn-Andersen.

Han mener det har skjedd en endring.

– Hadde El-Hadji vært 13 år i dag, ville han blitt tatt ut på sone- eller kretstiltak.

Håper på kontroll

Så gjenstår det å se om Grorud klarer å være tro mot egen filosofi.

– Hvor tidlig vil dere hente et supertalent som spiller på et svakere lag i en samarbeidsklubb?

– 14 år, men gjerne senere. Det må være spesielle omstendigheter hvis vi skal gjøre det tidligere, svarer klubbleder Thyli.

– Hva hvis Vålerenga er interessert i den samme spilleren?

– Hvis de er på, må vi kanskje konkurrere. Men vi håper at relasjonen vi har til spilleren gjennom samarbeidsmodellen skal gjøre at vi har kontroll.

– Det første vi gjør med et sånt talent, er å øke antall aktiviteter hos oss. Men vi ønsker at en Ellingsrud-gutt fortsatt spiller kampene for Ellingsrud, påpeker klubbutvikler Mehn-Andersen.

– Spillere som er hos oss tar med seg nivået tilbake til sine klubber. Det øker nivået i hele Groruddalen, sier utviklingsleder Sindre Mikkelsen.

Noen av Groruds tiltak

Hver fredag samles de fremste 11–13 åringene i Groruddalen til en samarbeidstrening.
Klubben arrangerer en eliteturnering for G13 og G14 om sommeren, med klubber fra Norge, Sverige og Finland. Spillerne i Groruddalen slipper reisekostnader.
Fire–fem økter i uken på ulike baner i Groruddalen med Groruddalen grasrottrening for barn i fem–tiårsalderen. Disse treningene er helt gratis og åpen for alle. Ingen av tidspunktene krasjer, slik at det er mulig å være med på flere reningr.
Grorud gjennomfører grasrot-trenerkurs for alle samarbeidsklubbene.
I år arrangerte klubben en vinterserie sammen med Veitvet Sportsklubb for å øke antall kamper utendørs for barn i Groruddalen om vinteren.
Tett samarbeid med flere barne- og ungdomsskoler, hvor Grorud tilbyr fotball på dagtid som et valgfag med profesjonelle trenere.

VG har bedt Håkon Grøttland, seksjonsleder for spiller- og trenerutvikling i Norges Fotballforbund (NFF) å kommentere Groruds satsing på spillerutvikling – og konsekvensen av at flerkulturelle talenter ikke fanges opp av norske krets- og sonelag.

←Håkon Grøttland

Seksjonsleder i NFF

– Det har vært en økende tendens de siste ti årene at spillere kan være aktuelle for flere landslag. Vi ønsker selvfølgelig at flest mulig av våre beste spillere ønsker å spille for Norge, sier Grøttland.

– Til syvende og sist må likevel den enkelte spiller og foreldre finne ut av hva som kjennes riktig for dem. Vi ønsker å legge alle forhold til rette for alle spillere som er gode nok til våre aldersbestemte landslag.

– Hvordan vektlegges X-faktor mot basisferdigheter i NFFs spillerutvikling?

– Jeg ser ikke noe motsetningsforhold her. X-faktor er noe av det første vi ser etter, samtidig som vi ser på helhetsspilleren. Altså spillere som har eierskap til egen utvikling, behersker ballen godt og har fart i både bein og hode. Dette vet vi er viktige egenskaper for å kunne bli en spiller på internasjonalt nivå, svarer Grøttland.

– Samtidig ønsker vi ulike mennesker og spillere. Spillere med personlighet og spisskompetanse. Dette ønsker vi til beste både for laget og utviklingen til den enkelte spiller.

Speideren som jobber i Norge på oppdrag for Marokko, har ikke besvart VGs henvendelse i denne saken.

Tips oss

Journalist

Journalist i VG Sporten. Jobber for det meste med fotball, men også andre idretter. Tips meg gjerne om nyheter eller saker vi bør grave i: sindreo@vg.no