Klimamelding utsatt til våren 2025: – Synd

Regjeringen utsetter klimameldingen til neste år. – Tapt sjanse til å få klimapolitikken på rett kurs i god tid før valget, sier Venstre.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Foto: Javad Parsa / NTB

Regjeringen jobber med å lage et nytt klimamål under Parisavtalen for perioden etter 2035, opplyser statssekretær Sigrun Aasland i Klima- og miljødepartementet i en e-post til E24.

Statssekretær Sigrun Aasland i Klima- og miljødepartementet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

«Dette målet skal meldes inn til FN i 2025. Det er nødvendig å se en ny stortingsmelding om klima for perioden etter 2030 i sammenheng med nytt mål. Stortingsmeldingen skal legges fram våren 2025», skriver Aasland.

Hun understreker at regjeringen allerede legger frem en klimaplan hvert år i form av sin klimastatus- og plan, også kalt «Grønn bok».

«Den neste kommer i oktober sammen med budsjettet for 2025. Her viser vi hvordan vi planlegger å nå de lovfestede klimamålene, med vekt på 2030. I tillegg har vi varslet jevnlige klimameldinger til Stortinget», skriver Aasland.

– Veldig rart

– Det er synd at klimameldingen utsettes, sier Venstre-nestleder og tidligere klimaminister Sveinung Rotevatn.

– Vi hadde ventet at noe skulle komme i år. Utsettelsen er en tapt sjanse til å få klimapolitikken på rett kurs i god tid før valget, sier han.

Neste stortingsvalg avholdes høsten 2025.

Sigrun Aasland svarer slik på Rotevatns utsagn:

«At vi årlig justerer planen for å nå klimamålene gjennom Grønn bok, er nettopp for å sørge for at vi er på rett kurs. I tillegg vil vi som sagt legge fram en melding for perioden etter 2030 våren neste år.»

Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn. Foto: Eirik Brekke / Bergens Tidende

Kritikk fra Riksrevisjonen

Regjeringens Grønn bok fikk denne uken kritikk fra Riksrevisjonen for å være for lite konkret.

«Virkemidlene er i mange tilfeller ikke konkretisert, og det fremgår ikke når de skal gjennomføres. Dette øker risikoen for at viktige prosesser ikke får den nødvendige fremdriften», skrev Riksrevisjonen i en melding.

I tillegg mente Riksrevisjonen at de ulike departementene ikke er godt nok samordnet i klimapolitikken.

«Vi satte i gang tiltak for bedre samordning av klimaarbeidet så fort vi kom i regjering. Det tar tid å få dette på plass, men vi blir bedre for hvert år», skriver Aasland.

«Samtidig er vi ikke i mål, og vi vil ta med oss anbefalingene fra Riksrevisjonen. Blant annet kommer vi til å navngi hvilke departementer som er ansvarlig for de ulike virkemidlene når vi legger frem Grønn bok til høsten», skriver hun.

– Nok en svekkelse

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) mener det haster i klimapolitikken.

«Regjeringens utsettelse er nok en svekkelse av klimapolitikken og viser at regjeringen ikke tar klimakrisen på stort nok alvor. Vi har ikke all verdens tid slik regjeringen åpenbart tror», skriver Haltbrekken i en melding til E24.

Han er også enig med Riksrevisjonen i at Grønn bok er for lite konkret.

«Og Grønn bok viser tydelig behov for en langt sterkere klimapolitikk», skriver Haltbrekken.

Regjeringen har tidligere meldt inn til FN et mål om å kutte Norges utslipp med 55 prosent innen 2030. Til neste år skal alle land melde inn forsterkede klimamål under Parisavtalen.

Miljødirektoratet har tidligere anbefalt at Norge bør gå for et mål om 80 prosent klimakutt i 2035. Norge bør melde inn at utslippene innenlands skal reduseres med minst 60 prosent i 2035 sammenlignet med 1990, mener direktoratet.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV). Foto: Alf Simensen / NTB

– Synd at vi er bakpå

Rotevatn omtaler regjeringen som fantasiløs i klimapolitikken.

– De viderefører gode virkemidler som CO₂-avgiften, men undergraver den med andre lettelser i miljøavgifter så du ikke får noen effekt i sum, sier han.

– Det er også områder hvor de er fryktelig bakpå, som på nullutslippskrav til alle ferger innen 2023 og utslippskutt i landbrukssektoren. Det har de ikke gjennomført ennå. Det er synd at vi er bakpå i klimapolitikken, sier Rotevatn.

Riksrevisjonens rapport fremhever også usikkerheten i å nå Norges klimamål gjennom kjøp av klimakvoter i stedet for å kutte innenlands.

– Dette må alle merke seg, som lener seg tilbake og tenker at vi kan betale oss ut av problemene. Vi har visst lenge, og Riksrevisjonen understreker det, at det kan bli få kvoter tilgjengelig, og de kan bli fryktelig dyre, sier Rotevatn.