Klimaendringene doblet sannsynligheten for flommen i Europa

Bak rapporten står 25 forskere fra den internasjonale forskningsgruppen World Weather Attribution (WWA). De har studert stormen Boris, som rammet flere land i Sentral-Europa fra 12.–16. september. Voldsomt styrtregn som varte i fire dager, traff Polen, Romania, Slovakia, Østerrike, Tsjekkia og Tyskland, og førte til kraftig flom mange steder.

Styrtregnet blir stadig mer intenst

WWAs studie advarer mot at flommene vil bli enda mer destruktive med fortsatte fossile utslipp. Den framhever også kostnadene ved klimaendringene, etter at EU bevilget 10 milliarder euro til reparasjoner etter Boris.

Flommen kostet minst 24 menneskeliv og ødela tusenvis av hjem, feide bort broer og førte til store strømbrudd.

Gjennom sine analyser kom forskerne fram til fire hovedfunn:

• Det fire dager lange styrtregnet er det verste regnværet som noen gang er registrert i Sentral-Europa, med stor margin.
• Ved å kombinere værobservasjoner med klimamodeller fant forskerne at klimaendringer gjorde styrtregnt dobbelt så sannsynlig og sju prosent mer intenst.
• Lignende stormer vil føre til minst fem prosent mer regn, og vil skje rundt 50 prosent oftere enn nå, dersom den globale oppvarmingen når to grader. Det er ventet å skje i 2050-årene.
• De massive ødeleggelsene etter Boris viser hvor viktig det er for landene å forberede og tilpasse seg ekstremvær som vil bli verre enn dette, og komme oftere. Det betyr at land må integrere klimaendringene i arealplanleggingen og planlegge for storflommer.

Fossil energi må bort

– Våre studier har funnet avtrykk av klimaendringer i den eksplosive nedbøren som rammet Sentral-Europa. Igjen – disse flommene er det ødeleggende resultatet av oppvarmingen av kloden på grunn av fossile utslipp. Det sier Joyce Kimutai, professor og forsker ved Grantham instituttet for klimaendringer i London.

– Helt fram til olje, gass og kull blir erstattet med fornybar energi, vil stormer som Boris føre til enda kraftigere styrtregn og enda mer flom, sier Kimutai.

Simulerer uværet

– Dette er gode forskere. De bruker de beste værvarslingsmodellene for å gjøre disse studiene. De er veldig presise. Det sier administrerende direktør ved Nansensenteret, Tore Furevik.

Han forklarer at metoden forskerne i WWA bruker er å simulere uværet som var ved å bruke værvarslingsmodeller.

– Det nye er at de faktisk klarer å sette tall på det, hvor ofte er det sannsynlig at man får den type vær.

– Man ser på hvor stor sannsynlighet det er for at man ikke ville fått uværet, dersom man ikke hadde hatt global oppvarming. Man ser på temperaturene som var før man fikk global oppvarming, altså før man slapp ut CO₂ og endret klimaet.

På samme måten kan man se utviklingen framover i tid.

– Man kan ta ulike scenarioer, fra FNs klimapanel for eksempel, der en ser på hvordan temperaturen vil utvikle seg, gitt ulike utslipp av CO₂ framover. Da kan man ta de samme modellene og se på hvordan temperaturen eller klima vil se ut om for eksempel om 50 år. En kan for eksempel se på hvor ofte man vil få så mye nedbør som man nå fikk i Europa i 12. – 16. september, forklarer Furevik.