Klimadrama tilbake i retten: «Potensielt store direkte økonomiske tap»

I januar vant Greenpeace og Natur og Ungdom en knusende seier i sitt klimasøksmål mot staten i Oslo tingrett. Tillatelsene til tre oljeprosjekter i Nordsjøen ble kjent ugyldige.

Retten bestemte også at aktivitet på feltene måtte settes på vent til saken ble endelig avgjort i rettssystemet – det som kalles midlertidig forføyning.

Men arbeidet fortsetter nå uten konsekvenser, etter flere vendinger i saken. Nylig startet pumpene for første gang på et av de tre omstridte feltene.

I dag tar partene opp igjen kampen om kun dette spørsmålet: må oljeprosjektene stoppes opp?

Hva står på spill?

Resten av klimasøksmålet fortsetter nemlig senere, i Efta-domstolen i Luxemburg.

Bare spørsmålet om midlertidig stopp behandles nå separat, i et eget rettsmøte. Begge parter argumenterer for potensielt alvorlige konsekvenser om dette ikke går deres vei.

– Energidepartementets syn er at det ikke er grunnlag for midlertidig forføyning, sier Ingunn Solheim, kommunikasjonsansvarlig hos Regjeringsadvokaten. Staten vil argumentere grundig for dette, sier hun.

Det er anslått 140 milliarder kroner vil investeres i de tre olje- og gassprosjektene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil, skriver advokat Gøran Østerman Thengs i sitt sluttinnlegg i saken. Han fører saken på vegne av staten.

En eventuell stopp vil skape utfordringer for drift og utbygging, «med potensielt store direkte økonomiske tap». Han skriver videre at de «samfunnsmessige konsekvensene være store».

Klimaorganisasjonene frykter at uten midlertidig stans, vil oljefeltene utvikles samtidig som rettsprosessen pågår.

Frode Pleym i Greenpeace viser til beregninger om at maksutslippene fra disse tre feltene tilsvarer de totale utslippene til Norge i 9,5 år.

– Som klimaekspertene sier, dette fører til store utslipp som tar menneskeliv og har store naturkonsekvenser.

– Staten har vist null vilje til å respektere dommen fra Oslo tingrett, og viser null vilje til å avvente en god og grundig ankebehandling i lagmannsretten. Det er egentlig alt vi ber om, sier Pleym.

Natur og ungdom sammenligner situasjonen med Fosen-saken:

– Når man kommer for langt inn i prosessen, så vil ikke myndighetene for eksempel rive disse oljefeltene hvis de er allerede bygget ut. Terskelen blir for høy, sier leder Gytis Blaževičius i Natur og Ungdom.

Opphevet tvang

Saken har tatt flere vendinger etter at dommen først falt i januar.

Staten anket, og i mai konkluderte Lagmannsretten med at det er mangler ved Tingretten sin avgjørelse. Derfor opphevet de tvangskraften i kjennelsen, frem til saken nå skal opp i retten igjen.

– Det betyr at akkurat nå gjelder den ikke. Dermed kan Energidepartementet behandle spørsmål om disse tre feltene på helt vanlig måte, sier Ingunn Solheim, ved Regjeringsadvokaten.

Klimaorganisasjonene på sin side, peker på at forbudet ikke er opphevet.

– Det er tvangskraften som er opphevet, ikke selve forbudet. Og det er statens aktive valg å trosse forbudet ved å gi nye tillatelser og starte produksjon, sier Pleym.

Nytt felt åpnet rett før rettsmøte

NRK har bedt Energidepartementet om en oversikt over alle tillatelser som er gitt til disse tre prosjektene siden tvangskraften ble opphevet i mai. Vi fikk ikke dette, og ble henvist til de forskjellige direktoratene som er involvert i arbeidet.

Ifølge Greenpeace sin egen opptelling, er det gitt 13 tillatelser siden deres seier i tingretten i januar.

I går informerte Aker BP om at de har satt i gang produksjon på Tyrving, rundt et halvt år før planen.

Frekt, mener Pleym.

– Her er det jo to parter som gjør noe de ikke burde gjøre. Aker BP burde ikke ville framskynde oppstarten av oljefeltet. Og staten burde ikke tillate det.

Aker BP sier til NRK at de har alle nødvendige tillatelser, og dessuten ikke er en part i saken.

Energidepartementet sier rettighetshavere kan starte opp produksjonen fra et felt når utbyggingen er ferdig og alle tillatelser er på plass.

– Det er ikke noe i regelverket som gjør at rettighetshaver må søke departementet om å starte opp tidligere enn antatt produksjonsstart i godkjent utbyggingsplan, skriver kommunikasjonsrådgiver Jo Henrik Jarstø i en e-post til NRK.