Kjøper fire ganger så mange plastposer som svenskene

Hittil har flere prisøkninger på plastposer fått oss til å kjøpe langt færre poser i butikkene.

I mai økte prisen igjen – og Handelens Miljøfond håpte det skulle føre til enda mer nedgang i bruken.

I dag viser resultatene kun en svak nedgang.

På butikken

På to dagligvarebutikker NRK er innom møter vi både kunder med handlenett og andre som fortsatt tyr til plastposene.

Tom Balgaard / NRK

Praktisk med handlenett

Kirsti Volle har med eget handlenett i butikken.

– Jeg synes det har blitt ganske praktisk å ha med nettet. Når jeg pakker det sammen og får jeg plass til det i en liten sidelomme i vesken min. Det går veldig bra.

Tenker du på klima og miljø når du velger handlenett?
– Ja. Jeg følger trenden. Ikke noe mer enn det.

Tom Balgaard / NRK

– Plasten dreper dyr i naturen

Bibbi Elise Bagguley har med eget handlenett og er opptatt av klimaet.

– Jeg syns det er helt tragisk når jeg ser dyr i havet som er fulle av plast, mikroplast, pluss at det ligger plast i havet. Senest i dag så jeg et bilde av en skilpadde som hadde fått plast rundt hodet.

Tom Balgaard / NRK

Glemmer handlenettet

Ruth Bratsberg må kjøpe pose på denne handleturen

– Vi prøver å bruke noen bager vi har hjemme, men de glemmer jeg jo stadig. Så da må vi kjøpe disse bæreposene, da. Unødvendig egentlig.

– Vi har vært bortskjemt med plastposer i så lang tid, så det sitter langt inne å huske bagen.

Vi bruker altså enda litt færre plastposer etter at prisene steg i mai.

Plastposebruken har sunket med 6,5 prosent siden mai, viser tall fra Handelens miljøfond.

– Den nedgangen er for liten, men det er for tidlig å konkludere, da det er kort tid siden forrige prisøkning. Samlet sett er det likevel en betydelig reduksjon av plastposer.

Det sier Gunstein Instefjord, Fagdirektør Handel i Forbrukerrådet.

Også daglig leder i Handelens Miljøfond Cecilie Lind sier vi fortsatt har en vei å gå, men at nedgangen på ett år er stor.

– Sammenlignet med juni i fjor er reduksjonen hele 46 prosent. Dette viser at mange nordmenn har vært flinke til å endre vanene sine, men vi er nødt til å komme enda lenger ned enn det vi har kommet nå.

Butikkene opplever nedgang

Første mai økte prisen på plastposer i butikkene med én krone og har fra 1. mai kostet omlagt 5,5 kroner i butikken.

Coop Norge har totalt i år en nedgang på 33 prosent i plastposesalget.

Kommunikasjonsdirektør i Coop Norge Harald Kristiansen sier den siste prisøkningen i mai kun har gitt en svak nedgang i salget.

Meny har hatt en nedgang på 35 prosent etter at prisene på posene økte i fjor, sier kommunikasjonssjef Nina Horne Hynne. Etter den siste økningen 1. mai har de redusert plastposesalget med totalt 40 prosent.

– På ett år tilsvarer det en nedgang i salget på 11 millioner plastposer.

Kiwi har totalt en nedgang i salget på 40 prosent hittil i år. Nedgangen etter prisøkningen i mai er på litt over 7 prosent.

Dårligere enn nabolandene

Vi kjøper fortsatt langt flere plastposer når vi handler på butikken enn våre naboer i Sverige og Danmark gjør.

Papirposefamilien. Her er både plastposen, papirposen og tøyposen representert.

Foto: Eirin Tjoflot / NRK

Flere og flere tyr til handlenett i tøy. Dette nettet er 1,5 år gammelt og har mange bruksområder; i dag som oppbevaring for treningstøy.

Foto: Eirin Tjoflot / NRK

Papirposen er blitt populær. Flere bytter ut plastposen med denne.

Foto: Eirin Tjoflot / NRK

Mens både danskene og svenskene har nådd EU sitt mål om at hver innbygger kjøper 40 plastposer per år, har vi langt igjen.

Svenskene kjøpte ifølge Naturvårdsverket 17 plastposer per innbygger i fjor.

Danskene kjøpte 30 poser per innbygger i 2022.

I Norge bruker vi over fire ganger så mange. Det er flere årsaker til dette sier Lind.

– I Sverige så har de lenge brukt papirposer isteden. I Danmark har posene vært dyre i veldig mange år, så der har folk vent seg av med plastposer for mange år siden.

Ifølge de siste tallene fra Handelens miljøfond kjøper hver enkelt av oss ca. 75 plastposer i året. I fjor kjøpte vi 103 poser hver i året.

En rapport utført av SIFO for Handelens miljøfond viser at folk nå synes det er dyrt med plastposer og at de fleste har ett handlenett hjemme. Men i realiteten er det fortsatt mange som ikke bruker nettet de sier de har.

Må brukes 8 ganger

Ifølge Handelens Miljøfond kommer vi til å spare miljøet for over 4800 tonn plast dersom vi når EU-målet om 40 plastposer per innbygger, sier Cecilie Lind.

– Plastposene er et eksempel på at små tiltak i hverdagen til hver enkelt av oss, gjør en reell forskjell.

Hun sier annen plastbruk er mye vanskeligere å kutte eller bytte med andre materialer, men plastposene kan enkelt byttes ut med handlenett.

Det har vært mye diskusjon om hvor klima og miljøvennlig det er å bytte ut plastposen. På oppdrag fra Handelens Miljøfond undersøkte Norsus forholdene i Norge.

– Nye data basert på norske forhold viser at det mest miljøvennlige alternativet er å bruke et handlenett av polyester eller nylon.

Det mest miljøvennlige er ifølge Norsus å bruke handlenettene vi har og kaste søppel i avfallsposer som består av tynnere plast.

Basert på selvrapportering er det kun fire prosent som oppgir at de ikke har handlenett.

Prishopp hjelper

I Tyskland, Sverige og Danmark har forbruket gått ned i takt med økte avgifter på posene.

Inntil nylig har ikke reduksjonen i Norge vist seg å være like tett knyttet opp mot pris, noe som kan forklares med den sterke kjøpekraften og et prisnivå som ikke har vært høyt nok.

Det viser som rapporten som SIFO publiserte i juni.

– Prisøkningen har vært et sentralt tiltak for å redusere Norges plastposeforbruk.

Lind sier de foreløpig ikke har planer om å øke prisen på plastposer enda mer.