Jeg tenker tilbake til da sønnen min var ett år, og jeg følte at jeg «forlot» ham i barnehagen.
Mor
Mens jeg skriver dette, har jeg hjemmekontor. Jeg har nylig flyttet, og nå er en barnehage en av naboene mine.
Jeg tror det er småbarnsavdelingen som ligger ut mot balkongen min – barna har på seg vester som ser altfor store ut for dem, så det virker å stemme.
Jeg sitter her og skal jobbe, og sola varmer godt, selv om det er høst og oktober.
Jeg ser opp fra skjermen fordi jeg hører barn som ler og prater.
Det er akkurat langt nok unna til at jeg ikke får med meg hva de sier, men jeg smiler likevel.
Jeg ser unge voksne som bruker tid på å dytte barna i huskene. Noen av barna svinger høyt, andre venter tålmodig på tur. En annen voksen sitter i sandkassen og leker.
Plutselig får jeg øye på en voksen som sykler rundt på en altfor liten sykkel, med to andre barn på slep – ett av dem sitter til og med oppå den voksne.
Jeg ler for meg selv. For noen fantastiske voksne, og for en flott hverdag for barna.
Jeg tenker på alle mødrene og fedrene som sitter på jobb, kanskje med litt dårlig samvittighet fordi barna er i barnehagen.
Jeg husker godt den følelsen fra da sønnen min var liten.
Jeg skulle ønske jeg kunne invitert alle de foreldrene opp på balkongen min, slik at de kunne se hvor godt barna deres blir ivaretatt, og hvor heldige de er med disse fantastiske barnehageansatte.
Jeg tenker tilbake, 15 år tilbake, da sønnen min var ett år, og jeg følte at jeg «forlot» ham i barnehagen om morgenene. Han var alltid smilende, både ved levering og henting, men likevel satt den følelsen i meg.
Hva tenker du?Har du hatt dårlig samvittighet for å levere i barnehagen?aOftebSjeldencAldriSom alenemor leverte jeg ham tidlig, og hentet ofte sent. I dag er han 16 år, går på videregående, og jeg blir emosjonell når jeg tenker på hvor fort tiden går.
Samtidig er jeg utrolig takknemlig for at han hadde muligheten til å gå i barnehage, og at han ble møtt av voksne som tok jobben sin på alvor.
Så tusen hjertelig takk til alle dere barnehageansatte – det blir ikke sagt nok!
Og til alle foreldre som kanskje synes det er litt tungt å forlate barna i barnehagen:
I dag kan jeg i hvert fall fortelle at de barna jeg ser fra balkongen min virker glade, fornøyde og trygge – takket være alle de fantastiske voksne som vier tid og kompetanse til dem.