Kan vi ikke bare ønske dem lykke til?

<-DORA THORALLSDOTTIR

komiker

Tenk om Märtha hadde bare funnet seg en mann som var god på å spille skuespill, late som om han var en annen og sto for noe helt annet enn det han egentlig gjør?

Tenk om Durek bare kunne lagt lokk på alt han er og jobber med?

Kunne han ikke bare skiftet personlighet, for vår del? Pleaset oss, gjort oss til lags? Gått på ski som en ivrig turist, lovprist kulturen, landskapet og menneskene som bor her?

Lært seg litt norsk og sagt: jæ ælsker Nårje, som en sann norgesvenn? Bare vært en sånn likandes fyr som alle kunne omfavne fordi han var så konform, forutsigbar og lett å skjønne?

Kjære Märtha, måtte du falle for en reptil-farao-sjaman med så rare meninger? Skjønner du ikke hvor stressende det er for oss?

IRONISK: – Kjære Märtha, kan du ikke bare falle for litt døllere menn, spør Dora Thorallsdottir med ironisk snert. Foto: Geir Olsen / NTB

Han er annerledes, mener noe helt annet og selv om han ikke på noe tidspunkt skal representere Norge i noen sammenheng, så er dette så innmari vanskelig og derfor kaster vi steiner og peker, ler og latterliggjør, for det er det menneskedyret gjør når noe helt annerledes enn oss kommer inn i flokken.

Akkurat som vi gjorde med din forrige kjæreste og etter hvert ektemann? Mellom linjene i kritikken av Ari lå det hele tiden: kan du ikke bare bli mer «vanlig»?

Kjære Märtha, kan du ikke bare falle for litt døllere menn? Må du bli så begeistret for menn som passer så bra for deg, men ikke for oss?

Personlig synes jeg det er rart at vi har verdier som lovprises i dette landet, men som funker egentlig best som teori. For vi klarer faktisk ikke å leve ut teoriene i praksis når vi blir utfordret til det.

Ta verdien: Å våge å være den man er. Mannen fra Amerika som kapret prinsessehjertet lever så til de grader opp til dette (og hans kommende kone også!) men det synes vi er «for mye».

Du kan være deg selv hvis du mener det samme som flertallet, er det vi EGENTLIG mener.

Vi er imot mobbing, det er en annen ting vi sier ofte. Man skal rett og slett ikke henge ut andre fordi de er annerledes. Vi sier det, ja, men gjør det ikke.

Les også: VG MENER: Ikke en prinsesse verdig

Märtha og Durek har så å si ikke gjort noe som helst, uten at de henges ut og kritiserer i øst og vest, daglig, offentlig i pressen og i sosiale medier.

Det har pågått over så lang tid, edder og galle i alle kanaler fordi de tar andre valg enn det forutsigbare og det som anses som riktig av andre.

Når skal vi bare få la dem være? La dem ta sine valg, som hvordan bryllupet blir, feire sin kjærlighet, uten å stå som sutrete, bitre, negative og dømmende uinviterte gjester og pælme stein på vinduet?

For hva? At de ikke følger malen? At de er mer alternative enn folk flest? Har ikke alle en eksentrisk tante i slekta, vi lar henne i fred, gjør vi ikke det da?

Hør VG-podkasten Giæver & gjengen!

Märtha og Durek skal ikke representere Norge, så egentlig er de bare to personer som fant kjærligheten og skal gifte seg.

So what om han er sjaman? Du trenger ikke følge han på Instagram, du trenger ikke høre på podkasten til Märtha, du trenger faktisk ikke å ha dem i livet, om du ikke vil.

Og de bruker egne penger, ikke får de noe fra statskassen. Så hvorfor holder vi på med denne heksejakten?

Jo, fordi vi tåler så dårlig at noen er så annerledes enn oss. Og det er ganske flaut, egentlig.

For da er vi ikke bedre enn mobbere i skolegården som leter etter de med feil sveis eller annerledes væremåte, for å jage, hundse og latterliggjøre.

Kom igjen da folkens, kan vi ikke la de få lov til å gifte seg, unne dem alt godt og slippe steinen i hånden?

Lærte vi ingenting av historien om Ari? Ja, Durek er på alle måter en annen mann enn Ola nordmann. Men Märtha elsker ham. Og han henne. Og nå skal de gifte seg.

Kan vi ikke bare skåle og ønske dem lykke til? Er ikke det på tide?