Kan havne i Den internasjonale domstolen – ekspert mener Norge har en dårlig sak

Regjeringens vedtak om stanse salget av den private eiendommen Søre Fagerfjord på Svalbard vekker sterke reaksjoner.

– Det er bekymringsfullt at myndighetene nå ikke tar hensyn til begrensningene som ligger på norsk myndighetsutøvelse på Svalbard.

Det sier professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), Mads Andenæs, til NRK.

Eierne av eiendommen Søre Fagerfjord, Aktieselskabet Kulspids, har reagert sterkt på vedtaket. Advokat Per Kyllingstad, som representerer selskapet i salget av eiendommen, uttalte tirsdag at han mener saken kan høre hjemme hos Den internasjonale domstolen (ICJ).

Skulle regjeringens vedtak bli brakt inn for ICJ, mener Andenæs at regjeringen har en dårlig sak foran seg.

– Hvis spørsmålet på en eller annen måte hadde kommet opp for Den internasjonale domstolen i Haag, så er det en god sak (for eierne, journ.anm.), sier han.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted er uenig med Andenæs. Selv mener han vedtaket er «trygt innenfor» de rammene Svalbardtraktaten stiller, noe han påpekte i torsdagens Dagsnytt 18. Les Sejerstads svar lenger ned i saken.

Russisk og kinesisk interesse

Da salget av eiendommen ble kjent, uttalte Kyllingstad til Dagbladet at de anser Kina som en «svært nærliggende og reell kjøper» av eiendommen.

Selv ønsker ikke den kinesiske ambassaden i Oslo å besvare NRKs spørsmål i saken.

– Vi har ingen kommentar til vedtaket som er tatt av den norske regjeringen basert på nasjonal rett, skriver ambassaden.

Videre fastholdes det fra ambassaden at alle land bør overholde internasjonale traktater og internasjonal folkerett, slik som Havrettskonvensjonen og Svalbardtraktaten.

– Kina har ingen geopolitiske eller sikkerhetsmessige hensyn i den arktiske regionen, og er villig til å samarbeide med alle land, inkludert Norge for å opprettholde fred, stabilitet og bærekraftig utvikling i Arktis basert på prinsippene om respekt, samhandling, vinn-vinn-resultat og bærekraft.

Russlands ambassade avviser på sin side noen interesse for eiendommen.

– Det ble utvist ingen interesse for kjøp av det nevnte arealet i Russland, så Ambassaden ser ingen grunn til å kommentere dette temaet, skriver ambassaden i en e-post til NRK.

NRK presiserer at det bare er stater som kan påberope seg traktatbrudd, og med det bringe saken inn for Den internasjonale domstolen. Kulspids kan klage vedtaket inn til domstolen på vanlig måte. Selskapet har verken avvist eller bekreftet om dette er aktuelt.

Dersom saken havner hos ICJ, vil dette være første gang siden 1993, hvor Norge og Danmark møtte i tvist som gjaldt fiskerisonen mellom Jan Mayen og Grønland.

Støtte

Tirsdag uttalte en av landets fremste eksperter på Svalbardtraktaten, professor emeritus i folkerett ved UiO, Geir Ulfstein, at vedtaket fra regjeringen er i strid med traktatens artikkel 7 om likebehandling.

Vedtaket kom som følge av bekymring for skadevirkninger for nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette dersom eiendommen hadde blitt solgt til uønskede aktører.

Jusprofessor Andenæs sier han stiller seg bak Ulfsteins uttalelser. Noe også advokat i Elden advokatfirma, Arnt Angell, gjør.

– Min første tanke var at dette må være i strid med Svalbardtraktaten, som gir alle land rett til å erverve eiendom. Det og da benytte sikkerhetsloven for å spesifisere hvilke land som eventuelt kan kjøpe eiendommen, mener jeg er i strid med Svalbardtraktaten, sier sistnevnte.

Angell bistod de private eierne av Svalbard-eiendommen Austre Adventfjord med salget. Eiendommen ble kjøpt i 2016 av staten for 300 millioner kroner.

– Uavhengig av kjøper

NRK har forelagt Andenæs og Angells uttalelser for næringsminister Cecilie Myrseth og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Myrseth fastholder at vedtaket ikke er i strid med Svalbardtraktaten. Videre henviser hun til Sejersted, som er deres representant i saken, for juridisk uttalelse.

Han mener Angells uttalelse om at vedtaket spesifiserer hvilke land som eventuelt kan kjøpe eiendommen, er galt.

– Vedtaket pålegger plikt til å innhente departementets samtykke ved ethvert tilfelle av forhandlinger eller salg, uavhengig av hvor kjøper kommer fra.

Selv reagerer Angell på at regjeringen fatter et slikt vedtak for en eiendom som ligger 40 kilometer fra Longyearbyen, og mener det fremstår som «unødvendig» og et visst overspill.

– Det er eierne selv som har satt saken på spissen, ved å markedsføre eiendommen internasjonalt som en mulighet til å bygge infrastruktur i det som er regulert som nasjonalpark. Vi bare tar dem på ordet, ved å stadfeste den heftelsen som har ligget på eiendommen siden 1919, svarer Sejersted om Angells mening.

Regjeringsadvokaten påpeker at vedtaket er et føre-var vedtak, for å unngå «unødig uro og sikkerhet». Noe han beskriver som «nødvendig og forholdsmessig».

Les Sejersteds videre begrunnelse til hvorfor vedtaket ikke er et traktatbrudd lenger ned i saken.

– Alvorlig

Selv mener advokat Angell at vedtaket, som han anser som et traktatbrudd, kan sette i spill Norges forvaltning av Svalbard i henhold til traktaten.

– Dersom det blir stadfestet at regjeringen har brutt Svalbardtraktatens artikkel 7, hvor alvorlig vil det være for regjeringen?

– Jeg vil si at det er relativt alvorlig. Dette er en situasjon som vi aldri har vært oppe i før. Vi må jo tenke at de andre nasjonene som har tilsagt traktaten, kan sette spørsmålstegn ved hvordan Norge utøver den suvereniteten de er tillagt over Svalbard.

– Der kan det komme reaksjoner som er vanskelige å forutse, fortsetter han.

Selv anser han det er mer sannsynlig med reaksjon fra stater Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Ingen reaksjoner

På spørsmål om regjeringsadvokaten er kjent med at det har kommet noen reaksjoner, svarer han:

– Nei, det er vi ikke kjent med. Og det ville også være litt rart, siden dette vedtaket er rettet mot et norsk selskap, og ikke mot noen utenlandsk aktør.

Sejersted avviser at vedtaket bryter med traktatens artikkel 7, slik flere nå mener. Det har, etter deres syn, ikke komme frem noe som nå tilsier en fornyet vurdering av om vedtaket er i tråd med traktaten.

Videre viser han til fem grunner, som han mener hver for seg «tilstrekkelig», til dette.

– Som tidligere presisert, er staten helt uenig i at vedtaket strider mot Svalbardtraktaten artikkel 7. Tvert imot er det trygt innenfor de rammer traktaten setter. Det er rettslig sett flere grunner til det, som hver for seg er tilstrekkelig.