4 months ago
38
Høyre vil trappe opp gassproduksjonen for å redde Europa. Hvor mye naboene våre trenger fremover, er det imidlertid usikkerhet om.
Foto: Ada Lea / E24Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Boring etter olje og gass utenfor Lofoten er igjen satt på den politiske agendaen.
Høyre ønsker å vekke til live en «sovende lisens», stikk i strid med anbefalinger om å lage en nedfasingsplan for olje og gass.
Partiet viser til at norsk gass er avgjørende for Europas energisikkerhet.
Men hvor mye norsk gass EU og Storbritannia egentlig trenger fremover, er det stor usikkerhet om, og anslagene spriker. Dette avhenger av flere faktorer:
- Hvilken klima- og energipolitikk som føres
- Hvordan markedet for hydrogen og karbonfangst og -lagring utvikler seg
- Hvilke land som eksporterer gass i fremtiden
Kan bli et kraftig fall
La oss ta en titt på tallene.
EUs årlige gassforbruk er på rundt 300 milliarder kubikkmeter. Norge er den største leverandøren og dekket om lag en fjerdedel av forbruket i fjor.
Allerede før Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, planla EU å kutte gassforbruket kraftig frem mot 2030. Etter invasjonen skjerpet handelsblokken disse målene ytterligere.
Dersom gassforbruket i EU fortsetter å falle i samme tempo som nå, kan det teoretisk reduseres til null innen 2035.
Men hvis gassforbruket følger anslagene som ble lagt frem før krigen, forventes det å reduseres til 69 milliarder kubikkmeter innen 2050. Det er en nedgang på nesten 80 prosent fra dagens nivå.
Også Storbritannia er storkjøper av norsk gass, men har ambisjoner om å redusere bruken av fossil energi.
Hydrogen er en joker
Det er en spennvidde av forventninger til hvordan EUs energimarked vil se ut i fremtiden, men retningen er klar, ifølge Torbjørg Jevnaker, forsker ved Cicero senter for klimaforskning.
– Overordnet skal EU redusere forbruket av all gass, ikke bare den fra Russland. Spørsmålet er ikke hvorvidt det vil være noe gass som forbrukes i 2040 eller 2050, men hvor mye og hvor den kommer fra.
Hun trekker frem at særlig hydrogenproduksjon er en «joker».
Ifølge EU-anslag er det behov for 20 millioner tonn grønt hydrogen innen 2030, det vil si hydrogen produsert med fornybare energikilder.
Samtidig er det i en mellomperiode behov for noe blått hydrogen, altså hydrogen produsert med gass og renset med CO₂-teknologi.
Det er usikkert hvor mye blått hydrogen EU vil ønske.
Håper EU foretrekker norsk gass
La oss anta at alt går slik de dominerende politiske partiene i Norge håper.
Da vil EU og Storbritannia av geopolitiske grunner foretrekke norsk gass. Tross fallende gassforbruk, fortsetter Norge å levere så mye gass som mulig.
– Produksjonen vår står overfor et stort fall. Vi er helt nødt til å lete mer, bare for å opprettholde de ambisjonene EU selv har for bruk av blått hydrogen til den grønne omstillingen, sier Ove Trellevik i Høyre.
Foto: Vidar Ruud / NTBHan mener at Norge etter hvert kan lage blått hydrogen og fortsette å selge den til Europa. Det er imidlertid usikkert om dette vil bli lønnsomt. Blått hydrogen krever betydelig CO₂-lagringskapasitet, og konverteringen gir betydelige energitap.
– I EUs planer ligger det en storstilt bruk av blått hydrogen, hevder Trellevik.
– Så du tror ikke Norge må trappe ned produksjonen sin?
– Produksjonen må opp, selv om EU skal nå klimamålene sine, sier han.
Mener Høyre «gambler»
Une Bastholm fra Miljøpartiet De Grønne mener det er merkelig at Høyre er så ivrig etter blått hydrogen.
– EU ønsker ren energiforsyning og har vedtatt at de vil satse på grønt hydrogen fremfor blått.
Foto: Lise Åserud / NTBHun mener Høyre og regjeringspartiene «gambler» på at EU ikke når klimamålene.
– Men det er mulig at det er plass til noe gass, også i et 2050-scenario?
– Det er ingen tvil om at Europa trenger norsk gass i dag, men EU ønsker seg bort fra gass så fort som mulig. Vi kan velge å hjelpe EU ved å investere i fornybart eller forsinke dem ved å fortsette å investere i fossilt.
English (US)