De stilte opp da Palestina-teltet utenfor Stortinget ble utsatt for hærverk. Nå vokser gruppen med jøder i Norge som er kritisk til Israels krigføring.
– Jeg vokste opp og lærte at Holocaust aldri måtte skje igjen. Det styresmaktene i Israel gjør nå er akkurat det de advarte mot. Det er en forbrytelse mot de som overlevde, sier Yonatan Shapira.
Han er jøde fra Israel, som bosatte seg i Norge for noen år siden. Store deler av familien hans ble drept fordi de var jøder. Nå står han opp for palestinerne.
«Jøder mot folkemord»
Det er han ikke alene om. «Jødiske stemmer» er et nytt navn på en gruppe av 20 til 30 jøder i Norge som aksjonerer mot krigen i Gaza.
Og nå blir de flere og flere.
– Hver dag er det personer som tar kontakt, sier Shapira.
Han viser til at hendelser som angrepet i Rafah gjør at flere ikke kan sitte stille lengre. Over 35.000 palestinere skal være drept på Gazastripen, ifølge lokale myndigheter.
Utsatt for hærverk
Natt til lørdag ble Palestina-teltet ved Stortinget kuttet opp og palestinske flagg og plakater hadde blitt tent på.
– De hadde brent bilder av ofre i krigen, barn, sier Rami Samandar, talsperson for Palestina-teltet.
Dagen etter stilte den jødiske gruppen opp for å bidra til opprydning.
– Handler ikke om religion
Siden i høst har palestinere campet i en leir utenfor Stortinget. I januar ble aktivitetene fjernet av politiet. Også da bidro den jødiske gruppen med å sette opp en ny leir ved Spikersuppa, der den står i dag.
– Støtten fra denne nye gruppen er så viktig. Det handler ikke om religion, men om menneskeverd, sier palestineren Samandar.
– Det er noen gamle organisasjoner som alltid uttaler seg på vegne av jøder, som ikke tar avstand fra det som skjer nå, men det gjør disse, legger han til.
Ikke alle er enige
Mia Habib er en av initiativtagerne til den jødiske gruppen. Hun sier at det foregår en sterk polarisering, og at ikke alle jøder eller israelere de møter står på samme side, men påpeker at det er rom for ulike synspunkt i gruppen.
– Fellesskapet er at vi ønsker at krigen og drapene stanser, sier hun.
Shapira bryter inn og sier at han selv en gang «hørtes ut som dem». Etter å ha tjenestegjort i det israelske militæret forandret han standpunkt. Derfor er han opptatt av å la døren stå åpen for meningsmotstandere.
– Også de som er uenige med oss kan en gang bli en stemme for forandring, sier han.
– Israel sier jo at deres mål er å frigi gislene som Hamas tok etter sitt angrep i oktober. Tror du ikke på det?
– Om Israel ville frigjort gislene kunne de gjort det med det samme. Men deres interesse er noe annet enn det jøder flest ønsker. Krigen er ikke bare farlig for palestinere, men for hele regionen og jøder over hele verden.
Shapira har selv venner med slekt som er tatt som gisler. Også i den norske gruppen er det medlemmer som har familie som er tatt som gisler i Gaza.
– Jeg ønsker ikke å bli brukt til forsvar for massemord og et folkemord av palestinere. Vi ønsker å korrigere dette og si «ikke i vårt navn». Jeg kan ikke leve med det, det er min plikt, sier Shapira.
– Det er viktig å si at det å kritisere Israel ikke er antisemittisme. Det er veldig viktig å skille mellom, sier Habib.
Publisert:
Publisert: 30.05.24 kl. 20:48