Kortversjonen
- Utenriksminister Eide kritiserer Israels bruk av «antisemittisme» for å unngå kritikk.
- Eide mener Israel mister støtte, særlig etter teltleir-angrepet i Rafah.
- Israels ambassadør forsvarer seg mot påstandene, og hevder kritikken er ensidig.
- Eksperter advarer om økende antisemittisme i Norge.
Eide uttaler seg mens FNs sikkerhetsråd diskuterer en resolusjon mot Israel, som følge av luftangrepet som rammet en teltleir i Rafah søndag og tok minst 45 liv.
Utenriksministeren sier til Politisk kvarter onsdag at han opplever at det er mye mindre effektivt for Israel å snakke om «antisemittisme» enn tidligere.
– Israel er i ferd med å miste kraften i det, for de aller fleste skjønner at det å ta avstand fra at barn blir brent til forkullede lik i Rafah, ikke er et uttrykk for antisemittisme. Det er kritikk man ville gjort overfor enhver stat, sier Eide til NRK.
Antisemittisme betegner fiendtlige holdninger og handlinger mot jøder. Begrepet brukes blant annet om hat, direkte trakassering og voldelig forfølgelse av jøder.
Den mest ekstreme formen for antisemittisme fant sted da nazistene under andre verdenskrig drepte seks millioner jøder i konsentrasjonsleirer.
Staten Israel ble opprettet i Palestina i 1948 som et tilfluktssted for jøder.
Espen Barth Eide sier til NRK at Israel mer og mer blir sett på som et normalt land, som fortjener den samme kritikk og samme respekt som andre land.
– De møtene jeg har hatt med EU-ledere i Brussel de siste dagene, tyder på at det er en rask bevegelse bort fra at det hjelper å si «antisemitt» hvis vi sier at du må slutte å drepe barn, sier den norske utenriksministeren.
Norge har vært i tett dialog med europeiske land om anerkjennelse av Palestina som selvstendig stat. EU-sanksjoner mot Israel ble diskutert mandag.
Norge har fordømt søndagens angrep mot teltleiren i Rafah der mange sivile ble drept og oppfordret FNs sikkerhetsråd til å gripe inn mot Israels krigføring.
Utenriksministeren påpeker at FNs internasjonale domstol har pålagt Israel å avslutte alle operasjoner i Rafah som setter sivile liv i fare.
Krigen som ble utløst av Hamas sitt terrorangrep mot Sør-Israel 7. oktober, har så langt kostet 36.000 palestinere livet. Store deler av Gaza er lagt i ruiner.
– Enhver kritikk av Israel er legitim, så lenge den holder seg til fakta og ikke er preget av dobbeltmoral, skriver Israels ambassadør i Norge Avi Nir-Feldklein til VG.
Han merket seg Eides uttalelser om Israels fordrivelse av palestinere:
– Det var det som skjedde i 1948 med den opprinnelige Nakbaen, at millioner av palestinere ble fordrevet i forbindelse med Israels opprettelse, sa Eide til NRK.
VG spurte ambassadøren om antisemittisme:
– Når utenriksministeren kaller gjennomføringen av FN-erklæringen om fornyelse av uavhengigheten til den eneste jødiske staten i verden for en Nakba, samtidig som han bruker palestinsk propaganda om millioner av flyktninger, bør spørsmålet rettes til ham og ikke til ambassaden, skriver Feldklein til VG.
«Al Nakba» – katastrofen på arabisk -betegner fordrivelsen av anslagsvis 750.000 palestinere fra landområdet som skulle bli staten Israel.
Også Det Mosaiske Trossamfund i Oslo reagerer på Eides valg av ord.
– For oss er ikke «antisemittisme» et spillekort eller et skjold mot berettiget kritikk, skriver styreleder i DMT Ronen Bahar til VG.
Han påpeker at antisemittisme er blitt svært aktuelt også i Norge etter 7. oktober.
– Å bagatellisere antisemittismen som vi og andre opplever som et «skjold» mot kritikk mangler ethvert saklig belegg, skriver Bahar.
– Ber for fred
Han mener skjev mediedekning og unyanserte uttalelser fra politiske er en vesentlig pådriver for hva han kaller en farlig tendens.
– Uansett hva intensjonen er, nører slikt under jødefiendtlige holdninger, og er dessuten helt unødvendige for å fremme saklige argumenter og kritikk.
Bahar mener beskyldninger om overlagt barnedrap skal underbygges og at det er ensidig å etablere «nakba» som eneste narrativ
.Lederen for det jødiske trossamfunnet skriver videre at også de er forferdet og dypt berørt over de høye dødstallene og lidelsene i Gaza.
– Vi ber hver dag siden 7. oktober for fred og sameksistens i området, for både palestinere og israelere, og for umiddelbar løslatelse av gislene i Gaza.
Direktør ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter Jan Heiret har ikke noe problem med utenriksministerens tankerekke om antisemittisme.
– Det er Israels statsminister som politiserer og misbruker begrepet antisemittisme for å hindre kritikk av krigføringen. Netanyahu bringer begrepet i vanry, sier Heiret til VG.
Han minner om at det internasjonale samfunnet som en direkte følge av Holocaust etablerte en rettsorden for å hindre folkemord og krigsforbrytelser.
– Nå er det denne FN-domstolen som pålegger Israel umiddelbart å trekke seg ut av Rafah, fordi det er stor fare for å skade befolkningens eksistens.
– Antisemittisme øker i Norge
Heiret mener det er uakseptabelt å kalle kritikken fra de internasjonale domstolen for antisemittisme og sier det som skjer i Rafah, åpenbart er brudd på folkeretten.
– Samtidig er det urovekkende at vi har sett økt antisemittisme i Norge etter 7. oktober, fordi en del mennesker ikke klarer å skille mellom israelsk politikk og jøder.
Direktøren ved HL-senteret sier at det er klassisk antisemittisme å tilegne jøder som gruppe negative kjennetegn, som at de er voldelige og dreper barn.