Midt under koronapandemien, den 30. mars 2020, mistet Chris Smalls jobben i Amazon. Samme dag hadde han satt i gang en spontan streik, hvor de ansatte krevde beskyttelsesutstyr på jobben under pandemien.
Han mener han fikk sparken som belønning.
Siden har Smalls startet verdens første fagforening for Amazon-ansatte, Amazon Labor Union. De har tusenvis av medlemmer. Men fortsatt nekter det gigantiske konsernet å gi dem retten til å forhandle lønn for medlemmene sine.
Knallharde produktivitetskrav
Chris Smalls er invitert til Norge av LO og Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon AUF. I starten av august besøkte han AUFs sommerleir for å fortelle om hvordan det er å jobbe på gulvet for verdens største nettbutikk.
– Da jeg var mellomleder pleide jeg å si til nyansatte at de burde melde seg ut av treningssenteret. Du går, står, drar, strekker deg, bøyer deg og gjør repeterende bevegelser i 10 til 12 timer om dagen. Og så kommer fort reisetid på tre timer om dagen.
– Når du gjør det hver dag, så tærer det på kroppen din. Jeg har sett folk på tjue år som har blitt fullstendig ødelagt av å jobbe for Amazon, sier Smalls til NRK.
Han forteller også hvordan de ansatte er ekstremt nøye overvåket.
– Hele selskapet drives på målinger, tall og data. Jobben min som leder var å spore alle mine ansattes produktivitet, hver eneste time.
Hvis de ikke jobbet raskt nok fikk de reprimander eller sparken, forteller han.
– Jeg gjorde mitt beste for å beskytte folk. Men selskapet drives på teknologi. Folk får sparken gjennom en app her, sier Smalls.
– Hvordan fungerer det?
– Du har sparken. Da sletter de tilgangen til appen, og du får ikke logget inn. Adgangskortet ditt blir deaktivert, og du får ikke gå på jobb dagen etter.
– Jeg har sett mange flinke ansatte som har fått sparken for idiotiske ting. Det er sånn Amazon fungerer. Ansett, og spark dem. De vil bare ha ut det de kan få av folk, og så gå videre til neste, sier han.
NRK har forelagt påstandende for Amazon, som ikke bekrefter det Smalls sier. Se hele svaret fra Amazon lenger ned i saken.
Amazon opplyser ikke salgstall for enkeltland. Ifølge Nets handler hver tiende nordmann på Amazon. I andre kvartal 2024 solgte selskapet varer for 148 milliarder dollar. Altså omtrent halvannen billion kroner.
Inntektene er på nesten 150 milliarder kroner. Rundt en femtedel kommer fra utenfor Nord-Amerika.
Kaller det fagforeningsknusing
De gigantiske inntektene kommer med en bakside. Smalls forteller at lageret han selv jobbet på, var utstyrt med rundt 4000 kameraer.
– Du blir sporet, fra du kommer til du går, sier han.
Hvis du jobber som «plukker», må du plukke fire hundre pakker i timen, i ti timer hver dag, forteller han.
– Det blir 5000 pakker om dagen. Hvis du ikke når det tallet, finner de en måte å bli kvitt deg på, sier Smalls.
Fagforeningslederen jobber ikke lenger med å plukke varer som skal sendes til for eksempel norske forbrukere. Inntil i sommer jobbet han i stedet med å organisere de ansatte i fagforening. Det har ikke vært lett å få til.
– De har kastet alt de har mot meg. Alt som finnes av fagforeningsknusing. De har brukt over fjorten millioner dollar på å stoppe oss, sier Smalls.
Han forteller at Amazon leide inn folk til å gå rundt på arbeidsplassene for å oppfordre ansatte til ikke å melde seg inn i fagforeninga.
– De tapetserte bygget med anti-fagforeningspropaganda. Samtidig fikk de politiet til å arrestere meg og andre arbeidere når vi samlet inn underskrifter utenfor bygningen, sier han.
Det siste mener Smalls var øyeblikket som overbeviste mange ansatte til å bli med i fagforeninga.
– Jeff Bezos er så rik og mektig at han ikke trenger å bekymre seg for noen ting. Men han bekymrer seg for hva vi driver med. Det har han gjort i fire år, sier han.
Bezos er eier og grunnlegger av Amazon, og er blant verdens aller rikeste mennesker. Ifølge Forbes er han i 2024 verdt 194 milliarder dollar.
NRK har forelagt Smalls kritikk for Amazon. De skriver i en e-post at deres ansatte har frihet til å velge om de vil være med i fagforening eller ikke. Se hele svaret fra Amazon her:
Frykter overvåkning også i Norge
Også i Norge er det mye overvåkning på jobben. Det mener i hvert fall Sindre Hornnes, som er prosjektleder for LOs sommerpatrulje. I 30 år har LO sendt folk ut for å sjekke hvordan det står til med arbeidsrettigheter om sommeren.
Hornnes forteller at mange unge på sommerjobb opplever seg overvåket av sjefen.
– Stadig flere arbeidsgivere tar i bruk teknologi og kameraer for å passe på bedriften og arbeidsplassene. Men også flere arbeidsgivere som bruker det til å kontrollere unge arbeidstakere på en måte som ikke er greit, sier han.
– Det er en utvikling som er litt bekymringsfull, sier Hornnes.
– Hvordan kan det se ut konkret?
– Det er for eksempel bedriftsledere som kanskje har en app på mobilen sin som de bruker for å sjekke hvordan ansatte gjør det på jobb, mens de selv er i utlandet eller rundt omkring, sier han.
De siste årene har de registrert det de mener er brudd på reglene for kameraovervåkning på jobb:
Alexander Cascio, leder for advokattjenesten i NHO, har imidlertid ikke inntrykk av at det blir mer overvåkning på norske arbeidsplasser.
– Vi sitter ikke på noen tall på det. Datatilsynet vet antagelig mer, men vi kan ikke se noen spesiell trend den ene eller andre veien, sier han.
– Mitt inntrykk er nok at vi har et ganske annet arbeidsliv her i Norge. Ganske tillitsbasert. Så vil en arbeidsgiver alltid ha behov for en viss grad av kontroll, men jeg tror nok det er ganske stor forskjell på USA og det vi ser i Norge, legger han til.
Datatilsynet bekrefter overfor NRK at saker som omhandler kamera og arbeidsliv gradvis øker fra år til år.
– Det er likevel vanskelig å fastslå om dette innebærer økende bruk av kameraovervåking. Trolig er økningen sammensatt, skriver juridisk seniorrådgiver Marte Skaslien i Datatilsynet i en e-post til NRK.
Hun mener de ser mer bruk av fjerntilgang, der arbeidsgiver kan følge med uten å selv være til stede på jobben.
– Det er lett å misbruke slike løsninger, skriver Skaslien.
Har kjøpt én ting på Amazon
Tilbake på AUF-leiren på Utøya kan Chris Smalls fortelle at forholdene er blitt noe bedre etter at de fikk fagforening. Blant annet har de ledet an i arbeidet med å få på plass en ny lov som skal beskytte lagerarbeidere i New York, den såkalte «Warehouse workers protection act»
Loven sier blant annet at arbeidere ikke kan få sparken på grunn av produktivitetsmål de ikke vet om, eller hvis produktivitetskravene gjør det umulig å ta skikkelige pauser.
– Mange nordmenn handler mye på Amazon. Gjør du?
– Absolutt ikke. Jeg har aldri kjøpt noe av dem. Unntatt da de sparket meg. Da kjøpte jeg en megafon, som jeg skulle bruke til å demonstrere mot dem. Men jeg handler aldri hos Amazon. Da går butikken som mammaene og pappaene våre driver i nabolaget konkurs.
Han mener alle burde slutte å handle der.
– Ja, tusen prosent. Jeg synes ikke Jeff Bezos trenger mer penger.
Publisert 14.08.2024, kl. 09.14