I august 2019 satt jeg foran psykologen min.
Jeg nevnte at jeg ville prøve å slutte å drikke en periode. Jeg var utslitt etter fire fuktige dager på Øyafestivalen og en het sommer fylt med vin på terrassen og øl i parken.
Det psykologen svarte, fikk meg nesten til å dette av stolen.
Avrusning? Jeg hadde jo bare hatt en litt heftig sommer – har ikke alle det?
Sommeren er full av alkohol.
Lange, lyse dager hvor solen aldri går ned og glasset aldri blir tomt. For de som egentlig har et problem, er sommeren det perfekte skalkeskjulet.
Sånn var det for meg.
Jeg hadde et problem, uten at jeg så det selv - og jeg gjemte meg bak at «alle» drakk. For: Jeg drakk jo aldri sprit om morgenen, og jeg drakk ikke alene. Men det betydde ikke at jeg hadde et godt forhold til alkohol.
Å slite med alkohol, er vanligere enn vi tror.
Vi vet at én av tre studenter oppgir å ha et skadelig alkoholforbruk, og at mange opplever det som forventning at man skal drikke på fest - så mange som 90 prosent, viser en undersøkelse fra 2021.
Dette presset er usunt.
Det fører til en normalisering av store alkoholkonsum. 57 prosent sa i en undersøkelse at de er enige i at det er mer sosialt akseptert å være beruset enn å takke nei til alkohol.
Det er knyttet mye skam til å slite med alkohol.
Derfor er det viktig at vi skaper et miljø der vi kan snakke åpent om utfordringene dette bringer, og bryte ned stigmaet. Anerkjenne at grensen mellom sosial drikking og problematisk alkoholbruk kan være utydelig, flytende og vanskelig.
Da psykologen sa at jeg måtte på avrusning for å bli edru, svarte jeg ja.
Jeg var ikke alkoholiker, men jeg var på vei.
Jeg måtte ta tak.
Jeg, sammen med min psykolog, visste at jeg måtte bli edru, fikse opp i hodet mitt, fikse opp i livet mitt, før jeg kunne introdusere alkohol tilbake i livet mitt igjen på en sunn måte. Nå drikker jeg med bekymring.
Jeg vurderer hele tiden eget inntak.
Jeg kan fortsatt gå på en smell. Men da er jeg kritisk. Jeg tar et skritt tilbake, vurderer, og viktigst av alt er at jeg ikke drikker lenger for å døyve.
Har du lyst å mene noe i VG?
Unge meninger er for alle unge stemmer! Hos oss kan du mene noe om det meste. Send oss en mail, da vel! Ungemeninger@vg.no