– Jeg blir litt skremt

Tett med båter i Middagsbukta i Oslofjorden i mai 2021. Illustrasjonsbilde. Foto: Torstein Bøe / NTB

Én av tre har vært beruset i båt, viser ny undersøkelse.

• Tarjei Berg

torsdag 11. juli kl. 18:52

Det viser en spørreundersøkelse som Yougov har gjort på vegne av interesseorganisasjonen Flyte. Flyte er en landsdekkende ideell forening som jobber for å forebygge drukning, opplyser de på sine egne hjemmesider.

Ifølge spørreundersøkelsen er det i tillegg en av fire respondenter som mener at vi må akseptere at det går liv tapt i drukningsulykker.

– Jeg blir litt skremt, og jeg synes det er trist. Det viser at det er et behov for holdningsendring i den norske befolkningen, sier daglig leder i Flyte, Mia Bergmann.

Hun påpeker at man generelt virker å være langt mer opptatt av dødsfall i trafikken, og at dette prioriteres langt høyere både i form av pengebevilgninger fra staten, og i form av oppmerksomhet fra folk og media.

Dette til tross for at det dør nesten like mange i året etter drukninger som etter trafikkulykker.

I fjor døde 79 mennesker i drukningsulykker, mens det døde 123 i trafikken.

– Jeg mener bruken av redningsvest burde være like naturlig som å ta på deg sikkerhetsbeltet i en bil. Hvis alle brukte redningsvest når man var i båt i fart, så ville alt vært veldig annerledes, sier Bergmann.

– Det hjelper ikke å ha en flytevest i båten hvis du ikke har den på deg når ulykken inntreffer.

Spørreundersøkelsen viser også at halvparten av befolkningen svarer at de kun klarer å svømme under 200 meter utendørs når det er normalt pent vær.

I denne forbindelsen mener Bergmann at det er et tankekors at flesteparten av ulykkene skjer på steder man egentlig anser som trygge.

– De fleste ulykkene skjer i trygge farvann. Det skjer ikke i uvær og storm, men der du minst tenker at de skal skje.

I perioden 2019 - 2023 skjedde 58 prosent av drukningsulykkene ved eller i sjø, 21 prosent ved eller i et vann eller en innsjø, og 19 prosent ved eller i en elv, ifølge 5-årsrapporten til Redningsselskapet.

Og holdningsendringen Bergmann etterspør dreier seg langt ifra bare om aksept for at drukningsulykker skjer - hun mener også at folk må bli flinkere til å si ifra til hverandre.

– Det bør være mer sosialt akseptert å si til bestefar, eller til partneren din, at de ikke bør oppholde seg på brygga når de har drukket. Eller at de må huske flytevesten når de er om bord i båt.

Hun ønsker også en holdningsendring med tanke på regjeringens oppmerksomhet.

– Nå har regjeringen heldigvis kommet på banen med en nullvisjon for drukningsulykker - 23 år etter at den kom for veitrafikken, sier Bergmann, og fortsetter:

– Samtidig har vi i to runder kommet med omfattende handlingsplan til regjeringen med hva vi mener bør være mål og tiltak for å få ned disse urovekkende tallene. Vi etterlyser mer fortgang i dette.

Hun etterlyser for eksempel flere midler til forskning rundt for eksempel ikke-fatale drukningsulykker, som hun mener det nesten ikke fins noe av

– Takket være Redningsselskapet vet vi litt om fatale drukningsulykker, men om vi skal redusere drukningsulykker må vi også lære mer om dem.

– Vi vet for lite, og vi er nødt til å invistere i dybdeinnsikt og statistikk, slik at vi kan finne de beste tiltakene for å forebygge ulykkene.