Innvandrere er dårligere til å svømme – Julian lærte seg det som voksen

– Det er kanskje et av de viktigste valgene jeg har tatt.

For mange er ikke dette et valg man trenger å ta. Det skjer nærmest av seg selv. Men Julian Osorio måtte aktivt velge å lære seg å svømme.

Da var han 30 år.

– Det er jo alltid en skam forbundet med det. Det er en skam at du ikke kan delta på lik linje med andre. Du må liksom prøve å skjule det litt når du er med venner som bader.

Og det var nettopp på vennetur i Arendal han bestemte seg.

Hans forlovede og noen venner badet og koste seg i jettegryter. Julian satt som vanlig på siden av og så på. Men denne gangen ble det for mye.

I bilen på vei tilbake fra jettegrytene meldte han seg på voksenopplæring i svømming hos Sandnes Svømme- og Livredningsklubb.

Nå er forholdet til vann helt annerledes.

– Det var viktig for min personlige sikkerhet. Det er noe som gir meg trygghet.

Osorio er politiker, og sitter i kommunestyret i Sandnes for Venstre. Selv har han vært med på å vedta et pilotprosjekt for å styrke barns svømmeferdigheter, omtalt i Stavanger Aftenblad (ekstern lenke).

• Problemet legen avdekket gjorde henne bekymret. Nå slår hun og andre eksperter alarm om forholdene i norske svømmehaller.

Dårligere til å svømme

I 2021 ble det gjort en spørreundersøkelse (ekstern lenke) blant landets 10-åringer, på bestilling fra Norges Svømmeforbund og Redningsselskapet.

Der kom det frem at elever med innvandrerbakgrunn (ikke-europeiske land) er dårligere til å svømme, og mer avhengige av å få undervisning gjennom skolen eller svømmekurs.

I tillegg var denne gruppen overrepresentert blant de som bare kunne svømme noen få tak, og underrepresentert i å ha tatt svømmemerker.

For Osorio var det naturlige årsaker som gjorde at han aldri lærte seg å svømme som barn.

Å kunne svømme var ikke det viktigste

– Vi flyttet mye på oss i oppveksten. Mamma var veldig mye på jobb. Hun måtte prioritere å skape økonomisk trygghet for oss.

Osorios foreldre er fra Colombia. Selv er han født i Norge, men flyttet tidlig til USA med familien.

I oppveksten hadde han få møter med vann. Dersom de ville bade, måtte de ha kjørt i flere timer for å finne en egnet plass. Å lære seg å svømme ble både vanskelig, og bortprioritert.

Foreldrene hans var heller aldri særlig svømmedyktige. Han forklarer at i Colombia er det helst de med mest penger som tar seg tid til slike ting.

– Det var ikke det aller viktigste for de som ikke hadde like god råd.

– Det er også mange som ikke har tilgang til nødvendige fasiliteter eller naturlige vannkilder, avhengig av om de bor på landet eller bynært, legger han til.

Får ikke den samme opplæringen

– Vi ser i hver undersøkelse, som har blitt gjort siden 2003, at elever med foresatte som er født utenfor Europa har dårligere svømmedyktighet enn de med norsk eller europeisk fødte foresatte.

Det sier Tanja Krangnes, som er fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet.

– Kanskje er det fordi de kommer fra land som ikke har samme kultur for svømming, strandliv og båtliv. Mange nordmenn er vant med å ferdes på, i og ved vann helt siden vi er små.

I tillegg til dette, er det flere som kommer til Norge i ungdomsskolealder, eller som er eldre enn det. De får ikke nødvendigvis tatt igjen den svømmeopplæringen barn i norsk skole har hatt siden de var små.

– Da lærer man seg kanskje aldri å svømme, forklarer fagsjefen for drukningsforebygging.

• De siste fem årene har 416 personer omkommet i drukningsulykker i Norge. Nesten 4 av 10 er eldre enn 60 år.

Etterlyser mer informasjon og et bedre tilbud

Det finnes forskjellige tilbud for voksne som ikke kan svømme.

Ifølge Krangnes søker frivillige organisasjoner stadig midler fra ulike stiftelser for å kunne tilby denne type kurs. Man kan også melde seg på voksenopplæring hos lokale svømmeklubber, slik Osorio gjorde.

Likevel mener hun tilbudet for voksne som ikke kan svømme ennå ikke er godt nok.

– Per i dag er det et for dårlig tilbud for voksne. Vi skulle ønske det var bedre. Det er kompetanse folk vil ha, og som er veldig viktig for å forhindre drukningsulykker. Samtidig er det med på å gi god folkehelse, det å kunne delta i vannaktiviteter.

I dag finnes det heller ikke god nok informasjon i drukningsstatistikken om de med minoritetsbakgrunn, mener Krangnes.

– Vi trenger å vite mer om sårbare grupper, så vi kan utforme gode, målrettede tiltak. Det er for å gjøre noe med antall drukningsulykker, rett og slett.

Nullvisjon mot drukning

I august 2023 vedtok regjeringen en nullvisjon mot drukning. Denne nullvisjonen skal følges av en handlingsplan, som foreløpig ikke er ferdig utarbeidet.

Nærings- og fiskeridepartementet leder utarbeidelsen.

– Har innvandreres svømmeferdigheter vært tema i utarbeidelsen av den nye handlingsplanen?

– Handlingsplanen skal bidra til en mer helhetlig nasjonal innsats mot drukningsulykker, og øke bevissthet rundt drukningsforebygging. Når det gjelder innholdet i planen og konkrete tiltak, vil vi komme tilbake til dette når handlingsplanen legges frem, sier statssekretær i departementet, Kristina Sigurdsdottir Hansen.

.

• Sønnen inspirerte Per-Arne til å lære seg å svømme. 45-åringen tok grep i voksen alder.