Innfører KI-lov: Dette betyr det for deg

Tidligere i år ble verdens første lov om regulering av KI vedtatt i EU. I Norge vil de nye reglene gradvis begynne å gjelde de neste tre årene.

Det betyr at flere KI-funksjoner vil bli ulovlig.

– Det er forhåpentligvis tjenester som vi ikke bruker i dag, sier seksjonssjef i Datatilsynet Tobias Judin.

For eksempel vil det bli ulovlig å bruke KI for å måle ansattes følelser på jobb eller studenter sine følelser på studiet.

Det blir ikke lov med KI-systemer som skal manipulere noen eller utnytte deres svakheter, for å skade dem, forklarer Judin.

– Det er tjenester som finnes på markedet, men som Europa sier nei takk til.

Hva betyr egentlig denne loven?

Den nye loven kalles for KI-forordningen eller «AI-act» på engelsk.

Formålet med KI-forordningen er å sørge for en trygg og sikker KI som respekterer de grunnleggende rettighetene våre.

– Det betyr at man ikke nødvendigvis merker på kroppen at KI-forordningen er der. Tanken er heller at vi skal kunne senke skuldrene når vi bruker KI, for vi vet at det er strengt regulert, sier Judin.

Men den skal ikke regulere alle former for kunstig intelligens.

KI-forordningen retter seg først og fremst mot det som blir kalt høyrisiko KI.

Det kan være alt fra kritisk infrastruktur, som for eksempel trafikkstyring og elektrisitet. Eller det kan gjelde utdanningssektoren, som kan bruke KI til å vurdere studenter.

– Driver man med KI som er høyrisiko, må man dedikere egne personer som følger med at alt går riktig for seg, sier Judin.

Det kan også handle om bedrifter som bruker KI for å ansette noen.

– Hvis et rekrutteringsbyrå har brukt et verktøy for å gjennomgå en søknad, så skal man være trygg på at det ikke fører til et diskriminerende resultat, sier Christine Ask Ottesen partner i advokatfirmaet PwC.

Ønsker streng regulering

Strenge lover og regler for hvordan KI kan brukes er også noe nordmenn ønsker seg.

73 prosent mener streng regulering må til, viser en undersøkelse fra Response Analyse.

– Regulering er et viktig virkemiddel for at en skal kunne ha en forsvarlig innføring og bruk av teknologien. Så kan ikke det løse alt, men det er et virkemiddel som en tror er vesentlig, sier John-Eivind Velure.

Han er fungerende direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Det er de som har bestilt undersøkelsen og delt den med NRK. Nkom har blitt anbefalt av DFØ til å være tilsyn for det nye regelverket.

– Reguleringen skal se på samfunnsrisiko, ikke på teknologien i seg selv. Man skal vurdere hva man faktisk kan bruke teknologien til, sier Velure.

Omtrent 1 av 4 bruker KI-verktøy månedlig eller oftere. Kun 4 prosent sier de bruker det daglig, viser undersøkelsen.

Velure mener flere burde ta i bruk verktøyene.

– Det skal vi heller ikke være redde for. Jeg tenker vi skal være åpne og nysgjerrige på å ta i bruk teknologi som kan gi oss muligheter, så lenge vi gjør det med varsomhet. Det er fullt mulig.