Inga (15) om nytt forbud: – Blir jo ikke like fristet

3 months ago 74

Kortversjonen

Helse- og omsorgsdepartementet sender ut et høringsforslag om forbud mot markedsføring av
usunn mat og drikke rettet mot barn.
Inga Salama Modalsli Touré (15) opplever ofte at det markedsføres for snop og brus på sosiale medier.
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår bøter for brudd på de nye reglene.
Målet er å redusere press mot unge, for eksempel på sosiale medier.

Norge er det første landet i verden som foreslår et omfattende forbud mot reklame av usunn mat og drikke rettet mot barn helt opp til 18 år, ifølge departementet.

Denne uken blir høringsforslaget sendt ut, og hovedelementene i forslaget er:

Forbud mot markedsføring rettet mot alle under 18 år av usunn mat og drikke.
Forbud mot plassering av slike produkter i tilknytning til leker og lignende som kan appellere til barn.
Forbud mot markedsføring som oppfordrer voksne til å kjøpe usunn mat og drikke til barn.

Inga Salama Modalsli Touré (15) går på Nordpolen skole i Oslo, og opplever ofte at det markedsføres for usunn mat og drikke på sosiale medier. Hun ramser opp snop, energidrikk, brus og boller.

– Jeg håper forbudet vil ha effekt. Man blir jo ikke like fristet da, sier Touré til VG.

– Når det ikke er lov å ha reklamen rettet mot oss så er det mindre sjanse for at vi får det med oss også, forteller Hermine Bjørhall (15), som går på samme skole.

Hva tenker du?Hva synes du om reklameforbud?aBryr meg ikke, kommer til å spise snop uansettbVeldig bra, dette vil føre til endringcVet ikkedHøres lurt ut, men vet ikke om det vil få effekt

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) er helt sikker å at forbudet vil ha effekt.

– Det jeg håper dette kan føre til, er at både bransjen selv tar enda mer ansvar for å ikke markedsføre dette mot barn og unge, og at unge på sosiale medier ikke opplever like mye press og mas om disse produktene, sier han til VG.

– Da kan forhåpentligvis barn og unge ta litt sunnere valg i hverdagen sin.

Hvilke produkter gjelder dette?

Forskriftforslaget foreslår at de mest usunne produktene som godteri, brus, sjokolade, desserter, kaker, snacks, brus, energidrikk og liknende ikke skal markedsføres rettet mot barn i det hele tatt
Når det gjelder andre produkter, som for eksempel juice, melk, yoghurt, frokostblandinger og hurtigmat er det satt grenseverdier for å omfatte de mest usunne produktene innenfor disse kategoriene. For eksempel kan ikke frokostblandinger med mye sukker og lite fiber markedsføres til barn

Eksempler

I forslaget vises det til eksempler på markedsføring som alltid anses å være rettet mot barn. Det er:

Reklame på kino i tilknytning til filmer som er særlig rettet mot barn under 13 år, og som starter før klokken 18.30
Konkurranser med aldersgrense lavere enn 18 år
Utdeling av smaksprøver og vareprøver til barn
Spesialutstillinger som har en presentasjonsform, innhold eller utforming som kan appellere til barn (for eksempel særskilt plassering av godteri i dagligvarebutikker ifm Halloween)

– Mye påvirkning

I dag er det en selvreguleringsordning styrt av bransjen med en aldersgrense på 13 år. I regjeringens forslag er alderen oppjustert til 18 år.

– Vi ser at det er for mye påvirkning av usunn mat og drikke mot barn. Derfor må vi begrense det, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) til VG.

I fjor vår konkluderte Forbrukertilsynet med at sjokoladebollene til Oskar Westerlin ble ulovlig markedsført mot barn fordi markedsføringen inneholder direkte kjøpsoppfordringer.

Helsedirektoratet er foreslått som tilsynsmyndighet, og vil kunne ilegge bøter, hvis for eksempel en butikk, produsent eller influencer bryter reglene.

– Det foreslås bøter opp til 50G eller fire prosent av omsetningen, så hvis man bryter regelverket kan det koste ganske mye, sier Vestre.

– Vil Helsedirektoratet få ekstra midler til å sette av ressurser på å kontrollere at forbudet følges?

– Jeg vil sørge for at det er tilstrekkelig kapasitet hos myndighetene til å følge opp dette.

– Et minefelt

Frps helsepolitiske talsperson, Bård Hoksrud, synes forslaget må legges vekk, blant annet fordi han mener det kan bli vanskelig å skille mellom hva som er lov og forbudt.

– Skal for eksempel sjokoladekjeks omfattes av forbudet? Det er et minefelt, sier Hoksrud.

Han mener det må legges til rette for at det skal være enkelt for ungdom å ta sunne og opplyste valg.

– Men det må være grenser for hvor inngripende politikken skal være for folk og næringsliv.

Bård Hoksrud

Frps helsepolitiske talsperson

– Bør ikke barna beskyttes?

– Jo, derfor må vi jobbe for at barn skal ta gode og opplyste valg. Foreldre har også et ansvar. Vi kan ikke regulere bort alt.

Helseminister Vestre mener derimot det er viktig å tråkke litt i bremsen og få dette regulert slik at de seriøse aktørene også opplever at de har like konkurransevilkår.

– Mange aktører er opptatt av å følge reglene, og gjør en kjempegod jobb. Men hvis det er noen som ikke gjør det så er det egentlig fritt frem i dag, sier han.

– Det blir urettferdig konkurranse, og får ingen konsekvenser. Det mener vi er feil.

Read Entire Article