Illi (24) vekker oppsikt etter utrolige Strava-tider: – Kan bli en kultfigur

– Det høres absurd ut å sammenligne meg med van Vleuten og Vollering.

Det sier Illi Gardner til NRK om det som er blitt en liten «snakkis» i sykkelmiljøet de siste månedene.

24-åringen markerte seg som et spennende talent på landeveien allerede som 18-åring, men den profesjonelle landeveiskarrieren tok aldri av.

– Jeg kunne aldri virkelig rettferdiggjøre risikoen som er involvert, sier hun i dag.

De siste årene har hun imidlertid markert seg stort på Strava og på den elektroniske trenings- og rittplattformen Zwift.

Og forrige uke kom den hittil siste store skalpen på en etter hvert lang merittliste på Strava for 24 år gamle Gardner.

Oppsiktsvekkende tid

Søndag 15. september var det opp den mytiske stigningen Monte Zoncolan hun igjen viste seg frem. Opp det offisielle Strava-segmentet klokket hun inn på tiden 39.47 minutter.

Det er ett minutt og 24 sekunder raskere enn hva Annemiek van Vleuten syklet da hun vant etappen som ble avsluttet opp den samme stigningen i kvinnenes Giro d'Italia tilbake i 2018.

– Strava-segmenter kan aldri tas for seriøst, men jeg kan ikke nekte for at jeg synes det er veldig motiverende og tilfredsstillende å gå etter dem, sier hun.

– Som å løpe raskere enn Bolt

Sykkelkommentator på Max, Theis Magelssen, mener Gardners tider er av det oppsiktsvekkende slaget.

– Det er som om en person du ikke har hørt om skal løpe raskere enn Usain Bolt. Det er drøyt sagt, men dette er nesten på det nivået. Her har vi tydeligvis et uoppdaget talent og en uslipt diamant, sier han til NRK.

Sykkeleksperten påpeker imidlertid at det kan være vanskelig å sammenligne, siden Annemiek van Vleuten hadde syklet en god del mil før hun klatret Monte Zoncolan i 2018.

– Men det er som at du slår Bolt på en 100-meter etter at han allerede har løpt ti 100-metere samme dag, mener Magelssen.

– Kan bli en kultfigur

Han påpeker det er blitt mer og mer vanlig i sykkelsporten at profflag bruker digitale plattformer for å finne nye talenter, og han ville ikke blitt overrasket om Gardner får det til å lyse i noen varsellamper rundt omkring.

– Eventuelt kan hun bli en kultfigur, en man virkelig sier «what if» om, sier han.

I tillegg er Monte Zoncolan-tiden hennes god nok til at Gardner gikk inn på en tiendeplass totalt på Strava, med menn inkludert, snaut fem minutter bak Thibaut Pinot.

Hun understreker at det er vanskelig å sammenligne tider fra løp med tider fra solo-økter, og det er fordeler og ulemper med begge.

– For eksempel opplever syklistene fordeler med mindre luftmotstand, mens all min innsats gjøres alene, men de kan være slitne etter en tøff etappe (som årets Alpe d'Huez som de syklet kort tid etter Col du Glandon), for ikke å nevne varierende forhold når det gjelder vær. Så jeg vet aldri helt hvordan prestasjonen min er i forhold til deres, sier hun.

Bekrefter profftilbud

Gardner tror hun i dag hersker over 11.000 såkalte Strava-segmenter.

– Jeg er også veldig klar over at racere sannsynligvis ikke kunne brydd seg mindre om Strava-segmenter, siden løpsresultatet er det som betyr noe for dem, påpeker hun.

– Har du mottatt tilbud fra profesjonelle lag etter prestasjonene dine i sommer?

– Jeg har fått noen, men jeg er ikke sikker på hvor mange lag som er interessert i en som «utelukkkende» er en klatrer. Jeg synes fortsatt det er vanskelig å se for meg sykling som en karriere, men det er fantastisk å se at lønningene øker og at løpene begynner å inkludere flere fjell, sier hun.

Rekordtiden opp Zoncolan er den siste i en rekke av rekordtider som Gardner har notert seg for i løpet av de siste månedene.

Blant annet har hun også kapret den raskeste tiden opp velkjente Tour de France-fjell som Col du Galibier, Col du Glandon og Alpe d'Huez.

De to sistnevnte ble også brukt under kvinnenes Tour de France i sommer. Der satt Demi Vollering skyhøy fart opp begge stigningene, men kom ved begge tilfellene til kort mot Gardner.

Her ser dere to av topplistene Gardner har klatret inn på:

Alpe d'Huez:

Monte Zoncolan:

Selv om Gardner utvilsomt har et skyhøyt toppnivå, har hun selv liten interesse av å prøve seg på proffnivå i landeveissyklingen igjen.

– Hvis du ønsker å lykkes i sykling, man må være hensynsløs og akseptere den iboende faren som er involvert. Jeg blir virkelig sjalu når jeg ser ryttere fly oppover fjell som Alpe d'Huez, men ikke så sjalu når jeg ser krasjene og kaoset i hovedfeltene, sier hun i dag.

Likevel holder hun døren litt på gløtt:

– Det er en karrierevei med svært høy risiko og uten garantier, et stort offer når lønningene ikke er fantastiske. Dessuten ville det fjernet litt av gleden å ha det som en faktisk jobb. Men når det er sagt, ville jeg ikke si et absolutt «nei», for du vet aldri, sier hun.