I verdenstoppen med luselønn

3 months ago 29

– Det er ikke så gøy for henne å sitte der og bli over 30, og ikke ha en som kan være med på et boliglån, sier Tomasgaard til VG.

Seileren tok OL-bronse i Tokyo i 2021, og håper på å gjenskape bragden i Paris. Etter mesterskapet er det stopp.

Kanskje er det lett å tenke at utøvere som kvalifiserer seg til OL, har høy inntekt og lever i sus og dus.

Slik er det ikke for flesteparten av Norges håp i Paris.

VG har stilt spørsmål til tre idrettsutøvere om hvordan det er å herje i idretten, men ikke på skattelistene.

Alt fra OL kan du se på Max.

Hermann Sogn Tomasgaard (30), seiler

30 år gamle Tomasgaard synes ikke det er noe gøy å ikke ha råd til å kjøpe noe.

Derfor begynner han i fast jobb rett etter OL, og legger bort seiler-karrieren.

– Kjæresten min sa jo at det var mitt valg om jeg ville gå på en OL-satsing til, men det påvirker jo henne mye hvis jeg gjør det. Det gjør en stor forskjell, sier han.

30-åringen bor i kollektiv i Oslo med tre andre.

I 2022 hadde han ifølge skattetallene en inntekt på 15.618 kroner. Og én million i formue, men det forklarer Tomasgaard at kommer fra et forskudd på arv.

Foreldrene hjelper ham også med utgifter fra boligleie, og han får låne bil hjemmefra.

Fordelen er at han dermed har få utgifter sett bort fra kostnader knyttet til seilerutstyr og reising. En seilersatsing koster mellom 100- og 200.000 kroner i året.

– Jeg bruker ekstremt mye tid på samling, og får klær fra sponsoren vår. Jeg lever på nesten null i kostnader, sier han og ler.

Etter OL i Tokyo trodde Tomasgaard at finansieringen av satsingen kom til å bli enklere. Det ble det motsatte.

– På grunn av høy inflasjon, og at jeg har i tillegg alle kostnadene mine i euro, så får jeg 20 prosent på toppen av det hele. Jeg merker stor forskjell fra forrige OL og inn mot dette. Det har vært vanskelig å få budsjettet til å gå opp, sier han.

Internasjonale seilere ble forbauset over nyheten om at han gir seg i en alder av 30. Mange av konkurrentene er mye eldre enn ham.

– Det er jo synd å avslutte alt. Jeg har bygd meg opp mye kunnskap, og det er jo informasjon jeg kunne bidratt med nedover til yngre generasjoner, sier han.

Tomasgaard mener Norge må ta et valg.

– Hvis man har lyst å se nordmenn i de mindre idrettene om noen år, så tror jeg det kan være lurt å få inn noen form for fast grunninntekt. Det er noe vi må tenke over. Vil vi ha mer stabilitet, bør vi endre vilkårene og da kommer vi til å holde utøverne lenger.

Tomasgaard understreker at han føler seg veldig heldig som får muligheten til å vise seg frem på den største scenen.

– Vi er utrolig heldige. Det er skattepenger fra nordmenn som går til dette. Men jeg tror ikke du trenger å legge til så mange kostnader før du kunne hevet det veldig. Det er ikke så mange utøvere i Norge, og det er ikke så mye penger som trengs, sier han.

Henrik Christiansen (27), svømmer

Christiansen sto oppført med 82.220 kroner i lønn i 2022. Det gir ikke et helt riktig bilde.

– Alt jeg har fått inn har jeg satt inn på fondskontoer, og dermed utsetter jeg beskatningen til jeg tar det ut. Og noe av det jeg får inn av stipend, kan jeg utgiftsføre. Derfor står jeg aldri oppført med noe særlig inntekt, forklarer han.

Christiansen sier at han er en av få svømmere som faktisk har tjent en del penger på idretten.

– Men jeg merker veldig fort at med en gang medaljene uteblir, så blir det veldig mye mindre inn. Det er en ekstremt resultatbasert lønn, sier han.

Sammen med kjæresten har de kjøpt seg leilighet på Lambertseter i Oslo. Lånet klarer han helt fint å betale, selv om det ikke var så enkelt å få lån i utgangspunktet.

– Jeg er veldig annerledes stilt når det kommer til faste inntekter og faste utgifter. Pengene kommer og går veldig sporadisk. Det krever ekstremt mye planlegging, og det var ekstremt vanskelig å få lån i banken på grunn av det.

Han mener at akkurat den situasjonen kan være vanskelig for mange.

– Det er nok egentlig ingen som har noen slags lønnsordning, om du ikke er ansatt i en håndballklubb eller en fotballklubb.

Christiansen er derimot ikke enig i at man bør få fastlønnsordninger for utøvere på et visst nivå.

– Jeg mener at for at det skal være rettferdig at jeg kan drive med idretten og tjene penger på det, så må jeg bidra med noe – skape noe. Hvis jeg tar en medalje, så er jo det en slags underholdningsverdi. Slik som fotballspillere. Man jobber jo i underholdningsbransjen. De har jo lønninger fordi de skaper en enorm interesse.

– Hvis jeg ikke svømmer fort, så er det ingen som tjener noe på det, og da føles det rart at jeg bare skal få penger for å holde på med noe som ingen tjener noe på, sier han.

Thea Helseth (28), roer

Helseth har sammen med makker Inger Kavlie kvalifisert seg til OL som de to første kvinnelige roerne fra Norge på 28 år. Dobbeltsculleren vant EM i år, og verdenscupen sammenlagt. Det gjør dem til medaljefavoritter i OL.

Hva som skjer etter OL, er usikkert.

– Man tjener jo ikke mye av bare å ro. Egentlig ingenting i det hele tatt. Hvis jeg skal fortsette å satse, så må jeg ha økonomisk trygghet, mer enn jeg har nå, sier Helseth til VG.

I 2022 sto hun oppført med 236.546 kroner i inntekt, som følge av at hun ved siden av satsingen jobbet i en sportsbutikk og tok noen trenerjobber.

I mange år har Helseth kjent på at det brenner i lommeboken.

– Det har vært en stor mental påkjenning. Det har vært veldig vanskelig i mange år, selv om jeg akkurat har fått det til å gå rundt. Vi bruker opp alt av sparepenger bare for å få lov til å representere landet. Det er ikke så glamorøst, den livsstilen vi har, men vi holder jo på med det fordi vi synes det er så gøy.

De to siste årene har Helseth hatt gode nok støttespillere og sponsorer som har gjort hverdagen enklere. Det mener hun er en av årsakene til at hun nå er en av medaljefavorittene i OL.

– Jeg har fått bruke mer tid på å bli en så bra roer som mulig, istedenfor å også bruke tid på å jobbe og studere, og på andre ting som finansierer satsingen. Nå har jeg innsett hvor mange treningstimer som må til, og ikke minst hvor mye hvile som også må til.

Hun har ingen tro på at det kan komme en fastlønnsordning i fremtiden.

– Det hadde jo vært fint å få lønn. Men det tror jeg vi bare kan drømme om. Vi får se om det noen gang skjer, sier hun.

PS! Her kan lese deg opp på OL-programmet.

Alt fra OL kan du se på Max.

Korte videoer

Vil du lese mer om de olympiske leker? VGs magasin Sommer-OL tar for seg norske høydepunkter og prestasjoner gjennom historien, og kan kjøpes i vår nettbutikk (gratis frakt!)