I tynneste laget, Nesbø! Anmeldelse: «Kongen av Os»

4 months ago 35

Sentimentalt, pompøst og overtydelig.

Sindre Hovdenakk

onsdag 5. juni kl. 17:30

Årets sommerlesning fra Jo Nesbø er en tynn historie som blir strukket for langt.

Mens vi venter på å se Tobias Santelmann spille tittelrollen i Netflix’ kommende Harry Hole-serie, kan opphavsmannen Jo Nesbø tilby oss et nytt bind i sitt sideprosjekt «Kongeriket».

Den første boken om brødreparet Roy og Carl Opgard kom i 2020, og undertegnede var ikke helt overbevist. «Treg», «pratete» og «overtydelig» var ordene jeg brukte den gangen, og konkluderte med terningkast fire.

Dessverre er det såpass lite utvikling å spore siden sist, at jeg denne gangen går et øye ned på terningen.

Les intervjuet med Nesbø: –⁠ Jeg liker meg selv bedre klink edru

Kongen av Os. Kongeriket 2

Forfatter: Jo Nesbø

Forlag: Aschehoug

Sjanger: Krim

Sider: 443

Pris: 449

Ikke fordi «Kongen av Os, Kongeriket 2» mangler overfladisk spenning og for så vidt dramatikk.

Mens lillebror Carl har slått seg stort opp som hotelleier i hjembygda Os, holder storebror Roy skansen på den lokale bensinstasjonen. Men en planlagt tunnel gjennom fjellet vil innebære en omlegging av riksveien, og dermed true både hotell, bensinstasjon og de andre utviklingsplanene brødrene sitter med.

En av disse planene betyr mer for Roy enn det meste annet:

Nemlig å få realisert verdens største berg-og-dalbane i tre, et prosjekt som ble tegnet av hans avdøde svigerinne Shannon.

Med andre ord: Tunnelplanene må stoppes, bokstavelig talt koste hva det koste vil. Det inkluderer også menneskeliv.

Dermed settes det i gang en kjedereaksjon der den ene handlingen utløser den andre i et hektisk tempo. Roy, som er bokens hovedperson og forteller, er en bondeslu luring som leter etter – og finner – utganger på det meste.

I den lille bygda står avisredaktøren, ordføreren og andre innflytelsesrike personer i et avhengighetsforhold til hverandre.

Og hevnlysten er like sterk som seksualdriften.

Det siste gjelder ikke minst den lokale lensmannen, unnskyld: politistasjonssjefen, Kurt Olsen. De som leste forrige bok vil huske at han har grunn til å være mistenksom når det gjelder brødreparet Roy og Carls roller i forsvinningen til Olsens far, gammellensmannen.

Man skal ikke skrape mye i lakken før det dukker opp flere mystiske dødsfall fra fortiden, inkludert det til brødrenes egne foreldre.

I det hele tatt er dette en fortelling som stadig vekk griper tilbake i historien, og snur og vender på det som tidligere har skjedd. Også den nye intrigen snurrer seg stadig mer omkring seg selv.

Til slutt er det så mange vendinger i saken at det nærmest oppstår en form for litterær materialtretthet.

Noen slåsskamper og blodige neser blir det, og særlig ett av drapene kan nok få mange til å rynke på nesen av vemmelse. Men man sitter ikke akkurat på nåler underveis i lesingen. Til det blir det for mange gjentagelser og overtydelige spor, inkludert et Kain og Abel-motiv som blir grundig hamret fast.

Forholdet mellom Roy og overgrepsofferet Natalie bringer et slags gyllent streif av varme inn i en ellers bekmørk historie om svik og bedrag.

Men Nesbø smører på med så mange lag av sentimentalitet, at selv den idyllen han vil skildre fremstår som kunstig.

Han introduserer til og med en enslig, utstøtt ulv i utkanten av handlingen, for riktig å understreke fortellingens pompøse symbolikk!

Litt overraskende får denne romanen noe som kan minne om en lykkelig slutt, men det vil sikkert vise seg å være for godt til å være sant.

Mest av alt synes jeg «Kongen av Os. Kongeriket 2» blir en tålmodighetsprøve å komme seg gjennom.

Kanskje er forfatteren blitt så forført av sin egen historie at han har vanskelig for å sette punktum.

Ærlig talt: Vi vet at du kan så mye bedre enn dette, jo, Nesbø!

Read Entire Article