I strupen på regjeringen: – Folk dør

Kortversjonen

• I fjor døde 363 personer av overdose, det høyeste tallet siden 2001.
• Seks unge menn døde av opioid-overdose i Bodø i april.
• Høyres Sandra Bruflot og rusaktivist Arild Knutsen mener regjeringen må handle raskere. og levere en ny overdosestrategi.
• Helseminister Jan Christian Vestre planlegger en «dynamisk» handlingsplan.

Når du leser om et overdosedødsfall i avisen, tenker du kanskje på heroin, sprøyter og åpne russcener som Storgata i Oslo sentrum.

– Det dør folk der også, men det er slett ikke bare der, sier Arild Knutsen, som er leder i Foreningen for human ruspolitikk.

– Det er nye grupper rundt om i landet som får overdoser. Tre om gangen, fire om gangen, fem om gangen, ti om gangen, fortsetter han.

I april døde seks unge menn av overdoser i Bodø – og politiet advarte mot rusmiddelet bensedinEt legemiddel med virkestoffet diazepam, som er et benzodiazepin. Det vil si at det er beroligende, angstdempende og gjør deg søvnig. I Norge selges ikke bensedin på apoteket, men pillene har blitt solgt ulovlig i landet i minst ti år. Bensedin og andre benzodiazepiner er svært avhengighetsskapende. Kilde: SNL..

BODØ: Seks unge menn mistet livet på én måned. Foto: Gisle Oddstad / VG

De siste årene er stadig flere av overdosene på andre opioiderStoffer som kodein, fentanyl, heroin, tramadol, morfin, buprenorfin, opium, metadon og oksykodon. Hvis den som tar opioider har store smerter, vil stoffene virke smertestillende. Ellers vil rusen være eufori, sløvhet, dårligere konsentrasjon og impulsivitet. Opioider er svært avhengighetsskapende, og overdose kan føre til pustestans og død., som morfinStoffet kommer fra opiumsvalmuen, og brukes som smertestillende middel. , kodeinDette stoffet finnes også i opiumsvalmuen, og brukes mot smerter og tørrhoste. Kommer vanligvis i tabletter eller mikstur - som hostesaft. og oksykodonStoffet minner om morfin, og er et sterkt smertestillende middel. Du kjenner kanskje til kallenavnet Oxy, og det er virkestoffet i legemidler som OksyContin, OxyNorm og Oxocodone. Og syntetiske stoffer som buprenorfinStoffet brukes mot smerter og som alternativ til metadon i rusbehandling. , fentanylDette stoffet brukes også i smertebehandling, og er 75-100 ganger sterkere enn morfin. Ulovlig kjøpt fentanyl er den vanligste årsaken til overdosedødsfall i USA. og protonitazenI motsetning til de fem andre stoffene som er nevnt her, brukes ikke protonitazen som legemiddel i Norge. Men det selges illegalt, og svært sterkt og vanskelig å oppdage med vanlige analysemetoder..

Nesten alle disse stoffene skrives både ut på resept – og selges ulovlig på gatemarkedet.

– Før døde de fleste av heroin. Nå er det smertestillende tabletter, sier Sandra Bruflot, Høyres ruspolitiske talsperson.

– Mange av de som får forskrevet sterke smertestillende er kvinner, gjerne litt eldre og har for eksempel hatt kreftbehandling, fortsetter hun.

– Og tar du fra dem resepten, så er gatemarkedet alternativet, sier Knutsen.

KODEIN: Piller som dette står bak stadig flere overdosedødsfall i Norge. Her er kodein-piller fra et beslag hos Tolletaten på Postens Østlandsterminal i 2019. Foto: Frode Hansen / VG

De mener problemet er at vi bruker den samme behandlingen som før – selv om hvem som dør av hva har endret seg.

– Folk dør

Støre-regjeringen har gjentatte ganger utsatt den nye overdosestrategien. Det er denne strategien som bestemmer hva vi gjør for å forhindre at folk dør av overdoser.

Strategien som kom i 2017 skulle bare vare i fem år. Men i 2022 ble denne planen forlenget ut 2023. Nå, snart halvveis i 2024, er den fortsatt ikke på plass.

Foto: Tore Kristiansen / VG

I den gamle planen står det at overdosedødsfallene er særlig knyttet til rusbruk med sprøyte. Den må oppdateres til dagens virkelighet, mener Bruflot:

– En kvinne på 50 som har vært gjennom kreftbehandling trenger en annen type oppfølging enn en 17-åring som kjøper tabletter på Snapchat uten å vite hva det er i dem, sier hun.

– Det er mye lettere å takke ja til en tablett i en fin innpakning hvor du tror du vet innholdet, enn å få tak i heroinpulver og bruke sprøyter og sånt, sier Knutsen.

– Hva er konsekvensene av at strategien er forsinket?

– Folk dør, sier Knutsen.

Foto: Frode Hansen / VG

– Utdatert

I fjor døde 363 personer av overdose. Det er det høyeste antallet siden 2001, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Knutsen trekker linjer til den amerikanske opioidkrisen:

– Det var dette som skjedde i USA. De var veldig liberale med forskrivningen, og mange ble avhengige. Så skrudde de plutselig igjen krana, og da sto heroin og fentanyl klare for å ta over, sier Knutsen.

AMERIKANSKE TILSTANDER: Opioidkrisen preger fortsatt USA. Her fra bydelen Kensington i Philadelphia i oktober 2023, der hundrevis av mennesker har blitt avhengige av «zombiedopet» Tranq. Foto: Pontus Höök

Dette problemet kan vi få i Norge også – og da må vi ha en plan som stemmer med dagens virkelighet, mener han og Bruflot.

– Den er utdatert. Den er for gammel. Overdosene forandrer seg, og vi trenger nye virkemidler, men vi bruker en overdosestrategi som gikk ut i 2022. Etter det har det ikke kommet noe nytt, sier Bruflot.

De frykter at det ikke kommer noe nytt før regjeringens forebyggings- og behandlingsreform. Den skulle komme i 2023, så i starten av 2024. Nå er det snart sommerferie.

– Vi venter på en reform som aldri kommer, og mens vi venter på den, så skjer det ingenting, sier Bruflot.

– Regjeringen er proppen, sier Knutsen.

PROPPEN?: Helseminister Jan Christian Vestre. Foto: Frode Hansen / VG

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) deler bekymringen:

– Jeg er veldig urolig. Altfor mange dør av overdoser, og tallene øker, sier han til VG.

Det har skjedd store endringer siden den første overdosestrategien kom for ti år siden – og det er ikke sikkert det nå kommer en ny en.

– Vi må tenke nytt og annerledes, sier Vestre.

Han kommer med en «dynamisk handlingsplan».

– Den er dynamisk fordi utfordringsbildet endrer seg så raskt. Uansett hvem som sitter i regjering må vi slutte å lage planer med utløpsdato, de må kunne endre seg.

Fire ting er uklart:

• Når handlingsplanen kommer.
• Om det kommer en overdosestrategi eller om handlingsplanen erstatter den.
• Om handlingsplanen kommer før regjeringens forebyggings- og behandlingsreform.
• Når denne reformen kommer – og om det blir i 2024.

– Jeg håper vi kan legge den frem om ikke så altfor lenge. Det må gjøres ordentlig og grundig. Noen av de mest sårbare i samfunnet trenger ikke fagre ord, men endring, så velferdssamfunnet kan stille opp for dem, sier Vestre.

ADVARSEL: Denne gikk ut til brukere og hjelpeapparat i Sandnes da et nytt stoff dukket opp.

Vil varsle raskere

Det er stor variasjon på rusmarkedet, med flere nye rusmidler, forteller Knutsen. Noen av dem er svært sterke, farlige og tilgjengelige i flere former, som nesespray og vapes.

– Nå er politiet avhengige av å være så heldige at de får tatt beslag der de døde blir funnet eller ved obduksjoner. Så sender de det til Folkehelseinstituttet eller Kripos, og så går det minst en måned, sier Knutsen.

Han ønsker seg et varslingssystem, så både offentlige systemer og folk i lokalmiljøet kan få informasjon om farlige stoffer i omløp.

– Det kan leveres inn til nærmeste sykehus som kan analysere kjemikalier. De kan gi svar på en eller to dager. Så kan de gå ut i nærmiljøet og si: det ser sånn og sånn ut. Vær forsiktig med det, og ikke bruk det alene. Ta en liten flik av det først, eller prøv å unngå dette, sier han.

Helsedirektoratet skal utrede et overvåkningssystem, forteller helseminister Vestre.

Les også: Ulf (51) varslet om dødelig stoff: - Rett og slett for vilt