En statsmannstale fra USAs president Joe Biden i natt. Som samtidig demonstrerte svært tydelig hvorfor det var i siste liten at han ga seg.
Sittende, med et forsøksvis fast blikk rett i kamera, leste Biden talen sin med en hes, lav stemme. Han snublet i ordene noen ganger, og startet på nytt.
Slik «den stamme guttungen fra Scranton», som han selv omtaler seg som, har gjort mange ganger.
Alle presidenter eldes raskt i jobben. Barack Obama hadde bare sittet noen måneder da mediene kunne melde om hans første grå hår.
Men ingen har eldes raskere og mer i moderne tid enn Joe Biden. Det var ganske opplagt for alle som så på at denne mannen er sterkt svekket i forhold til for fire år siden.
Selve talen var typisk amerikansk, og kunne like gjerne være skrevt til en tv-serie av type «Presidenten» («West Wing»). Sober og pompøs på samme tid. Biden hadde valgt å tre til side, fortalte han, av hensyn til partiet, landet og demokratiet:
– Ingenting er viktigere enn å redde dette.
Samtidig setter han seg ganske ubeskjedent inn i en historisk ramme som går tilbake til nasjonens fedre som George Washington og Benjamin Franklin. Han som lovet det amerikanske folk en republikk i stedet for et kongedømme; «Om dere klarer å beholde det».
Biden nevnte ikke Trump ved navn, men adressen var klar. Trump symboliserer det antidemokratiske kongedømme. Selv representerer han republikken og demokratiet.
Nå var tiden kommet for å sende fakkelen videre til Kamala Harris: – Hun er erfaren, tøff og kapabel.
For en som har vært fascinert av amerikansk politikk siden barndommen var den elleve minutter lange talen en ganske rørende seanse. Den berørte mange av de sentimentale strengene som amerikanske historiefortellere fra Mark Twain til Alice Walker og Johnny Cash har vært så gode til å beskrive.
Samtidig var den et overbevisende eksempel på at det er bra at Joe Biden når trekker seg. Kontrasten til Kamala Harris tale i Milwaukee dagen før, kunne ikke vært sterkere:
Han er en eldre, sliten mann. Hun er en vital, energisk kvinne. Joe Biden har vært tillitsmann for amerikanske velgere siden han ble valgt inn i Senatet for 52 år siden.
Uansett hvordan det går i november har han nå reddet sitt ettermæle. Om demokratene taper er det ikke hansk skyld. Og om de vinner vister det at han gjorde et historisk riktig valg.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.