I løpet av 25 år har Tord aldri sett mindre avfall – så enkelt kan du kaste mindre

Forbruket vårt gjør jorden varmere

Det er lett å kjøpe nytt i et rikt land som Norge. Men forbruket vårt er i ferd med å få voldsomme konsekvenser.

Ifølge FN er overforbruk hovedårsaken til tre store kriser vi står i: Det bidrar til et varmere klima, til naturtap og til forurensing.

Hvorfor skjer det, og hva kan vi gjøre? Sveip for å lese mer.

Snorre Tønset / NRK

Hvorfor er forbruket vårt skadelig?

Alt vi kjøper, fra flyreiser til småelektronikk og mat, bruker ressurser fra naturen. I dag bruker vi disse ressursene mye raskere enn jorda klarer å lage dem på nytt.

Hvis ikke forbruket går ned, eller vi finner bedre måter å bruke ressurser på, vil uttaket av naturressurser øke med 60 prosent de neste 35 årene, ifølge FN.

yr.no

Kan overforbruk virkelig gjøre jorda varmere?

Ja. Verden er i dag 1,2 grader varmere enn før den industrielle revolusjonen, på grunn av menneskers klimagassutslipp.

Omtrent 60 prosent av denne oppvarmingen skyldes utvinningen av jordas ressurser, ifølge FNs ressurspanel. Det er fordi både produksjon og transport av varer, i tillegg til forbrenning av fossil energi som olje og gass, fører til store utslipp.

NRK

Hva med maten vi kaster?

Rundt en tredel av all maten verden lager, blir kastet. Maten vi aldri spiser står alene for rundt 10 prosent av verdens klimagassutslipp.

Her i Norge har myndighetene og matbransjen gått sammen om en avtale for å halvere norsk matsvinn innen 2030. Allerede til neste år skulle matsvinnet vært redusert med 30 prosent.

Leif Dalen

Hva kan vi gjøre?

Både produsenter og vi som kunder må ta grep hvis forbruket skal ned på et bærekraftig nivå, ifølge ressurspanelet.

Som samfunn kan vi bli flinkere til å bruke materialene vi har hentet ut av naturen på nytt, før de kastes.

Hver og en av oss kan også hjelpe til ved å kjøpe produkter som varer lengre, kan repareres og kan resirkuleres når de er brukt opp.

I fjor kastet hver av oss 375 kilo avfall. Dette er det laveste siden 2009, viser ferske tall fra SSB (ekstern lenke).

Men Ida Thomassen, nestleder i Framtiden i våre hender, jubler ikke over tallene.

– Dersom alle skulle hatt et like høyt forbruk som nordmenn, ville vi fortsatt trengt 3,5 flere jordkloder. Så vi er langt unna et bærekraftig nivå, sier Thomassen.

Hun mener utviklingen går i riktig retning – men for tregt.

– Det er bra at avfallsmengdene går ned, men det må gå raskere hvis vi skal nå målene som vi har forpliktet oss til, også gjennom EU.

75 prosent av alt brukbart kastes

Gjenbrukssjef Tord Tjelflaat har jobbet i renovasjonsselskapet Ivar i 25 år. Aldri før har han vært med på et år med mindre avfall enn 2023.

I Rogaland ble det kastet 372 kilo avfall per innbygger i 2023. Dette er tre kilo under snittet.

– Det er veldig gledelig å se at vi er i en trend der avfallsmengden er på vei ned, sier Tjelflaat.

Men Ivar likevel ikke fornøyde. Tjelflaat plukker opp en bamse. En Barbie-dukke. Og en uåpnet pakke med toalettpapir.

– Ikke si til meg at disse ikke kan brukes om igjen, sier han.

75 prosent av de brukbare gjenstandene havner fremdeles i søppelcontainerne. Det viser interne undersøkelser Ivar har gjennomført.

De ønsker at flere skal bli flinkere på gjenbruk.

Det ønsker også regjeringen. Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad, sier at regjeringen jobber med både tiltak og virkemidler for å få ting til å vare lenger. Samtidig peker hun på deg og meg.

– Her kan all forbrukere bidra gjennom å ta godt vare på de tingene vi har, slik at de varer så lenge som mulig.

Matavfallet øker

Til tross for at avfallet har gått ned, fortsetter matavfallet å øke.

Mellom 2022 og 2023 steg matavfallet med 8 prosent, altså 16.000 tonn.

Bjørnstad sier til NRK at de vil sette seg inn i de ferske SSB-tallene for å finne effektive tiltak for å få ned mengden på avfallet.

– Vi jobber for å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030, som var grunnen til at vi satte ned Matsvinnutvalget. De leverte en god og omfattende rapport, med 35 anbefalte tiltak. Vi jobber med å følge opp de mange rådene fra utvalget, sier hun.

At vi kaster mer matavfall får matblogger Mart Hult til å reagere.

– Det er helt forferdelig med alt som går i bosset. Det er ikke bærekraftig hvis alle skal leve sånn som nordmenn. Det minste vi kan gjøre er å spise opp det vi kjøper.

Hun har det siste året endret mye på levevanene sine, og prøvd å kjøpe så lite mat som mulig.

I fjor sommer bestemte hun seg for å ikke kjøpe en eneste matvare på en måned. I over tretti dager brukte hun varer hun allerede hadde fra før av og råvarer fra egen kjøkkenhage.

– Etter hvert merket jeg at en slags avhengighet av å gå i butikker forsvant. Jeg ble lykkelig av det. Det høres litt rart ut, kanskje, men det var bare noe befriende med ikke å gå i butikken.

Nå gjør hun det for tredje gang.

– Å gå i butikker har blitt litt plagsomt. Butikker er laget for å gi deg lykkerush med godteriet i utgangen, gode tilbud og friske grønnsakdisker. Nå virker ikke det på meg lenger.

Hult har flere tips til hvordan du kan kaste mindre mat:

Få oversikt over hva du har

– Mat er penger. Når du kaster mat, kaster du penger. Det er veldig mye du kan slippe å kjøpe fordi du allerede har det.

Erstatt ingredienser hvis du mangler noe

– Jeg lærte meg i fjor sommer å tenke; trenger jeg egentlig ingrediensen? Eller kan jeg erstatte den med noe jeg allerede har?

– Jeg skulle ha i dadler i en rett, så hadde jeg ikke det. Men jeg hadde rosiner, og så brukte jeg de istedenfor å kjøpe nye dadler.

Senk ambisjonsnivået

– Jeg gjorde mye ved å senke ambisjonsnivået til hva som teller som et ordentlig måltid.

– For ofte er vi så bestemte på hva en middag skal være, hva en frokost skal være, hva vi skal ha, vi vil ha kanskje litt for mange elementer, og så skal det litt mer til før vi blir fornøyde. Jeg prøvde i stedet å tenke: Hvis jeg får i meg nok næring og blir mett, så er dette et godt nok måltid for meg.

Begrens hva du tar inn i huset

– Én ting er å redusere matavfallet du kaster hjemme, men hvis du klarer å redusere hva du tar inn i huset, så har du kommet veldig godt på vei.

Lær hvordan grønnsaker best oppbevares

– Oppbevar ting riktig, sånn at det ikke blir dårlig. Når jeg får salat inn, så vasker og river jeg den. Og så lar jeg den ligge i en skål med et vått håndkle på toppen. Da holder den seg godt.

• Kunne du tenke deg å få flere tips? Her får du syv smarte tips for å kaste mindre mat.

Hva er dine beste tips for å kaste mindre? Kommenter gjerne under.