Hvor trygge er kvinnelige utøvere under sommerens OL i Paris?

Det er på høy tid å diskutere hvilke grep som må tas for å garantere for kvinnelige utøveres trygghet i internasjonal idrett.

DØMT FOR VOLD: – Sprangrytter Marie Longem er i praksis dømt for å ha handlet i nødverge på et tidspunkt hvor hun etter dommerens mening ikke hadde rett til det, skriver kronikkforfatterne. Foto: CHRISTIAN MERZ / EPA / NTB

onsdag 19. juni kl. 22:29

JORUNN SUNDGOT BORGEN, Norges idrettshøgskole
NINA SØLVBERG, Norges idrettshøgskole
ØYVIND SANDBAKK, NTNU

Det er et åpenbart mål at idretten skal oppleves trygg og likestilt for alle. Kvinner oppfordres derfor til å våge å si fra, til å ta større plass og søke viktige verv.

Dessverre får vi stadige påminnelser om at kvinners rettigheter og posisjon, både på og utenfor idrettsarenaen, fortsatt ikke er tilfredsstillende. 

For eksempel viser en undersøkelse fra Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress at vesentlig flere kvinner har blitt utsatt for fysisk vold i 2023 enn i 2014.

I aldersgruppen 18–29 år rapporterte kvinner mer enn dobbelt så høy forekomst av vold og voldtekt som ti år tidligere.

En norsk studie på unge idrettsutøvere og elever på videregående skole viser at flere jenter (48 %) rapporterer om opplevelser med seksuell trakassering og overgrep siste året enn gutter (29 %), og at bare 20 % av de som opplever noe melder fra.

Vi ser også stadige eksempler på hvor sårbare kvinner som våger å stå frem etter overgrep er.

For hvert av disse eksemplene blir terskelen for å stå frem høyere, og grunnlaget for likestilling svekket.

Les også: Longem i ny fransk rettsrunde: – Føler meg maktesløs

Det siste eksempelet var saken om den norske landslagsrytteren Marie Longem. Longem anmeldte i februar 2023 sin daværende kjæreste, en fransk OL-vinner i sprangridning, for så å bli mot-anmeldt.

Surrealistisk nok valgte fransk rettsvesen å frikjenne OL-vinneren og dømme Marie for vold mot en 15 år eldre og 20 kilo tyngre og topptrent mann.

For alle som har lest dommen er dette absurd. Longem er i praksis dømt for å ha handlet i nødverge på et tidspunkt hvor hun etter dommerens mening ikke hadde rett til det.

Fransk rett har også konkludert med at hennes nese kunne ha oppsøkt hans panne, og ikke motsatt, og at det ikke kunne bevises at han skallet henne ned.

Dette til tross for at hun har bevis for hjernerystelse og blødende nese.

Les også: Slår alarm om konsekvensene av Longem-saken: – Absurd

Konsekvensen av at hennes dytt klassifiseres som vold og at hun dømmes for dette, er at kvinner fratas retten til lovlig nødverge mot rettsstridige angrep. 

Trolig ville saken fått et helt annet utfall i norsk rettsvesen, men toppidrettsutøvere konkurrerer tross alt verden over.

Dommen mot Marie er i tillegg fra Frankrike, landet hvor sommerens Olympiske Leker skal arrangeres.

Hvordan skal man kunne garantere for retten til å føle seg trygge i idretten når selv rettsvesenet i store europeiske idrettsnasjoner svikter?

Utviklingen er bekymringsfull, og det er på høy tid å diskutere hvilke grep som må tas for å garantere for kvinnelige utøveres trygghet i internasjonal idrett.