Hvaldimir får evig liv på museum på Sørlandet

– Akkurat nå ligger Hvaldimir i fryseren her på naturmuseet i Kristiansand.

Det forteller Rasmus Worsøe Havmøller som er forsker ved Naturmuseum og botanisk hage ved Universitet i Agder.

Godt pakket inn i flere lag med beskyttelse.

Fordelt på flere bokser.

I minus 20 grader.

Det kan både se og høres makabert ut at det som en gang var hele Norges kjendishval har endt sine dager her, stykkevis og delt, i en fryser i Kristiansand.

Men tanken er at Hvaldimir skal leve evig.

– Nå skal den restaureres og gjøres klar til en utstilling til våren hvor historien hans skal fortelles, sier Havmøller.

Og dét er en hval-historie helt utenom det vanlige.

Kjendishval

Kjendishvalen ble først oppdaget av fiskere utenfor Ingøy i Finnmark i 2019. Han var iført stramt seletøy og ble blant annet anklaget for å være en russisk spion, mens andre mente han var en terapihval.

Siden oppdagelsen har han blitt flittig fulgt av det norske folk på sin ferd sørover i det ganske land, mens han svømte seg inn i folks hjerter.

Hvaldimir fikk til og med oppmerksomhet i et av USAs mest populære talkshow.

Men siste dagen i august ble altså hele Norges hvithval funnet død og flytende med buken opp, utenfor Risavika i Sola. Siden den gang har mange ønsket å få en bit av Hvaldimir.

Nå er det klart at Sørlandet blir endestasjonen.

Oppstandelsen

Men hvordan skal hvalen stå opp igjen fra de døde? En god del jobb gjenstår for forskerne på museet i Kristiansand.

– Den har blitt grovt filetert, så det er klart det sitter fortsatt mye kjøtt på den. Delene kommer til å ligge i varmt vann i kanskje en måneds tid, så alt kjøttet råtner vekk. Og etter det blir de preparert og bleket. Så de blir pene og hvite og klare for utstilling, forsikrer Worsøe Havmøller

Regina Crosby Haug er leder i One Whale. Hun har tidligere uttalt til NRK at Hvaldimir burde kremeres og at asken burde spres i sjøen

Vitenskapelig verdi

Forsker Rasmus Worsøe Havmøller forstår godt ønsket, men mener historien om Hvaldimir må bevares.

– Jeg synes det er en god tanke, men da går viten tapt. På mange måter så er det en ganske unik historie. Vi har et dyr som har blitt kjent med mennesker, og som vi har mye historikk på.

Og alle observasjonene av den populære hvalen kan ifølge forskeren hjelpe oss med å forstå hvordan dyr som ikke hører hjemme langs norske kyster kan bevege seg rundt.

– Samtidig er det litt gøy om vi kan lage noe genetikk på ham og finne ut hvor han kom fra. Helt opprinnelig, sier Worsøe Havmøller.