Hva kan Nav lære av Rinkeby?

3 weeks ago 6


Bilde av MARIA WALBERGMARIA WALBERG

direktør i Nav Oslo

VGs Shazia Majid skriver at vi har et akutt problem med vold og kriminalitet blant barn og unge i Oslo.

Vi har akutte problemer i deler av Oslo. Men jeg er uenig med Majid i at det knapt finnes noen alternative løp for ungdommer med rusproblemer, kriminelt rulleblad eller for de som mangler motivasjon til å fullføre videregående skole. I

Nav Oslo har vi mange virkemidler, men vi må bli mye bedre på nå fram med løsningene. Vi som jobber med å få ungdom over i konstruktive løp må samarbeide tettere og smartere. Her har vi mye å lære av svenskene.

Denne uken besøkte Nav-lederne i Oslo den delen av Stockholm som har hatt størst problemer med vold og gjengkriminalitet.

Under sterkt press over år har lokale myndigheter i bydelen Järva samarbeidet om å snu utviklingen i positiv retning.

Delbydelene Rinkeby og Husby har i flere år vært preget av vold, gjengkriminalitet og drap.

Da daværende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug besøkte Rinkeby i 2017, sa beboer og ungdomsarbeider Abdi Sirat til Aftenposten: «De kommer for å male et dystert bilde. Men når noe bra skjer, da kommer ingen».

Og det har faktisk skjedd mye bra i Rinkeby siden den gang.

Forskjellene mellom Rinkeby og en bydel i Oslo er store, særlig når det kommer til levekår. Samtidig er noe likt.

 Anders Wiklund/TT / TT Nyhetsbyrån / NTB«SVENSKE TILSTANDER»: Nåværende Frp-leder Sylvi Listhaug besøkte Rinkeby i 2017. – Det har faktisk skjedd mye bra i Rinkeby siden den gang, skriver innleggsforfatteren. Foto: Anders Wiklund/TT / TT Nyhetsbyrån / NTB

I likhet med Stockholm, er også Norges hovedstad preget av store forskjeller. St. Hanshaugen og Sagene har den laveste andelen unge som står utenfor jobb og utdanning, begge med 11,1 prosent.

Mens Søndre Nordstrand og Stovner er i den andre ende av skalaen, med henholdsvis 24, 6 prosent og 23,7 prosent.

Forebygging av ungdomskriminalitet er et felles ansvar, der politi, skole, barnevern og bydelene spiller en viktig rolle.

Det gjør også vi Nav. Vi vet at barn og unge som begår kriminelle handlinger har svakere oppvekstvilkår enn øvrige barn og unge.

De har oftere vært i kontakt med barnevernet i løpet av oppveksten, og deres foreldre har i snitt lavere utdanningsnivå, lavere inntekt, mottar oftere trygdeytelser og har oftere vært straffet for kriminelle handlinger.

Barn og unge som blir siktet er også overrepresentert blant de med svakest prestasjoner i grunnskolen målt ved grunnskolepoeng, noe som vitner om at mange antagelig sliter på skolen allerede i grunnskolealder.

Nå er det drøye 19.000 personer i aldersgruppen 20–29 år som står utenfor jobb og utdanning i Oslo, det tilsvarer 16 prosent.

Av disse mottar tre av ti inntektssikring fra Nav. Fire av ti får oppfølging gjennom ungdomsgarantien. Det er med andre ord mange i denne gruppen vi vet lite om.

Årsakene til at disse unge står utenfor jobb og utdanning er gjerne sammensatte, og kan for eksempel være rus, manglende integrering eller ensomhet.

Noen er også kriminelle eller står i fare for å bli det. Men dette kan også være personer som av ulike grunner har valgt å ta seg fri fra jobb eller utdanning i en periode.

Shazia Majid: – Noe skremmer meg mer enn volden

Jeg er bekymret for de personene som trenger hjelp fra Nav, men som av en eller annen grunn ikke tar kontakt med oss. Hvordan kan vi gjøre Nav i Oslo mer tilgjengelig for disse ungdommene slik at vi sikrer at vi når ut til de som trenger oss mest?

De vi snakket med i Järva opplever at situasjonen der har snudd.

Nøkkelen har vært langsiktige og målrettede satsinger på tvers av instanser hvor sivilsamfunnet, politi, barnevern, jobbtorg, fritidsklubber, skole og sosialtjeneste jobber sammen om et felles mål:

Å bekjempe dødelig gjengkriminalitet samtidig som det spres håp og motivasjon blant barn og unge om å nå sine drømmer.

Vi ble møtt av en lagånd som viste oss at det er mulig å få flere unge inn i konstruktive løp dersom vi jobber tettere og smartere. Hvis vi skal lykkes med noe lignende i Oslo krever det at vi endrer oss. Det krever at vi når flere.

 Magnus Lejhall/TT / TT Nyhetsbyrån / NTBUTSATT BYDEL: Uroligheter ved en eritreansk festival i Järva i 2023. Flere bilder ble satt i brann. Foto: Magnus Lejhall/TT / TT Nyhetsbyrån / NTB

Gjennom områdesatsingen i Oslo har vi gjort lignende erfaringer som svenskene. Vi ser at mange av de unge under 30 år som står utenfor arbeidslivet har et særlig stort behov for tett individuell oppfølging.

Det er behov for tettere samarbeid mellom de ulike aktørene som tilbyr tjenester for ungdom, der noen sier at de kan føle seg som en «kasteball» i systemet.

Vi må bli raskere til å hjelpe unge i gang med tiltak. Vi må samarbeide bedre med sivilsamfunnet i bydelene. Vi må jobbe strukturert med å rekruttere medarbeidere som skaper tillit hos ungdom.

Motivering for arbeid og utdanning må gjennomsyre samarbeidet vårt i alle ledd. Vi må systematisere og samkjøre de tilbudene som gis til unge, samtidig som vi aktivt fremmer de løsningene som gir resultater.

Ungdom er en spesielt sårbar gruppe, og det er en dårlig start på voksenlivet dersom de faller utenfor skole og jobb. Vi vet også at manglende tilknytning til skole og arbeid øker risikoen for gjentatt kriminalitet blant unge.

Derfor er det å hjelpe flere unge ut i jobb eller utdanning vår viktigste prioritet, gjennom ungdomsgarantien. Men vi må finne bedre former å samarbeide på.

Sammen kan vi snu utviklingen i de områdene hvor vi ser det er store utfordringer.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.
Read Entire Article