Hva gjør du når svigermor sier hun er kidnappet?

Torsdag forrige uke tikket noen uvanlige meldinger inn i gruppesamtalen på WhatsApp.

«Jeg trenger penger. Det haster. Vær så snill. Jeg må betale fyren for solstolen», startet meldingene fra min argentinske svigermor i 70-årene.

Dette virket rart. Sønnene hennes ringte henne med én gang.

«Jeg snakker i en annen telefonen, derfor kan jeg ikke ta den», skrev hun videre.

I virkeligheten snakket hun med en mann hun trodde hjalp henne med å returnere en feilbestilt solstol fra den argentinske nettkjøp-giganten Mercado Libre, som er den største i sitt slag i Latin-Amerika.

Mannen ba henne pent om å ikke ta telefonen fordi det ville avbryte retur-prosessen. Imens fortsatte meldingene:

«Jeg er kidnappet i mitt eget hus», skrev svigermor.

«De kommer til å kutte av meg fingrene».

Lure-kidnappinger

Tanken på en kidnappet svigermor uten fingre var mildt sagt sjokkerende. Vi var flere som ringte hverandre før det ble klart at svigermor verken var kidnappet eller skadet.

Kidnappinger mot penger skjedde oftere i Argentina på 90-tallet. Mauricio Macri, som senere ble president, men da var kjent som sønn av en av Argentinas mektigste handelsmenn, ble kidnappet i 12 dager.

Også da var Argentina i en sosial og økonomisk krise som førte til at landet gikk konkurs i 2001.

Siden ble lure-kidnappinger det vanlige. Familiemedlemmer ble ringt opp på fasttelefon og fortalt at deres kjære var kidnappet, selv om det ikke var sant.

Penger måtte utbetales i løpet av kort tid for at de ikke skulle bli drept.

Svigermor har også opplevd det i sin tid, men da visste hun at sønnen var i utlandet og det ikke kunne stemme. Hun la bare på.

Nå satt kjeltringene og lurte henne trill rundt.

Visste ikke om meldingene

Tyvene, som muligens befant seg på et kriminelt callsenter et annet sted i landet, hadde tatt kontroll over svigermors WhatsApp mens de snakket sammen.

Samtidig som de godsnakket med henne, sendte de truende meldinger til kontaktlisten hennes.

De tømte både nettbanken og kontoen knyttet til Mercado Libre. En ny konto ble opprettet og det ble tatt opp lån.

I tillegg fisket de til seg informasjon om hvor hun bodde og at hun bodde alene.

Da hun senere, sjokkert og irritert, anmeldte hendelsen til politiet, satt det tre andre personer på venterommet.

De hadde alle blitt utsatt for det samme.

En av dem hadde i likhet med henne også snakket med en hyggelig mann med en spesiell spansk dialekt.

Alarmerende økning

Ved phishing, eller nettfisking på norsk, fisker de kriminelle etter sensitiv informasjon for å utføre bedrageri. De kan utgi seg for å være Skatteetaten, banken eller som i dette tilfellet, en nettkjøpside.

Slik type nettsvindel øker alarmerende, skriver argentinske aviser.

Det gjør det også i resten av verden.

I Argentina har omfanget økt parallelt med digitaliseringen av tjenester som skjedde under Covid-pandemien.

Ved denne type nettyveri får de kriminelle potensielt med seg langt større summer enn ved et vanlig innbrudd. Dessuten er det lettere å ikke bli tatt.

Det er i en helt annen liga enn den argentinske fugleskitt-metoden, som rettes mot turister på gata.

Plutselig får den utvalgte en illeluktende væske på skulderen, og mens en vennlig person nærmer seg og tilbyr seg å tørke bort «fuglebæsjen», napper andre medhjelpere med seg vesker, sekker og kofferter før ofret forstår hva som skjer.

«Motochorro» er et eget ord for motorsykkeltyver, de rapper vesker og kjører av gårde. Og så har du spesialister på innbrudd i såkalte «gated comminuties», inngjerdede nabolag med sikkerhetsvakter hele døgnet.

Tar du offentlig transport er det best å gjøre som resten av argentinerne: Ha sekken plassert på magen, det er ingen som tar sjansen på å ha den uten tilsyn på ryggen.

Urolig region

Regelen er at en må unngå å slappe av. Være på vakt. Kriminalitet og vold er en stor del av manges hverdag, ikke bare i Argentina, men i hele regionen.

Det påvirker også økonomien, produktiviteten, veksten og investeringer. Ifølge Verdensbanken og Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) koster kriminalitet 3,4 prosent av brutto nasjonalprodukt i hele Latin-Amerika, noe som tilsvarer nesten 80 prosent av utdanningsbudsjettene.

Latin-Amerika og Karibia står for 8 prosent av verdens befolkning, men hele 30 prosent av drapene i verden.

Kriminaliteten påvirker også tilliten folk har til de statlige institusjonene.

Ekspresident dømt til seks år fengsel

Apropos det, mens svigermor ble svindlet for småpenger, ble Argentinas ekspresident Cristina Kirchner på nytt dømt til seks års fengsel for milliardsvindel i lagmannsretten.

Kirchner er det store symbolet på kirchnerismen, sentrumvenstresidens arbeiderparti, og hun jobber i disse dager både med en anke til høyesterett og å bli ny presidentkandidat.

Under hennes regjering fram til 2015, ble det gitt anbudskontrakter for å lage nye veier som aldri ble fullført.

Mannen som fikk kontraktene ga igjen fordeler til firmaer knyttet til Kirchners familie, ifølge den ikke-rettskraftige dommen.

Mest forhatte president noensinne

Og så har du hennes etterfølger fra samme parti, ekspresident Alberto Fernández, som satt i Det rosa huset fram til desember i fjor, mens Kirchner var visepresident.

Han er nå den mest forhatte presidenten noensinne.

Fernández er også under etterforskning for korrupsjon, etter at han skal ha gitt ordre om at alle offentlige organismer måtte forsikre seg med et firma til overpris. Avtalene ble ikke inngått direkte, men via betalinger til hans venn, som også var hans sekretærs ektemann.

Da politiet gikk gjennom sekretærens telefon, fant de dessuten bilder av ekspresidentens skamslåtte kone.

Fernández etterforskes nå også for mishandling av ekskonen, som også var gravid med barnet hans på tidspunktet.

Mistillit og korrupte politikere banet vei for den sittende motorsag-presidenten Javier Milei fra ytre høyre.

Nylig sa han høyt at han ønsket å sette «den siste spikeren i kista på kirchnerismen med Cristina Kirchner inni».

Tillit forsvinner fort

For svigermor, hjalp det å ta flere runder i banken.

Til slutt gikk de ansatte med på å erstatte beløpet nettyvene stjal i forrige uke.

I takkebrevet hun så skrev, fortalte hun at hun hadde mistet tilliten til banken hun trofast har brukt i flere tiår.

Men nå, etter at de tok ansvar, var tilliten tilbake.