Hva er franske Nasjonal samling?

Hvem startet partiet?

Nasjonal samling ble grunnlagt i 1972 under navnet Front National (Nasjonal Front). Det ble startet som et anti-innvandringsparti av Jean-Marie Le Pen.

– Helt fra starten var partiet tydelig høyre-ekstremt, forklarer førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo, Kjerstin Aukrust.

Hun sier partiet fikk inn medlemmer som kom fra voldelig grupper, og medlemmer fra grupper som hadde støttet Vichy-regjeringen. En regjering som samarbeidet med nazistene under annen verdenskrig.

For mange franskmenn er det en av årsakene til at de aldri kan tenke seg å stemme på partiet.

Med en lapp for øye profilerte partilederen seg som en slags pirat som ville endre fransk politikk. Han hintet om at han hadde mistet øyet i en slåsskamp under en valgkampanje, men skrev senere i sin biografi at det skyldtes en ulykke som skjedde da han skulle slå opp et telt.

Jean-Marie Le Pen stilte flere ganger som presidentkandidat og i 2002 kom han helt til siste valgomgang. Den tapte han for høyremannen Jacques Chirac.

Hva skjedde da datteren overtok?

I 2011 overtok datteren Marine Le Pen partiledervervet.

Mens faren i det store og hele var fornøyd med å lede et protestparti, hadde Marine andre ambisjoner for Nasjonal Front.

– Hun gjorde store endringer i partiet for å gjøre det mer stuerent. Hun jobbet med stigmaet som var knyttet til både partinavnet og farens navn, sier Aukrust til NRK.

I 2015 ble Jean-Marie Le Pen kastet ut av partiet flere antisemittiske uttalelser. Han kalte blant annet nazistenes gasskamre for «en detalj» i historien om 2. verdenskrig.

Partigrunnleggeren gikk til retten for å stanse utvisningen, men fikk bare medhold i at han kunne få beholde tittelen som «ærespresident» i Nasjonal Front.

I 2018 skiftet partiet navn fra Nasjonal Front til Nasjonal samling (Rassemblement National). Også det et forsøk på å skape avstand til en belastet fortid.

Hva slags politikk står de for?

Den viktigste saken for partiet har alltid vært å begrense innvandringen til Frankrike. Den vil de ha på et minimum, og partiet vil at det skal være mulig å kaste innvandrere ut av landet.

De vil også innføre et krav om at asylsøkere skal søke asyl i Frankrike fra utenfor landets grenser

Så ønsker de å grunnlovsfaste noe de kaller for nasjonal prioritet.

– Det vil si at «ekte» franskmenn skal forrang til enkelte jobber og til offentlige støtteordninger som kommunal bolig. Sånn sett er dette diskriminering satt i system, sier Aukrust.

Partiet vil også begrense tilgangen på sosialhjelp. Noe skal være forbeholdt franskmenn, mens andre ytelser skal gis med et minstekrav om antall arbeidsår i Frankrike.

Et løfte er å jobbe for økt kjøpekraft. I partiprogrammet heter det at de skal føre en politikk som vil gi folk høyere lønninger. De vil senke en hel del forskjellige skatter, mens skatter på finansinntekter skal økes.

Den omstridte pensjonsreformen som president Emmanuel Macron fikk innført, skal reverseres.

– Her partiet helt på linje med venstresiden. De vil ha pensjonsalderen ned til 60 eller 62 år, fortsetter Aukrust.

Videre ønsker partiet nasjonal styring med energiprisene, og de vil at kun europeiske borgere skal ha fri reise innen Schengen-landene.

– Partiet har en sterk appell til den franske arbeiderklassen som sliter med å få endene til å møtes. De som har lav utdannelse, som gjerne stemte på venstresiden tidligere, men som venstresiden har mistet grepet om, sier hun.

Hvem er de folkevalgte?

Dagens partileder er Jordan Bardella. 28-åringen er også partiets statsministerkandidat. Han er født i en av de fattige forstedene til Paris. Han vokste opp delvis der, hos moren sin, men bodde også hos faren i en mer privilegert bydel.

Allerede som 16-åring meldte han seg inn i partiet. Han la etter hvert studier på hylla for å jobbe fulltid som politiker.

Bardella er altså den første partilederen som ikke er i familie med Le Pen, men det kan nevnes at han inntil nylig var samboer med niesen til Marine Le Pen, Nolwenn Olivier.

Marine Le Pen er partiets presidentkandidat. Hun er 55 år gammel og vokste opp med farens politikk. Hun har fortalt hvordan det preget henne og familien da noen forsøkte å drepe faren ved å plassere en bombe utenfor huset deres.

Den da åtte år gamle jenta skjønte at hennes familie var ulik alle andre. Som 18-åring meldte hun seg inn i partiet.

Jean-Philippe Tanguy har sittet i nasjonalforsamlingen i to år. Han blir nevnt som et mulig regjeringsmedlem, hvis Bardella blir statsminister.

Kjerstin Aukrust sier mange av dagens representanter er veletablerte, respekterte og med lang erfaring.

– Marine Le Pen, som har vært parlamentarisk leder siden 2022, har kjørt partipisken ganske hardt, sier hun.

Blant de kjente navn kan det nevnes er partiets talsmann Philippe Ballard, Sophie Blanc eller Louis Aliot. Sistnevnte ble valgt inn i nasjonalforsamlingen for partiet i 2017. I 2020 ble han ordfører i Perpignan. For ikke å glemme Sébastien Chenu som er visepresident i partiet.

Hva med de nye som kommer inn?

Så ser det ut til at partigruppa kan bli ganske mye større etter søndagens valg.

– Da er det klart man ikke har like god kontroll på hvem som velges inn. Vi ser stadig at det dukker opp noen man ikke har tatt like god bakgrunnssjekk på, sier Aukrust.

Denne uka ble for eksempel en representant fra Normandie bedt om å trekke seg etter at det ble kjent at hun hadde lagt ut bilde av seg selv iført en nazi-lue fra Luftwaffe på sosiale medier.

Andre har blitt kritisert for rasistiske og upassende utspill.

– Dette er noe av det Le Pen frykter aller mest. At stigma fra historien skal komme tilbake og ødelegge det arbeidet hun har gjort med å normalisere partiet. Og man ser at ja, selv om partiet har endret seg, så er det bare til en viss grad. Mye av det ekstreme og fremmedfiendtlige tankegodset lever fortsatt i beste velgående, sier Kjerstin Aukrust.

Hør mer om det franske valget i denne ukens Urix-podkast: