Hundrevis av millioner til tross: Selger færre lærebøker

3 days ago 19

Kortversjonen

Kommunene har kjøpt færre lærebøker til elevene i grunnskolen de siste årene tross økte statlige bevilgninger.
Omsetningen av lærebøker falt med 19 prosent fra 31.12 2022 til 31.12. 2023.
Forleggerforeningen mener kommunene bruker penger som tidligere gikk til lærebøker - på andre formål.
Direktør Trine Skei Grande i Forleggerforeningen er kjempebekymret for det hun kaller en lesekrise blant norske barn.

Tallene for mai 2024 viser en nedgang i omsetning (salg) på 20 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, opplyser adm. direktør Trine Skei Grande i Forleggerforeningen til VG.

Det var også en nedgang i salget av lærebøker til grunnskolen fra 2022 til 2023 – på 19 prosent.

Omsetning læreboksalget

2022: 505.020 millioner kroner.
2023: 410.588 mill.

(salg lærebøker grunnskole - registrert 31. desember de to siste årene)

(Kilde: Den Norske Forleggerforening)

Nedgangen tilsvarer noe under 100 millioner kroner, omtrent tilsvarende beløp som ble bevilget av regjeringen til læremidler over revidert nasjonalbudsjett i 2023.

– Regjeringen kan øremerke det til papirbøker, men kommunene som driver skolene kan jo bare skru ned summen de selv har tenkt å bruke på bøker fra egen kommunekasse forklarer Grande om årsaken til nedgangen i læreboksalget.

Hvetemel og lærebøker

Hun synes ikke rapporteringen om lærebok-kjøpene er god nok fra kommunenes side.

For i Kostra - som viser hva kommunene bruker penger på, så er lærebokinnkjøp blandet sammen med kostnader til hvetemel til skolekjøkkenet og bøker til lærerens egen undervisning, påpeker Grande.

– Derfor kan ikke kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun se hva pengene som faktisk burde vært brukt til lærebøker - egentlig blir brukt til. Og det er en kjempeutfordring, sier Grande.

Hun har selv bakgrunn som både bokstatsråd (kulturminister) og kunnskapsminister. Så kunnskapen om «den andre siden» burde være til stede.

– Hvordan sikre at lærebokpengene brukes på fysiske lærebøker?

– Min oppfordring til alle foreldre der ute, er å passe på at pengene kommer frem. Passe på at barna får bøker, svarer Grande.

– De tallene vi ser fra nedgangen i lærebokomsetningen viser at kommunen bruker de pengene de før brukte på lærebøker - på andre formål, sier Grande.

Kjempebekymret

Hun er kjent for å like digitale dipedutter og være en teknologioptimist. Men lærebokens død, er betydelig overdrevet, mener direktøren i Forleggerforeningen.

– Nei, jeg tror at læreboken hører sammen med andre læremidler og digitale verktøy, sier Grande.

Les også: Norske barn scorer dårlig på lesing: Slik vil de løse lesekrisen

– Hvor urolig er du for rapportene om norske barn og unge sine sviktende leseegenskaper?

- Jeg er kjempebekymret. Vi er i en ordentlig lesekrise. I løpet av to år er andelen voksne som leser for ungene sine gått ned med 20 prosent. En femtedel av guttene kan ikke forholde seg til lange tekster. Så dette er et alvorlig varsku, advarer Grande.

Brenna og Nordtuns lærebøker

De to siste kunnskapsministrene i Støre-regjeringen har fått inn over 400 millioner øremerkede kroner til papirlærebøker i budsjettene.

Kari Nessa Nordtun (Ap) minner om at disse pengene ikke skal erstatte kommunenes egne skolebokkjøp.

– Det er forståelig at tallene på investeringer i læremidler varierer fra år til år. Det er likevel viktig for meg å understreke at disse pengene skal komme i tillegg til, ikke erstatte, kommunenes lokale bevilgninger, slik at barna i Norge kan lære mer og bedre. En stadig større andel elever i norsk skole kan ikke lese godt nok. Den utviklingen må vi ta på alvor og snu, derfor tror jeg innkjøpene av trykte lærebøker vil bli større framover, sier Nordtun til VG

– Er denne nedgangen i omsetning av lærebøker noe du vil se nærmere på?

– Det er viktig at kommunene utstyrer lærerne med de læremidlene som de mener fungerer best for læring. Vi vet at lesing av lengre tekster gjøres best med trykte bøker. Samtidig er det kommunene som best vurderer behovene lokalt. Vi har ikke tradisjon for å øremerke midler til kommunene i skolen på denne måten, men mente det var nødvendig nå. Da er det viktig at innbyggerne passer på at lokale folkevalgte får tilbakemelding, hvis de opplever at barna deres ikke opplever å få flere bøker på sin lokale skole, svarer kunnskapsministeren.

Hennes forgjenger Tonje Brenna (Ap) hadde regnet ut at tilskuddet på 115 millioner i 2023 var tilstrekkelig til å kjøpe én bok til hver elev på alle barneskoler i hele Norge.

300 nye millioner

Så - i mai i år slapp Nordtun sammen med statsministeren nyheten om 300 nye, friske millioner kroner til lærebøker. Bedre balanse mellom bok og skjerm, var Nordtuns kanskje viktigste begrunnelse.

Hva tenker du?Hvor bekymret er du for leselysten og leseforståelsen til norske barn og unge?aJeg er kjempebekymret. Mange forstår ikke innhold i tekst. Mange orker ikke å lese lengre tekster. Det er lesekrise.bIkke så veldig bekymret. Lesingen foregår mer på sosiale medier og skjerm.cIkke i det hele tatt. Lyd, levende bilder og nye medier gjør lesingen nesten overflødig.

Men i følge Forleggerforeningen og Trine Skei Grande så har de øremerkede pengene fra regjeringen ikke ført til at kommunene har økt sine egne utgifter til bokinnkjøp. Og i noen tilfeller har de redusert egne bevilgninger, selv om læremidler er et kommunalt ansvar.

En stor del av kommunenes penger til innkjøp av læremidler til den nye læreplanen Fagfornyelsen, gikk til digitale læremidler.

I Sarpsborg kommune hadde rektor Paal Olav Lislerud på Sandesundsveien skole knapt en oppdatert lærebok til elevene før regjeringens bevilgninger. Den nye skolen skulle i utgangspunktet være en heldigital skole.

– Vi er kjempefornøyd med alt vi får, men det må mye mer til for å avhjelpe lærebokmangelen vår, sier Lislerud til VG.

Etter den første bevilgningen på drøyt 100 mill. i 2023 - satt han igjen med 83.000 kroner. Det var tilstrekkelig til å kjøpe 33 naturfagsbøker per trinn - eller til omtrent halvparten av elevene. Når neste pott med bokpenger fra staten kommer til høsten, regner han med å kunne kjøpe naturfagbøker til alle elevene pluss bøker i ett fag til.

– Men det er vel et kommunalt ansvar å kjøpe lærebøker?

– Det er viktig at elevene jobber på papir - og ikke på skjerm hele tiden. Det er riktig at kommunen har hovedansvaret for læremidlene. Utfordringen er at vi lever i en kommune med dårlig råd, som har for få lærere og en mengde utfordringer. Da takker vi ja til alt vi får fra regjeringen, sier rektor Lislerud.

Les også

Vil du gi barna dine hjernetrim og skjermpause i sommer? VGs magasin Sommergøy består av 100 sider med oppgaver, vitser, quiz, fargeleggingssider og lesestoff som passer for barn. Magasinet kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)