Hun nøt sydenferien – mens kriminelle tok over selskapet

Et kriminelt miljø, som har brukt et lite tettsted utenfor Oslo som base, har hatt det svært travelt mens nordmenn flest har slappet av på sommerferie. NRK kan fortelle historien om hvordan dette miljøet har klart å skaffe seg kontroll i selskaper, for så å prøve å ta opp lån og kreditter.

Tilbake sitter det mennesker som har blitt svindlet, og som desperat prøver å rydde opp.

NRK har identifisert i alt tre selskaper som i løpet av noen korte sommeruker er overtatt av det som ser ut som det samme kriminelle miljøet.

Framgangsmåte er den samme:

• De kriminelle sender inn falske protokoller med forfalskede underskrifter fra fiktive generalforsamlinger til Brønnøysund-registrene, som så blir godkjent.
• Så prøver de kriminelle å ta opp lån, eller få kreditt med sikkerhet i egenkapital og verdier som ligger i selskapene de har svindlet til seg.

NRK har vært i kontakt med seks av ofrene for denne kriminelle virksomheten, som er en ny svindelmetode, ifølge Fair Play Bygg. De jobber med å avdekke kriminalitet i arbeidslivet.

Panikk, redsel, og vantro over at noe slikt er mulig er reaksjonene som går igjen hos ofrene for svindelen. En av dem NRK har snakket med sitter igjen med inkasso og regninger for flere hundre tusen kroner.

– Jeg fikk helt panikk

Kristina Eriksen eier et lite investeringsselskap på Jæren i Rogaland. I juli var hun, mannen og datteren på en etterlengtet ferie ved Dubrovnik i Kroatia. Bading, god mat og late dager.

– Jeg hadde bestemt meg for å koble helt av, og prøve å være mindre pålogget, sier Eriksen.

Mens hun og familien koste seg, jobbet det kriminelle miljøet med å få kontroll over selskapet hennes. Fra Brønnøysund-registrene går det fram at en person med bakgrunn fra Midtøsten 18 juli logget seg inn i Altinn med egen bank-id, og sendte inn en ny protokoll fra en generalforsamling i Kristinas selskap.

Her går det fram at hun trer tilbake som styreleder, og at denne nye personen tar over. Protokollen ser ut til å ha hans underskrift, og hennes. Få dager etter blir dette godkjent av foretaksregisteret i Brønnøysund.

I tre dager, uten at hun vet det, har denne fremmede personen kontroll over selskapet.

Selv oppdaget hun hva som skjedde ved en tilfeldighet. Søndag kveld sjekket hun e-post på telefonen. Det lå en e-post fra Skatteetaten om endringer i firmaet. Hun logget seg på Altinn, og fikk sjokk. Der stod det at hun var byttet ut som styreleder med en vilt fremmed mann.

– Jeg fikk helt panikk, jeg forstod ikke hvordan dette kunne skje. Den fremmede personen svarte ikke når jeg prøvde å ringe han denne søndagskvelden. Jeg ble veldig redd og følte meg utrygg, forteller Kristina Eriksen.

Hun ringte politiet. Ikke noe svar. Hun ringte banken for å sperre alt av kontoer. Ikke noe svar. Hun sov ikke den natten. Hun gjorde alt klart av e-poster og meldinger, for å rydde opp så snart alt åpnet tidlig mandag morgen.

Et av de numrene hun ringte først var til Brønnøysundregistrene.

– En dame svarte at, jo, de hadde et gyldig vedtak. Dere har ikke det, sier jeg. Jeg har ikke sendt inn noen ting. Jo, det har vi. Men du kan klage, sier damen. Men vi har lang saksbehandlingstid. Jeg kjente verden ramle sammen, sier Kristina Eriksen.

Hun gir seg ikke, og senere på dagen får hun tak i en jurist i Brønnøysundregistrene som hjelper til. Nå blir det synlig at hun har tatt tilbake kontrollen i selskapet ved å sende inn ny protokoll fra generalforsamling.

Hva hensikten med å overta selskapet kan ha vært, skjønte hun når hun så at han hadde sendt inn et forfalsket regnskap til Brønnøysund. Egenkapitalen i selskapet var økt betraktelig, til flere millioner kroner. Også i banken hadde svindleren oppgitt seg selv som kontaktperson.

– Alt for å svindle til seg lån og kreditter, mener Eriksen.

NRK møter den som kan være «svindleren»

Hvem er mannen som stod oppført som den nye styrelederen i selskapet til Kristina Eriksen?

Vi ringer, men han svarer ikke på nummeret som er oppgitt. Men via kontakter og kilder i et migrantmiljø i Norge klarer NRK å spore opp mannen. Han sier ja til å møte oss, men han vil være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet.

Er dette den kriminelle hovedmannen?

Vi møter han på en kafe i Akershus. Han er en mann i slutten av 30-årene, han snakker dårlig norsk, og innvandret til Norge i 2017.

Mannen sier han i lang tid er blitt utnyttet av et kriminelt miljø, som har stjålet hans identitet. Lån og kreditter er tatt opp i hans navn, forteller han. Han viser flere regninger og forbrukslån i hans navn. Han sier han skylder flere hundre tusen kroner, på grunn av dette kriminelle miljøet som han sier har klart å stjele hans bank-id for å logge seg inn som han.

– Jeg er svært frustrert, og vet ikke hvordan jeg skal komme ut av dette. Han viser oss politianmeldelser mot han, som er henlagt av politiet.

NRKs undersøkelser tyder på at mannen fra Midtøsten er troverdig i det han forteller.

Lars Mamen i Fair Play Bygg sier at ID-tyveri er en viktig og profitabel metode for kriminelle. Den som blir utsatt for ID-tyveri vil sitte tilbake med gjeld og straffansvar.

– Blir du utsatt for ID-tyveri er det viktig at du søker juridisk hjelp. Denne mannen har også fått oppført andre selskaper i sitt navn, han kan risikere å ende opp med stor gjeld sier Mamen

– ID-tyveri er et stort samfunnsproblem og for mange saker blir henlagt, sier Mamen.

Ektepar på Vestlandet svindlet: – Hvordan er dette mulig?

Navnet til mannen fra Midtøsten er også brukt på samme måte i et annet selskap. Et ektepar på Vestlandet solgte i juli sitt selskap til en mann på Østlandet. Ekteparet forteller til NRK at personen de solgte til, oppdaget rett etter salget at hans nye selskap plutselig hadde fått ny styreleder – samme mann som ble innsatt i selskapet til Kristina Eriksen – mannen fra Midtøsten.

NRK har vært i kontakt med han som kjøpte dette selskapet, og han bekrefter historien til ekteparet fra Vestlandet. han forteller at falske protokoller fra en fiktiv generalforsamling er sendt inn og godkjent av Foretaksregisteret i Brønnøysund. På samme måte som Kristina Eriksen, klarer han etter mye strev å rydde opp.

Han er kritisk til at det tok tre dager for Brønnøysundregistrene å rydde opp. Brønnøysundregistrene svarer NRK at de har forståelse for at tre dager er lang tid. Vi forsøker alltid å få behandlet slike saker så raskt som mulig, skriver de i en e-post til NRK.

Nå sitter han og venter, i frykt for at det kommer inn regninger og inkassosaker på mulige lån og kreditter som kan være tatt opp i den korte tiden selskapet hans var overtatt av de kriminelle.

Også ekteparet fra Vestlandet er fortvilt over saken.

– Hvordan er dette mulig å få til, spør de NRK.

Prøvde å ta ut byggevarer for 250 000

NRK kan fortelle at et tredje selskap, som ligger i Bærum, er forsøkt svindlet i sommer. Samme framgangsmåte er brukt. Dette ble avslørt ved hjelp av rutinene Maxbo har ved kredittsalg, sier kredittsjef Pål Ramm.

Maxbo fikk inn en søknad om kreditt på byggevarer til en verdi av 250 000 kroner. Maxbo fikk mistanke, sjekket i Brønnøysundregistrene, og fant ut at selskapet i Bærum nettopp hadde fått ny styreleder. Maxbo kontaktet selskapet, som sa at der ikke hadde skiftet styreleder, og at dette var svindel, sier Ramm til NRK.

NRK har snakket med styreleder i Bærum-selskapet, som ønsker å være anonym. De har vært i kontakt med 12 selskaper der svindlerne har prøvd å få kreditt, eller søkt om kredittkort. Hos Elkjøp prøvde de å få ut varer for 200 000 kroner. Det er bestilt fotoutstyr til 100 000 kroner. De kriminelle har også har fått bestilt 10 mobilabonnementer i selskapets navn.

Den som prøvde å ta over selskapet, sendte også inn aksjonærrgegisteroppgave til skattemyndighetene om at han hadde kjøpt alle aksjene i selskapet. Målet var trolig å få kontroll med bankkontoene, tror lederen i selskapet.

– Vi sitter og venter på at det kan komme regninger, sier styreleder i selskapet.

Han anmeldte saken, men den er henlagt av politiet.

Hvem er det som står bak?

Fair Play bygg mener det er grunn til å tro at det er en 33 år gammel mann med kjent kriminell bakgrunn som står bak forsøket på å svindle til seg kontroll i selskapene.

NRK har gjort egne undersøkelser, som støtter opp under den hypotesen.

Skriftgranskeren

For å skaffe mer dokumentasjon på hvem som kan stå bak svindelen, har NRK gitt et oppdrag til skriftgransker Reidun Wilhelmsen. Hun har bakgrunn fra blant annet KRIPOS, som skriftgransker. Hun har skrevet en 12 siders rapport.

Oppdraget var å se om underskriftene i de tre selskapene som er svindlet i sommer er forfalsket. Dernest er oppdraget å vurdere om underskriftene, hvis de er forfalsket, kan stamme fra 33-åringen.

Dette er hennes konklusjoner:

• Underskriftene er høyst trolig forfalsket.
• Resultatet av granskingen taler til en viss grad for at de omstridte signaturene er skrevet av en og samme person.
• Hovedkonklusjonen er at undersøkelsen taler til en viss grad for at alle de omstridte underskriftene er skrevet av personen som NRK omtaler som 33-åringen.

NRK har sendt hovedpåstandene i saken til 33-åringens advokat, Marius Dietrichson. Han svarer at han ikke har noe grunnlag for å mene at hans klient er involvert.

– Dette avslører jo et stort sikkerhetshull

Fair play bygg jobber for å avdekke og forebygge kriminalitet i arbeidslivet, spesielt i byggenæringen. Det var de som i sommer sendte inn tips til politi og skattevesen om saken. Saken overrasket leder Lars Mamen.

– Det nye her er at, utrolig nok, så har kriminelle personer greid å overta selskaper i løpet av sommerferien ved hjelp av falske, fiktive protokoller fra generalforsamlingene.

– Hvem er det som står bak dette, slik dere ser det?

– Vi har jo oversikt over en del av den kriminelle underverdenen i Oslo gjennom vårt arbeid med arbeidslivskriminalitet. Vi tror dette tilfellet dreier seg om 33-åringen, som har greid å overta disse selskapene ved å benytte seg av såkalte stråmenn som han har stjålet eller misbrukt identiteten til. Denne personen er tidligere dømt flere ganger for lignende tilfeller, sier Lars Mamen til NRK

Mamen er mest opptatt av hvor lett det viser seg å være å gjennomføre denne type svindel.

– Dette avslører jo et stort sikkerhetshull i det norske tillitssystemet. Her klarer noen ved hjelp av fiktive dokumenter og dårlig forfalskede underskrifter å overføre selskaper til seg selv. Vi har et kjempeproblem, sier Lars Mamen.

Brønnøysund: Kan ikke avdekke falske dokumenter

Brønnøysundregistrene har svart nei til et intervju, og ønsker kun å svare på e-post.

De bekrefter at dokumentasjonen de har mottatt, viser seg å være forfalsket, etter å ha blitt kontaktet av blant andre Kristina Eriksen.

NRK har spurt om hvordan det er mulig å godkjenne underskrifter som er falske og protokoller som er falske. De svarer at dokumentene som ble sendt inn, oppfylte de formelle kravene. Derfor ble de godkjent. Det er utenfor Foretaksregisterets kontroll å undersøke dokumenter for dokumentforfalskning, siden vi ikke har virkemidler til å oppdage slikt, skriver Brønnøysundregistrene ved underdirektør Trine Slettli Blix.

Som følge av disse sakene ser vi på om vi i større grad enn vi gjør, skal sende ut varsel til tidligere registrert styreleder når vi ser at det gjøres endringer, skriver de i e-post til NRK.

Det viser seg at i tillegg har ikke Foretaksregisteret mandat i dag til å varsle andre offentlige myndigheter som politi, hvis de har mistanke om at for eksempel underskrifter er forfalsket. I dag regnes dette som taushetsbelagte opplysninger som ikke kan deles.

Men en ny foretaksregisterlov er ute på høring, og her foreslås det at det gis hjemmel til å varsle andre offentlige myndigheter om for eksempel mistanke om falske underskrifter. Det skriver Brønnøysundregistrene via sin kommunikasjonsavdeling i en e-post til NRK.

– De røde flaggene

I Stavanger sitter Kristina Eriksen og leser svarene NRK har fått fra Brønnøysundregistrene. Hun er oppgitt. Hun har nettopp fått beskjed fra politiet om at hennes anmeldelse av saken er henlagt.

– Jeg tenker jo at politiet må ha et ansvar, for å bekjempe dette. Men politiet har jo ikke nok ressurser. Vi er på ingen måte klar for den bølgen av svindel som treffer oss, sier hun.

Hun er også oppgitt over Brønnøysundregistrene.

– Her var det såpass mange ting som ikke var som det skulle være. De skulle og burde ha varsla meg og spurt om dette var reelt. Bare det at min forfalskede underskrift knapt er leselig fordi trykket er så dårlig, burde fått dem til å se de røde flaggene, sier Kristine Lovise Eriksen.

Ennå har hun ikke helt sluppet angsten for å våkne opp til regninger hun ikke kjenner, og til at nye personer har overtatt selskapet hennes, mens hun sov.