Hullet i ozonlaget kan tettes raskere

Å lese nyheter om klima og miljø kan ofte føles nedslående. Vi når ikke mål, vi klarer ikke bli enige og allerede nå ser vi konsekvenser av global oppvarming.

Det er fort gjort å bli motløs.

Men det finnes lyspunkt.

En forskningsrapport fra universitetet i Bristol, publisert i tidsskriftet Nature, kommer nemlig med gode nyheter.

Siden 2021 har mengden av de ozonskadelige gassene HKFK i atmosfæren gått ned.

Det er fem år tidligere enn forventet, og hullet i ozonlaget kan dermed tettes raskere enn vi trodde.

Samtidig viser rapporten at gassene har mindre effekt på global oppvarming.

Hva skjer når det blir for mye av enkelte gasser i atmosfæren?

HKFK, CO2 og CH4 ... er du forvirret?

Her er en rask innføring i noen av gassene vi mennesker slipper ut i atmosfæren, og hva som skjer når vi klarer å kutte utslippene.

Ozonlaget

Gasser som KFK og HKFK bidrar til å tynne ut ozonlaget, ofte omtalt som «hull i ozonlaget». Gassene er også drivhusgasser, som bidrar til global oppvarming.

Tynnere ozonlag fører til økt UV-stråling. Mange var derfor bekymret for at hullet i ozonlaget ville føre til hudkreft hos mennesker og skade på økosystemer.

CO2 varmer opp kloden

CO2 er den mest kjente klimagassen, også den som har bidratt mest til at jorda har blitt varmere siden den industrielle revolusjonen.

Så langt har verden blitt rundt 1,2 grader varmere. Verdens ledere har lovet å forsøke å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Andre klimagasser

Metan (CH4) og lystgass (N2O) er også kraftige klimagasser, som fører til mye raskere oppvarming enn CO2.

Men mens CO2 blir værende lenge i atmosfæren, forsvinner metan etter drøyt ti år. Det betyr at man ganske raskt kan få en nedkjølende effekt ved å kutte metanutslipp. Å kutte CO2-utslipp bidrar først og fremst til at det ikke blir enda varmere.

Også KFK- og HKFK-gassene som skadet ozonlaget, brytes raskere ned i atmosfæren enn CO2.

Kan ha spart én grad

Forsker i Cicero Øivind Hodnebrog sier dette er nok et bevis på at Montrealprotokollen fra 1987 var en suksess.

189 land ble enige om å ta grep da de så at KFK-stoffer gjorde store skader på ozonlaget. Stoffene fantes i kjøleskap, air-conditioner og hårspray.

– Det er anslått at nedbryting av ozonlaget ville ført til flere millioner ekstra tilfeller av hudkreft. I tillegg anslås det at protokollen har spart oss for så mye som én grad global oppvarming innen 2050, sier han til NRK.

Da KFK-stoffer ble faset ut på 80-tallet ble de erstattet med stoffene HKFK. Disse var også skadelig for ozonlaget, men mildere enn forgjengeren.

Senere er også dette stoffet blitt faset ut.

– Det er to negative effekter forbundet med disse HKFK-gassene. De bryter ned ozonlaget, som beskytter oss mot skadelig UV-stråling, og de er kraftige drivhusgasser som bidrar til oppvarming av jorda, forklarer Hodnebrog.

En kilo utslipp av den vanligste typen HKFK-gass er 2000 ganger så kraftig som en kilo CO₂-utslipp, ifølge forskeren.

Men nå er altså toppen nådd, og mengden HKFK-gass i atmosfæren går nedover.

– Vi må jo absolutt ta alle seierne vi kan få i kampen for å begrense klimaendringene.

Hva kan vi lære?

Selv om klimaforskeren er positiv, er han ikke sikker på om vi vil se en liknende suksesshistorie med det første.

Hodnebrog tror noe av grunnen er at mange opplevde det som en mer akutt fare da hullet i ozonlaget ble kjent.

– Det var nok mer panikk over det hele på 80-tallet. Faren for hudkreft skremte nok mange.

Dermed fjernet man stoffene fra kjøleskap, air-conditioner og hårspray.

Det tok bare noen få år fra en ble klar over konsekvensene, til verden handlet.

Samtidig hadde bedrifter erstatningsstoffer klare, så den økonomiske konsekvensen var begrenset.

Å gå bort fra fossil energi, er noe annet.

– Det har vi holdt på med siden den industrielle revolusjon. Alt av industri, infrastruktur, transport også videre, er bygd opp rundt det. Ozonlagsproblematikken varte i mye kortere tid og omfatta mange færre utslippskategorier.

Likevel mener Hodnebrog avtalen og suksessen fra Montreal kan brukes som inspirasjon.

– Det er et godt eksempel på at verdens ledere kan gå sammen for å ikke bare sette høye mål, men faktisk gjennomføre tiltak og lykkes med målsettingene.