Hugger ned for å hjelpe familien: – Ødelagt mye

CAQUETÁ (E24): Norge har gitt over en milliard kroner til Colombias regnskogsatsing. Samtidig hugger bønder fortsatt ned skog for å klare seg.

– Ja, det er jeg som har hugget det ned, sier småbonden Eimer López.

Rundt gården hans, som ligger midt i et ugjennomtrengelig jungelområde i Amazonas-regnskogen i sørlige Colombia, er store mengder skog ryddet bort og gjort om til kubeite.

I stallen utenfor gården står en motorsykkel med en motorsag festet på. Like i nærheten surrer lyden av trær som felles.

Området der López bor, er så avsidesliggende og har så dårlige veier at transport og salg av frukt og grønnsaker ikke er lønnsomt.

Beitende kuer er det som gjelder her. I mange år, da Farc-geriljaenFarc-geriljaenFarc var en kommunistgerilja som ble startet på begynnelsen av 1960-tallet og som i mange tiår var i krig med den colombianske staten. Geriljaen styrte på ulike tidspunkt store områder på landsbygda i Colombia. styrte området han bor i, var det strengt forbudt å hugge ned skog i området.

Etter at geriljaen la ned våpnene i forbindelse med den norskstøttede fredsavtalen fra 2016, var det ikke lenger noen i området til å håndheve loven. I mange provinser skjøt avskogingen i været i årene etter som et resultat, og enorme skogområder ble ryddet bort for å lage rom for kubeite.

Småbønder som López kunne hugge ned rundt de små gårdene sine, mens rike kunne fjerne enorme skogsområder for å spekulere i eiendom og satse på kvegdrift.

– Vi sto friere da geriljaen dro i forbindelse med fredsprosessen. Vi begynte forsiktig å hugge ned skog. Vi var redde, vi visste ikke om det fortsatt ville bli straffet. Så fortsatte vi ..., sier López og sporer av, før han fortsetter:

– Det var folk som hugget ned opp mot hundre hektar i året.

– Mangel på investeringer

Etter fredsavtalen var det lagt opp til at den colombianske staten skulle rykke inn og fylle maktvakuumet geriljaen etterlot seg.

López bor i Caquetá-provinsen, et av stedene i Colombia der Farc sto sterkest. Når det kommer til statens tilstedeværelse i området før og etter fredsavtalen, har lite skjedd i området, ifølge López.

Gjørmeveiene som leder frem til gården hans, er så dårlige at muldyr er det mest effektive fremkomstmiddelet. Ingen i området eier bil, og i løpet av regntiden er ofte selv ikke firehjulstrekk godt nok til å kunne ta seg rundt.

Det er langt færre kamphandlinger enn før fredsavtalen, men en mer uoversiktlig sikkerhetssituasjon. Flere ulike geriljagrupper og kriminelle organisasjoner styrer forskjellige områder i Caquetá.

– Skogen blir hugget ned på grunn av mangel på investeringer fra statens side. Alle vil hjelpe familiene sine fremover, vi vil ikke at de neste generasjonene og barna skal være fattige. Det letteste og raskeste er å ødelegge regnskogen, dessverre, sier López.

På landsbygda i Amazonas-regionen i Colombia ser man ofte store områder med skog som nylig har blitt ryddet vekk. Foto: Kristian Aaser

– Alvorlig situasjon

Etter at avskogingen økte hvert år etter fredsavtalen, snudde utviklingen i fjor. Til tross for dette er avskogingen flere steder fortsatt høyere i dag enn i perioden før avtalen.

Norge har siden fredsavtalen med Farc i 2016 gitt til sammen 4,1 milliarder kroner i bistand til Colombia, der 1,3 milliarder er øremerket miljøvern, ifølge Norad.

– Det er svært gledelig å se at avskogingen gikk ned i fjor. Situasjonen er imidlertid utfordrende. Pågående væpnet konflikt fører til usikkerhet for lokalsamfunn og sosiale ledere, sier statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Klima- og miljødepartementet.

– Colombias klimaminister har i år uttrykt bekymring knyttet til at avskogingen ser ut til å øke igjen flere steder i Caquetá etter å ha blitt redusert i fjor. Er regjeringen bekymret for at utviklingen kan snu igjen?

– Vi deler denne bekymringen med Colombias miljøminister. Det er en alvorlig situasjon, men også flere lyspunkter, sier Syrstad.

– Hva ser regjeringen på som de største driverne av fortsatt avskoging?

– Årsakene til avskogingen i Colombia er komplekse, blant dem er økende kvegdrift, jordspekulasjon og veibygging. Det produseres fortsatt koka i deler av Amazonas, og i tillegg påvirker ulovlig gruvedrift miljø og avskoging negativt, sier hun.

Store skogsområder der Amazonas-jungelen møter Andesfjellene har blitt ryddet vekk for å åpne for kvegdrift. Foto: Cristian Díaz

Store ødeleggelser

Klimaminister Susana Muhamad dro nylig på rundtur i Caquetá og var i møter med representanter fra lokale myndigheter, der hun varslet om tegn til at utviklingen kan snu igjen.

Colombias regjering la i 2022 frem en omfattende plan for å bremse avskogingen, som blant annet innebar følgende:

• Lokale avtaler med lokalsamfunn
• Økte midler for å straffeforfølge de som hugger ned mest
• Styrke lokale myndigheter i arbeidet mot avskoging

Det er hovedsakelig i områdene rundt landsbyen Cartagena del Chairá at avskogingen har økt igjen det siste halvåret.

Ulysses Varón og Carlos Restrepoa jobber med treforedling i landsbyen Cartagena del Chairá, som i mange år var styrt av Farc-geriljaen. Foto: Cristian Díaz

Ulysses Varón og Carlos Restrepoa jobber begge med treforedling og arbeider tett med småbønder for å finne løsninger på problemet med avskoging i Cartagena del Chairá.

– Det er ikke økonomiske alternativer til avskoging. Det legges ikke til rette for at en person som har 50 eller 60 hektar, kan produsere noe og tjene på det, det finnes ikke noe støtte. De må hjelpe familiene sine, sier Restrepoa.

Vi møter de to på verkstedet hans i den lille landsbyen, som i mange år var styrt Farc-geriljaen.

De vil blant annet bevisstgjøre småbønder på konsekvensene av miljøødeleggelse, og bidra til at lokalsamfunn samarbeider for å bremse avskogingen.

Begge sier de hører mye om bistandspenger, men at det ikke er noe småbønder ser noe til. Samtidig understreker de at miljøverstingene er storbøndene og kapitalen bak.

– Den største delen av avskogingen er intensiv kvegdrift, ikke det småbøndene står bak. Men man kan ikke legge all skylden på dette: Det skyldes også maktvakuumet etter Farc og mangel på teknologi på gårder, sier Varón.

Franklin González var høyre hånd for den beryktede Farc-lederen Hernán Velásquez, kjent som El Paisa. Han var lenge blant Colombias mest ettersøkte menn. Foto: Kristian Aaser

– Vi beskyttet miljøet

– Det har vært en reduksjon i avskogingen i flere områder, men hvis ikke jobben blir etterfulgt av sosiale investeringer fra statens side, kommer bøndene til å endre på det og begynne å hugge ned mer igjen, sier aktivistlederen Luis Carlos Bernal.

Han sitter på en kafé i provinshovedstaden Florencia sammen med den tidligere Farc-kommandanten Franklin González.

Bernal understreker også at det er rike landeiere som står for den store delen av avskogingen, selv om det har vært utbredt i alle sosiale sfærer.

González forklarer hvordan geriljaen beskyttet skogene i Colombia i tiden før fredsavtalen i 2016.

– Vi var de som gjennom mange år kontrollerte avskogingen i Colombia. Vi beskyttet miljøet, skogen, elvene, alt dette. Men etter fredsavtalen kom alle som driver med kvegdrift inn, sier han.

Farc beskyttet blant annet regnskogen i Colombia fordi de årevis brukte de tette skogområdene til å gjemme seg for det colombianske militæret.

I geriljastyrte områder er det varslet om blant annet portforbud og forbud mot motorsykkelhjelm. Foto: Kristian Aaser

– Ødelagt mye skog

De gjørmete veiene som knytter sammen de små gårdene i området der Eimer López bor, har de fattige lokalsamfunnene bygget selv, med hjelp fra veldedige stiftelser.

Før han kommer seg til nærmeste landsby, må han først kjøre på disse veiene og videre på en dårlig asfaltert vei bøndene selv har finansiert ved hjelp av egne bomstasjoner.

Selv om avskogingen samlet sett har økt siden 2016, sier han det er økende bevissthet blant bønder om viktigheten av å bevare regnskogen.

– Jeg har ødelagt mye skog for å kunne ta meg av barna og familien min. Men pengene fra utlandet når ikke bøndene, sier López.