Høyrebølgen blir stadig verre å bortforklare

Hadde det vært valg i dag ville Høyre og Frp vært farlig nær å kunne styre landet alene.

Selv med et kriserammet KrF som har skremt bort sine dyrebare velgere og et sjeldent MDG-glimt over sperregrensa, er det solid borgerlig flertall på den siste målinga Norstat har gjort for Aftenposten og NRK.

• Høyre er med 25,5 prosent landets største parti, mens Frp fortsetter å fosse fram mot 20-tallet. Med 19,5 prosent på denne målinga puster de igjen Arbeiderpartiet i nakken som landets nest største parti.

SE ALLE TALLENE HER

Velgerflukten overgår flyttestrømmen

Mer enn 100 000 velgere har forlatt regjeringspartiene Ap og Sp til fordel for Sylvi Listhaugs Frp.

• Ap sliter seg så vidt over det magiske 20-tallet med 20,2 prosent. Det er neppe egnet til å glede noen i partiet etter måneder med utskiftninger av både mannskap, politikk og ikke minst retorikk.
• Senterpartiet må se nok en svak måling på 5,1 prosent. Selv om partiet i regjering nærmest kaster penger etter distriktene, overgår velgerflukten fra partiet selv flyttestrømmen fra bygda. Velgerne deres går i strie strømmer til Ap og Høyre, men først og fremst til Frp. Så godt som ingen kommer tilbake.
• Ikke uventet er også KrF nede i knestående med bare 2,5 prosent av velgerne i ryggen. Når det knapt finnes noen som vil lede KrF, er det kanskje ikke rart at det ikke er så mange som vil stemme på dem heller.

To ting er verdt å merke seg. KrF velgerne er enten avventende og setter seg på gjerdet, eller de går til de tre andre borgerlige partiene. Ikke en eneste frafallen KrF-velger går til rødgrønn side.

• MDG gjør en uventet visitt over sperregrensa med 4 blank. Det skyldes neppe en grønn bølge, kanskje snarere tvert imot. Klima har falt kraftig av de sakene velgerne er opptatt av. Paradoksalt nok kan det gjøre det lettere for MDG å skille seg ut og lokke til seg de særlig klimaengasjerte velgerne.

Det vil være en skjebnens ironi om MDG ikke klarte sperregrensa under klimavalg, mens de skulle klare det i et valg der klimasaken er lunken.

Regjeringspartienes magre trøst og halmstrå er som det bruker å være. Både Ap og Sp har mange velgere på gjerdet som de håper å lokke ned før valget. Hva nå det skulle koste.

Kan ikke lenger kalles nybegynnertabber

Så langt har analysen av høyresidens sterke tall handlet om regjeringas store porsjon uflaks og utstrakte evne til å snuble i egne bein.

Det er ikke nødvendigvis politikken det er noe galt med, men den drukner i skandaler, tabber og dårlig kommunikasjon. Dessuten har regjeringa fått sin dose med krig, kriser og økte priser i fanget.

Så lenge folk føler de har fått dårligere råd, vil de være sure på dem som styrer landet, har vært antakelsen.

Derfor har velgerne savnet den gode, gamle tida med Erna Solberg. Hun assosieres både med velfylte lommebøker og stødig styring under pandemien.

En grunn til at vi har kunnet anta det, er at velgerne ikke har beveget seg nevneverdig ideologisk. Tvert imot ble velgerne mer venstrevridd i økonomiske spørsmål og ble mer liberale til innvandring da Høyre/Frp-regjeringa ble gjenvalgt i 2017.

Nå er nok tiden her for å se etter andre forklaringer.

Høyrebølge 2.0

For noe har skjedd.

Høyresidens sterke tall kan ikke lenger bortforklares.

Ap-ledelsens kuvending i noen sentrale spørsmål er en god pekepinn.

Når Jan Christian Vestre snakker pent om privat helse, Tonje Brenna varsler strammere innvandringspolitikk og Jonas Gahr Støre brukte hele sin landsstyretale til å være tøff mot kriminalitet, er det neppe tilfeldig.

Ap har nok sett at det har skjedd en velgerbevegelse mot høyre i disse spørsmålene.

Forrige uke kom Norsk Monitors undersøkelse av nordmenns holdninger og verdier. Den viste et tydelig trendbrudd der norske verdier går i tydelig materialistisk og konservativ retning.

Mange som har klødd seg i hodet over høyresidens sjokkseier blant de unge i skole- og lokalvalget, vil nok kunne si at brikkene falt på plass.

Man har slitt med å få det til å stemme at ungdommene skulle være mer konservative enn foreldrene sine. Det har jo brukt å være omvendt.

Lissepasninger til Listhaug

Resultatene underbygger for øvrig tendenser vi har sett en stund:

• Velgerne er mer positive til private aktører i helse og utdanning, også om de tjener penger. Private helseforsikringer utbredt, også blant LO-medlemmer.

• For første gang siden 90-tallet er det flere som mener det er for mye statlig regulering og innblanding i økonomien.

• Andre undersøkelser viser at nordmenn er mindre positive til innvandring. Det er åpenbart en del av en internasjonal trend, der motstand mot ukontrollert innvandring og dårlig integrering har dominert flere europeiske valg.
• Samtidig ser vi at klimasaken har falt markant som en viktig sak for velgerne. Flere prioriterer nå industri og økonomisk vekst foran hensynet til klima og vern.
• Vindkraft er historisk upopulært, mens kjernekraft er i vinden.
• Legg også til hvordan synet på skatt har endret seg. Bortsett fra ytre venstre snakker nå samtlige partier og å fryse eller redusere skattene.

Sylvi Listhaug trenger med andre ord ikke å lage så mange nye, smarte strategier for å lokke til seg flere velgere. De har kommet sigende mot hennes banehalvdel helt av seg selv.

Nå har Frp fått den posisjonen som Trygve Slagsvold Vedum og Sp hadde før valget i 2021. Da var det Sp-lederen som lokket så mange velgere over fra høyresiden at Støre kunne erklære valgseier.

Og der det i realiteten var 2 mot 1 ved forrige valg, Erna Solberg mot Støre og Vedum, er også det snudd på hodet til de blås fordel. Nå er det Jonas Gahr Støre mot det tohodede «trollet» Solberg og Listhaug.

Om det holder inn i neste soloppgang.