Høyre vil nekte unge å bli helt ufør

Solberg sier i realiteten at det er for lett å bli ufør i dag.

– Hvis du har en utfordring og ikke klarer å komme deg inn i arbeidslivet, så leter du litt etter en diagnose, du leter litt etter noen som sier at du er for syk til å jobbe. Da blir du opptatt av å bevise at du er syk. Fremfor å se hvilke evner du har å bidra med, som gjør at du kan jobbe litt, sier hun til VG:

Mange unge verken jobber, studerer eller går på ytelser. Antallet unge som blir ufør har økt og sykefraværet blant unge som er i jobb, øker.

Høyre lanserer i dag ni tiltak for å gjøre noe med situasjonen.

Det nye er at unge uføre som ikke er åpenbare tilfeller, ute av stand til å jobbe, ikke skal få være 100 prosent uføre: De skal knyttes til arbeidsmarkedet.

Her er alle tiltakene

• Ikke 100 prosent uføretrygde unge under 30 år, med unntak av åpenbare tilfeller.
• Folk som ønsker å stå lenger i jobb, må få lov til det.
• Myke opp reglene i arbeidsmarkedet for å gjøre det lettere å ansette folk.
• Sørge for at flere unge havner i et mer arbeidsrettet løp fremfor Arbeidsavklaringspenger (AAP), og vurdere å gjøre kvalifiseringsprogrammet (KVP) statlig.
• Gjøre det lettere å benytte midlertidige ansettelser.
• Gjøre det lettere for næringslivet å leie inn arbeidskraft ved behov.
• Legge til rette for økt bruk av alternative turnusordninger for å få mer kontinuitet og heltid.
• Innføre jobbskattefradrag for unge arbeidstagere.

– Hva betyr åpenbare tilfeller?

– De med handikap og skader som gjør at de ikke kan jobbe og unge med tunge psykiske diagnoser.

– Resten av de unge uføre under 30 skal jobbe?

– Unge som har utfordringer kommer inn i et system, hvor løsningen ender opp med å gi dem arbeidsavklaringspenger og senere uføretrygd. Det mener vi er feil. Å være uføretrygdet skal bety at du er for syk til å jobbe. Vi mener at mange unge som sliter, har en restkapasitet, som gjør at de kan jobbe noe. Det er en slik ordning vi ønsker å lage, sier Asheim.

Han peker på kvalifiseringsprogrammet som kommunene har ansvaret for.

– Det fungerer bra mange steder, med 37,5 timers aktivitet i uken; utdanning, arbeidstrening og annet. Problemet er at kommunene har ulik økonomi og prioriterer ulikt. Vi mener vi må vurdere å ta et større statlig ansvar.

Noen utdypende spørsmål her:

Å være uføretrygdet betyr at man mottar økonomisk støtte fra staten fordi man er for syk eller har en funksjonsnedsettelse som gjør at man ikke kan jobbe.

Eldrebølgen refererer til den økende andelen eldre i befolkningen, som vil føre til økte offentlige utgifter til helse- og omsorgstjenester. Dette kan gjøre det nødvendig å jobbe mer effektivt og prioritere ressursene bedre.

Asheim tar til orde for at staten tar et større ansvar for kommunenes kvalifiseringsprogram. Foto: Bjørn Haugan / VG

Solberg sier at de samtidig vil gjøre det lettere for de som er uføre å jobbe litt, hvis de kan.

– I dag får de ganske stor avkorting av uføretrygden hvis de gjør det. Vi foreslår nå at avkortingen halveres, slik at de ikke straffes for å jobbe litt, sier Solberg.

– Jobber ikke hardt nok

Solberg og Asheim mener at Støre og hans regjering ikke evner å løse den samfunnsmessige store utfordringen det er at stadig flere unge faller utenfor arbeidslivet.

– Regjeringen jobber ikke hardt nok med å få flere i jobb. Pilene peker feil vei under Støre-regjeringen. De har ikke klart å snu utviklingen. Jeg mener vi kan, sier Solberg.

Hun går enda lenger.

– De prater. Og prater. Vi er ofte enige i det de sier. Men de gjør veldig lite. De sier det skal lønne seg å jobbe, men insentivene til å jobbe har de svekket.

Hennes nestleder utdyper.

– De har strammet inn på bruken av midlertidige ansettelser og på bruk av bemanningsbyråer. Vi vet det er to veier inn i arbeidslivet for mange som står utenfor. Så har de stanset forsøket vi lanserte med arbeidsorientert uføretrygd for unge, hvor unge uføre kan jobbe litt, sier Asheim.

Han legger til:

– Samlet har dette bidratt til at andelen unge som ramler ut av arbeidslivet for første gang siden 2017 har økt, med 4000 unge. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna kalte det krusninger på statistikken. Det er det ikke. Det er et trendbrudd.

Foto: Bjørn Haugan / VG

– Nei

Solberg påstår at situasjonen er annerledes og dårligere enn da hun var statsminister fra 2013 til 2021.

– Andelen ungdom som stod helt utenfor arbeid, utdanning eller arbeidstrening gikk ned da vi satt i regjering, men har økt de siste årene.

– Det er å skjønnmale egen regjeringstid: Dere klarte ikke å gjøre noe med veksten i antallet uføre da dere satt i regjering, heller ikke blant de unge?

– Nei, og en viktig grunn var at så mange fikk stå på arbeidsavklaringspenger (AAP). Det var folk som fikk gå på arbeidsavklaringspenger i ti-tolv år. Situasjonen var uholdbar: Vi ryddet opp i det - og det førte til at antallet uføre økte fordi vi fikk reelle uføre som stod på AAP, over i uføretrygdordningen.

– De har kommet med en ungdomsgaranti om at alle under 30 skal få et tilbud?

– Ja, det er vel nesten det eneste de har kommet med og vi har foreløpig ikke sett noe resultat av det.

Flere av Solbergs vurderinger her:

• Bare ett av 38 land har hatt en svakere jobbvekst enn Norge etter finanskrisen (OECD) 
• Offentlige utgifter vokser raskt, og tilsvarer nå mer enn 60 prosent av fastlandsøkonomien (OECD).
• Omtrent 1 av 5 av Norges befolkning i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. 660 000 mellom 20 til 66 år (NAV, 2023).
• Syv av ti arbeidsgivere mener at søknadsprosessen for faglært arbeidskraft utenfor EØS-området tar for lang tid.
• Vi vet at vi kan komme til å mangle så mange som 90 000 fagarbeidere allerede i 2035 og at kompetansekravene til fagarbeidere vil øke og bli mer avansert (Cappelen, Dapi, Gjefsen & Stølen, 2020). 76 prosent av NHOs medlemsbedrifter med kompetansegap sier allerede nå at de mangler folk med fag- eller svennebrev (NHO, 2024).
• Norge har ikke vært gode nok på effektiv digitalisering av offentlig sektor. Eksempelvis har Digitaliseringsdirektoratet nylig slått fast at kommunale og statlige virksomheter ikke lykkes med å hente ut gevinster fra digitalisering på en systematisk måte (Digdir, 2024).

De erkjenner at eldrebølgen vil blåse opp de offentlige utgiftene enda mer enn i dag. Foto: Bjørn Haugan / VG

– Perspektivmeldingen som ble lagt frem fredag viser at det er behov for 180.000 flere ansatte innen omsorg- og helse frem til 2060, som følge av eldrebølgen: Da står vi foran en kraftig vekst i offentlige utgifter; den offentlige motoren blir enda mye større?

– Ja, men det må vi sørge for at ikke andre deler av offentlig sektor ikke vokser. Og så må vi innen helse- og omsorg se om vi kan jobbe mer effektivt, med blant annet med bedre turnusordninger, sier Solberg.

Brenna er både enig og uenig med Ap. Foto: Helge Mikalsen / VG

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) er enig med Høyre i at de må arbeidsrelatere mer av innsatsen knyttet til unge uføre.

Men hun mener det er lite nytt og mange gamle forslag fra Høyre og Erna Solberg i de ni punktene.

– Det er to ting jeg mener vi må løse bedre fremover: Hvis du har et helseproblem som ikke er konstant, så møter du et system som er det. Jeg er urolig for at du ender på en varig ytelse, selv om sykdomsutfordringen ikke nødvendigvis er varig:

– Derfor er vi i gang med tiltak for at unge skal få bedre oppfølging for å komme i arbeid og utdanning, og snart vil jeg legge fram en stortingsmelding med flere grep for å få flere i jobb.

Hun nøt sommer og sol under Arendalsuken mandag. Foto: Helge Mikalsen / VG

– Overforenkling

Hun mener Høyres forslag ikke vil hjelpe.

– Høyres overforenkling av diskusjonen om unge uføre hjelper oss ikke. For å få ungt uføretillegg vurderes man i dag strengere enn voksne som får uføretrygd. Men jeg mener at vi må gjøre mer for at flere unge ikke blir uføre og i stedet kommer i jobb.

Hun sier tallene for ungt utenforskap går rette veien.

Her er flere tiltak Brenna viser til er gjennomført

– Regjeringen har gjort integreringen mer arbeidsrettet, gjennom et løft for kvalifisering og opplæring i tett kontakt med arbeidslivet. Det skal bidra til at flere skal få kontakt med arbeidslivet tidligere. Tallene viser at flere ukrainere kommer seg i jobb. 1 av 4 ukrainere i alderen 20-66 år er nå i jobb. Det utgjør over 10 500 personer. Det har økt med 8 prosentpoeng siden årsskiftet.

– I mars la regjeringen frem en integreringsmelding for Stortinget. Et av hovedmålene er at flere innvandrere kommer i arbeid. Språk er en av de største barrierene for å delta i arbeidslivet. Derfor har regjeringen i vår startet opp fleksibel digital norskopplæring slik at det blir lettere å kombinere utdanning med jobb. Mange kommuner har tatt i bruk tilbudet. (i overkant av 50). 

– I revidert nasjonalbudsjett styrker Regjeringen Jobbsjansen, som bidrar til at flere innvandrerkvinner kan komme i arbeid. Regjeringen bedrer også den arbeidsrettede oppfølgingen ved de mest utsatte NAV-kontorene.

– Alle statlige virksomheter har fått beskjed om at de skal sørge for å ha en positiv utvikling i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og/eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring.

– Fra høsten 2023 vil alle ha rett til opplæring helt frem til man har studie- eller yrkeskompetanse.

– Folk får rett til videregående opplæring til de faktisk har fullført skolen, rett til å bytte utdanningsprogram hvis de ombestemmer seg, og mulighet til å ta flere fagbrev.

– Sannheten er at det i 2017 var 133.000 unge som stod utenfor arbeid eller utdanning. I dag er det 111.000. Det er fortsatt et for høyt tall, men sannheten er at over tid har tallene en positiv utvikling.