Høyre-topp solgte juridiske råd – har ikke advokatbevilling

Lørdag kan Helene Røsholt bli valgt til en av Telemark Høyres fremste stortingskandidater.

Nominasjonskomiteen har allerede innstilt gruppelederen i Skien Høyre til andreplass på stortingslista.

– Bistått med testament

I Brønnøysundregistrene er bystyrerepresentanten i Skien oppført som innehaver av enkeltpersonforetaket Helene Røsholt. Foretaket ble registrert i april 2014.

Overfor NRK bekrefter Røsholt at hun etablerte enkeltpersonforetaket for å drive med juridisk rådgivning og undervisning.

Hun sier det ikke har vært mye aktivitet i dette foretaket, men bekrefter å ha bistått privatpersoner med å sette opp testament og andre med å utforme samboerkontrakter.

Avviser at hun ga rettshjelp

– For rundt ti år siden fikk jeg under en håndfull forespørsler via bekjente som visste at jeg underviste, lagde eksamensoppgaver og var sensor i blant annet familie- og arverett. De spurte om jeg kunne veilede i forhold til samboerkontrakter og testamenter, sier Røsholt.

Høyre-politikeren understreker hun gjorde det helt klart at hun ikke var advokat og ikke kunne påta seg juridisk ansvar, men kun svare på spørsmål til prosessene.

– Jeg hadde ikke ansvar for vitner, signering eller formelle formkrav. Jeg er derfor av den oppfatning at jeg ikke har bedrevet rettshjelp, men dersom jeg har tolket det feil, beklager jeg det på det sterkeste. Det har ikke vært intensjonen overhodet, sier Røsholt.

Ikke fullført juristutdannelse

Høyre-politikeren er åpen overfor NRK om at hun ikke har fullført juristutdannelsen. Hun er dermed heller ikke advokat, eller har advokatbevilling.

– Jeg har 240 studiepoeng i juridiske fag ved Universitet ved Oslo, men jobber nå som lærer, sier Røsholt.

Enkeltpersonforetaket er fortsatt aktivt, men Røsholt sier hun nå vil oppløse det.

– Det skal opphøre og det er for tiden ingen aktivitet i foretaket.

Hun tilføyer at hun aldri har reklamert for foretaket og heller ikke hatt et eget kontor. Ifølge Røsholt har omsetningen alltid vært godt under 50.000 kroner i året.

– Helt åpenbart rettshjelp

Wessel-Aas er ikke i tvil om at betalt bistand med å utarbeide testamenter og samboerkontrakter er å anse som rettshjelpsvirksomhet.

– Det er helt åpenbart rettshjelp, og for å tilby slik rettshjelp kreves det – med noen få unntak som ikke er aktuelle her – advokatbevilling.

Wessel-Aas som er partner i Advokatfirmaet Glittertind, viser til domstollovens paragraf 218. Der står det svart på hvitt at den som vil utøve rettshjelpsvirksomhet, må ha bevilling som advokat.

– Det holder ikke å være jurist om du vil selge juridiske tjenester eller juridisk rådgivning. Da må du ha advokatbevilling, fastslår Wessel-Aas.

Ifølge domstollovens paragraf 234, kan slike lovbrudd straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

– Kan politianmeldes

Det er Tilsynsrådet for advokatvirksomhet som skal føre tilsyn med landets praktiserende advokater og rettshjelpere.

Tilsynsrådet utsteder også alle typer tillatelser til å utøve advokat- og rettshjelpsvirksomhet.

– I de tilfellene vi blir gjort oppmerksom på at det bedrives ulovlig rettshjelp, kan vi ta kontakt med den det gjelder og be om en redegjørelse. Vi kan kreve at virksomheten avvikles og i ytterste konsekvens politianmelde forholdet.

Det sier assisterende direktør Jonas Haugsvold i tilsynsrådet, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Muligheter for stortingsplass

Dersom Høyres oppslutning på meningsmålingene den siste tiden holder seg frem til valget neste høst, er det gode muligheter for at partiet får inn to representanter fra Telemark.

Gjennomsnittet av meningsmålingene i august ville gitt Høyre to stortingsrepresentanter fra Telemark.

Snittet av målingene for september viser at Høyre, gjennom et såkalt utjevningsmandat, ville fått to representanter fra Telemark.

Dag Ingvar Jacobsen er professor ved institutt for statsvitenskap og ledelsesfag på Universitetet i Agder.

Han mener det er viktig at media omtaler forhold som bidrar til åpenhet om politikken i Norge.

– Dette bør helt klart være av interesse for velgerne. Jeg synes ikke noen bør være imot at slike ting kommer ut, og det er jo egentlig ingen muligheter til å legge lokk på det.

– Svekker tilliten til politikerne

Professoren mener også at slike forhold kan svekke velgernes tillit til politikerne.

– Hadde dette vært den eneste saken, ville jeg sagt at det var en bagatell. Nå har vi mer enn to år bak oss med en rekke avsløringer, både når det gjelder regjeringen og Stortinget, som viser at politikere har begått lovbrudd eller tolket loven på en veldig vid måte.

Han mener saken med Røsholt føyer seg inn i en fortelling om at det gjelder andre regler for politikere enn andre folk.

– Samlet sett er dette med på å svekke tilliten til politikerne, sier Jacobsen.