Høyre- og KrF-topper snur: Vil la politiet bære våpen fast

I 18 år har politibetjent Adnan Naeem vært patruljerende. I 15 av dem har han også jobbet for at politiet skal få bære våpen som en fast del av sin uniform i daglig, operativ tjeneste.

På Sentrum politistasjon i Oslo låser Naeem ut tjenestevåpenet fra skapet hvor det ligger innelåst mellom vaktene.

På plass i patruljebilen ligger våpenet innelåst i en kasse, i det som kalles fremskutt lagring. Og for å ta det ut, må han ha en klarering. I løpet av én vakt har han opplevd å måtte låse våpenet ut og inn så mange som fem ganger.

– Det krever sitt når vi skal klargjøre dem i akutte og hektiske oppdrag, forklarer han til NRK.

For ofte handler det om sekunder og minutter.

– Det er flere ganger vi sitter i bil og kommer over knivepisoder, slagsmål med farlige gjenstander, og da må du gripe inn. Det kan være trusler med skytevåpen ute på gata, sier Naeem.

Han sier elektrosjokkvåpen er et godt verktøy å ha, men legger til:

– Det er ingen erstatning for våpen. Det er mye tryggere med våpenet på hofta, sier Naeem.

– Endret trusselbilde

De politiske partiene på Stortinget meisler nå ut ny politikk før valget neste høst.

I Høyre har justispolitisk talsperson Sveinung Stensland gått fra nei til ja i spørsmålet om generell bevæpning. Nå vil han ta kampen internt.

– Tida har løpt fra Høyres standpunkt om å ikke ha generell bevæpning av politiet. Jeg mener politiet bør bevæpnes hele veien, sier han til NRK.

– Vi ser stadig flere angrep. Politiet trenger beskyttelse, og de trenger også bevæpning.

I dagens partiprogram står det at Høyre vil «videreføre muligheten for å gi punktbevæpning på sårbare steder etter risiko- og sårbarhetsanalyser».

– Hvorfor har du snudd?

– Fordi kriminalitetsbildet er i endring, trusselbildet er i endring og respekten for politiet er i endring, sier Stensland.

Også Høyres stortingspolitiker Erlend Svardal Bøe fra Troms har snudd i saken, ifølge Nordlys.

I tiår har debatten om bevæpning rast, men så langt har bare Fremskrittspartiet gått inn for dette.

KrF har lenge vært sterkt mot generell bevæpning. Sammen med Venstre stanset KrF Høyre/Frp-regjeringens åpning for dette i 2014.

Men nå vil KrF-nestleder Ida Lindtveit Røse ha en kursendring:

– Jeg mener vi må ha en diskusjon om innføring av generell bevæpning og tar til orde for det, sier hun til NRK.

– Men KrF har jo alltid argumentert veldig sterkt imot dette?

– Ja, og det har jeg selv også gjort. Men når kriminalitetsbildet endrer seg så dramatisk som nå, så må vi også være villige til å ta en diskusjon om virkemidlene også må endres.

– Politiet beslaglegger flere våpen, og det er også flere tilfeller av psykiatri, hvor det er stor usikkerhet for politiet.

Utstrakt bevæpning

I dag innføres det med ujevne mellomrom generell bevæpning. Det kan skje i forbindelse med trusler mot konkrete steder eller feiringer.

I april varslet Politidirektoratet at politiet i tiden fremover ville være bevæpnet i enkelte perioder, blant annet ved arrangementer, merkedager og høytider som 17. mai.

Høsten 2022 mottok justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) rapporten fra det regjeringsoppnevnte maktmiddelutvalget. Utvalget anbefalte generell bevæpning, dog ikke enstemmig. Mehl har foreløpig ikke fulgt opp rapporten.

Riksadvokaten, Politidirektoratet, Politiets Fellesforbund (PF) og Norges Politilederlag støtter generell bevæpning.

– Med de trusselvurderingene vi ser nå, den organiserte kriminaliteten og de utfordringene som er i samfunnet vårt i dag, så trenger samfunnet at norsk politi er bevæpnet, sier nestleder Ørjan Hortland i PF.

Det gjør derimot ikke Advokatforeningen.

– Etter Advokatforeningens syn er det ingen utvikling i kriminalitetsbildet siden 2017 som skulle tilsi at det foreligger et behov for å revurdere bevæpningsmodellen, skrev den i sitt høringssvar for ett år siden.

Borgerlig splittelse

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ingen uttrykte ambisjoner om å innføre generell bevæpning av politiet. Og SV er imot.

Og på borgerlig side er det altså splittelse. Fremskrittspartiet har lenge vært for generell bevæpning, mens Venstre, KrF og Høyre har vært mot.

– Dagens ordning, med fremskutt lagring og midlertidig bevæpning ved behov, ivaretar de behovene som politiet har tilstrekkelig, sier Venstres justispolitiske talsperson Ingvild Wetrhus Thorsvik.

– I de færreste tjenesteoppdrag er det faktisk behov for våpen. Da står vi igjen med om politiet skal være bevæpnet i situasjoner som ikke krever det.

Hun frykter generell bevæpning vil kunne øke avstanden mellom borgere og politi, føre til at farlige situasjoner tilspisser og at voldsbruken øker.