Bakteppet for problemstillingen er tvist om foreldreansvaret til et 11 år gammelt barn. Barnet har vokst opp i fosterhjem fra det var rundt ett til to år gammelt, men ble tilbakeført til sin biologiske far i fjor sommer.
Fostermoren gjennom alle disse årene har anført at tilbakeføringen er skjedd mot barnets vilje, og at tilbakeføringen innebærer en krenkelse av hennes rett til familieliv etter EMK artikkel 8. Hun har gått til sak med krav om foreldreansvar, eventuelt samvær.
Omvendt
Situasjonen er altså rettslig sett omvendt av hva som har vært det gjennomgående stridstemaet i den lange rekken av barnevernssaker, der biologiske foreldre har anført krenkelse av EMK artikkel 8 grunnet manglende tilbakeføring fra fosterhjem. Men hvilke rettigheter til familieliv opparbeider fosterforeldre seg? Det er et mer åpent spørsmål, og foreløpig er temaet kun om saken skulle tillates fremmet eller ikke.
Barnefaren har anført at det ikke skal være adgang for tidligere fosterforeldre å fremme søksmål om foreldreansvar i det hele tatt. Et slikt søksmål innebærer omkamp om et vedtak, het det i anførselen da Gulating lagmannsrett behandlet saken i vår.
Blir stående
Lagmannsretten pekte på at barnets far ikke hadde latt barnet uttale seg, og mente det var uklart hva som egentlig var barnets beste. Retten tiltrådte tingrettens begrunnelse, som blant annet skrev:
«Slik retten ser det, er det (...) ikke grunnlag for å si at EMK artikkel 8 aldri kan anvendes på en sak som denne. Dette beror på en tolking av EMK artikkel 8 og en konkret vurdering av de faktiske omstendighetene i saken. Saken illustrerer at mange kryssende hensyn om familielivet gjør seg gjeldende – menneskerettighetene til foreldrene, fostermor og barnet. Det er behov for å få avgjort de fremsatte kravene av domstolene. Saken fremstår som prinsipiell.»
Fostermoren fikk altså medhold, og nå har Høyesteretts ankeutvalg nektet anken fremmet.
Opp i september
– Kjennelsen er historisk, og fordi både tingretten og lagmannsretten har anvendt grunnloven og EMK art 8 om retten til familieliv som utgangspunkt for en analogisk tolkning av barneloven, uttalte kvinnens advokat Mette Yvonne Larsen i vår.
Dermed går det mot hovedforhandling i saken. Den starter opp i september. I mellomtiden har fostermoren begjært midlertidig avgjørelse om bosted. Denne skal behandles i tingretten 13. juni.
– Dette var ikke uventet ut fra de grundige avgjørelsene i underinstansene. Dette betyr full prøving av saken, og det er vi glad for av hensyn til barnet, sier Larsen.
Lagmannsretten understreket at hvorvidt fostermorens krav om foreldreansvar skal føre frem, er et helt annet spørsmål enn hvor vidt saken skulle tillates fremmes. Dette må domstolene ta stilling til når saken fremmes.
Lagmannsrettens kjennelse finner du her.