– Det er dumt. Jeg håper renta er lavere når vi er ferdige med å studere.
Malin Valdemarsen og venninnene Oline Lutcherath og Sina Yonathan venter på flybussen i Sandnes.
De skal begynne å studere i Bergen til høsten.
– Det er litt kjipt. Jeg har alltid hørt at studielånsrenta er den beste renta du kan få, sier Oline.
Men nå er studielånsrenta høy, og kurven peker oppover.
Gjennomsnittsgjelden for studenter som avsluttet høyere utdanning i 2023, var 427.000 kroner, viser tall fra Lånekassen.
- Lånekassen forventer rekordår for betalingsutsettelser. De tror rundt 30 prosent kommer til å utsette.
Over 5,2 prosent rente
Ikke siden 2009 har renta på studielånet vært høyere.
Renta er nå på 5,214 prosent. I september øker den til 5,242 prosent.
NRK har fått tilsendt renteutviklingen fra og med 1997.
Vi må altså til tiden rundt finanskrisa for å finne samme rente.
På bare to år har den flytende renta på studielånet økt med 3,4 prosentpoeng.
Før 1997 var renta politisk styrt. Altså, politikerne bestemte hva renta skulle være på. Ikke rentemarkedet.
Venninnegjengen som skal begynne å studere har alle tre tatt opp maksimalt studielån dette året.
– Det er ikke veldig mange som kan studere uten studielån, sier Malin.
Maksimalt studielån for det kommende skoleåret er på over 150.000 kroner.
Vil at politikerne skal styre renta
John Magne Pedersen Tangen er leder i NTL Ung. Han mener ordningen slik den er i dag, ikke er god nok.
Han vil ha politisk styrt rente tilbake.
– Når renta blir såpass høy, så merker man når man skal inn på boligmarkedet for eksempel. Byrden blir stor, sier Tangen.
Renta mener han skal ligge på et lavt akseptabelt nivå, som gjør at man ikke føler den byrden med å sitte med et studielån blir så stort som det er nå.
– Jeg er redd for at den høye renta som vi nå ser, er med på å viske ut samfunnsoppdraget Lånekassen har, nemlig å muliggjøre høyere utdanning for alle, sier lederen i NTL Ung.
Tangen tror det høy rente kan føre til at noen ikke tar studier fordi de blir sittende med mye lån.
– Vi har ikke råd til at folk ikke skal tørre å satse på å ta høyere utdanning.
Minner om at staten tjener på høy rente
Tangen får støtte fra stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (R).
– Folk sliter med å betale regninger nå om dagen, og det siste de trenger er å betale enda mer renter på studielånet sitt i tillegg, sier han.
I praksis mener stortingsrepresentanten det burde være en minimumsrente og en maksimumsrente, der studielånsrenta innenfor disse kan stige og synke.
Da sier han vi får en stabil og forutsigbar rente.
– Det er ikke en privat bank eller et privat firma som tar inn studielånsretten. Det er staten. Staten i Norge trenger ikke å tjene mer penger enn vanlig på at renta er høy, sier Kristjánsson.
I dag er det rundt 790.000 av oss som betaler ned studielånet. 764.000 har flytende rente, mens 15.000 har fast rente.
Vil du ha en politisk styrt studielånsrente?
- Lånekassen setter ned fastrenta på studielånet. Tilbakebetalere kan blant annet binde studielånet sitt til 4,755 prosent for tre år.
Kunnskapsdepartementet: – Ikke aktuelt
Kunnskapsdepartementet sier til NRK at det ikke har blitt vurdert som aktuelt å gå tilbake til en politisk styrt rente.
– Et system med politisk styrt rente vil være svært kostbart og lite målrettet mot låntakere med svak økonomi, sier statssekretær Ivar B. Prestbakmo (Sp).
I motsetning til Kristjánsson, sier han en politisk styrt rente vil redusere stabilitet og forutsigbarhet.
– Da vil rentesatsene følge politiske vinder og bli styrt av regjeringers spesifikke politiske prioriteringer, sier statssekretæren.
Og til spørsmålet om en maksrente opplyser Kunnskapsdepartementet om at det heller ikke har blitt vurdert.
Viser til fordeler med studielånet
Anette Bjerke er kommunikasjonsdirektør i Lånekassen. Hun sier studielånet er et gunstig lån, selv om renta nå er høy.
– Vi har hele 36 måneders utsettelse av betalinger hvis det er trangt økonomisk en periode, sier hun.
Hjelp gir de også i form av ytterligere utsettelser og sletting av renter ved uførhet, arbeidsløshet og en del andre forhold som gjør at inntekten din er uventet lav, legger Bjerke til.
Hallgeir Kvadsheim: – Fortsatt et gunstig lån
Forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim sier studielånet fortsatt er en gunstig låneordning selv om renta nå er høy.
Grunnen til det er fordelene som Bjerke i Lånekassen nevner.
– Hvis du har andre lån, slik som boliglån, billån og forbrukslån, så skal du prioritere dem. Renta på de lånene er sannsynligvis mye høyere enn studielånet, anbefaler Kvadsheim.
Når NRK spør ham om man burde gå tilbake til en politisk styrt rente svarer han:
– En politisk styrt rente hadde nok vært bedre for studentene. Men det er jo en beslutning som må tas politisk, svarer økonomen.
– Bedre med politisk styrt rente
De kommende studentene som skal til Bergen er enige i at en politisk styrt rente vil være bedre.
Men heldigvis for dem så slipper de å betale ned studielånet. Det begynner de å betale når de er ferdige å studere.
– Men jeg håper renta uansett er lavere når vi er ferdige å studere, sier Malin Valdemarsen.
- Med høyere rente og høyere boligpriser blir det vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet som ung. – Risikerer å bli sittende fast i leiemarkedet til evig tid.
Hei, du!
Har du noen tanker du sitter inne med etter å ha lest denne saken?
Eller kanskje du har tips til noe annet jeg kan skrive om?
Ta gjerne kontakt! 👇
Har du noe på hjertet? Bruk kommentarfeltet under:
Publisert 11.08.2024, kl. 15.53