Holder pusten før sommeren: – Ikke tilpasset klimaet vi er på vei inn i

DUKKER UNDER: En person kjøler seg ned under en hetebølge i Roma i Italia i fjor sommer. Foto: REMO CASILLI / Reuters / NTB

Europa forbereder seg på nok en kokende sommer. Klimaet vårt beveger seg inn i ytterkantene av hva infrastrukturen vår tåler, mener forsker.

• 

• Preben Sørensen Olsen

onsdag 29. mai kl. 12:55

Kortversjonen

• Europa forbereder seg på en ekstrem varm sommer, med gule farevarsler allerede gitt i Estland, Finland og Latvia.
• Klimaforsker Hans Olav Hygen mener sannsynligheten for en varm sommer er stor, spesielt rundt Middelhavet.
• Fjorårets varme resulterte i skogbranner og livstruende varmebølger, noe som kan gjenta seg.

I Estland, sørlige deler av Finland og i Latvia er det allerede i slutten av mai sendt ut gult farevarsel for varme.

Verden har hatt 11 måneder på rad med rekordhøye temperaturer.

Og i Norge blir det også varmt ifølge sesongvarselet.

Mai måned er fortsatt ikke over, og er derfor ikke med i oversikten, men vårmåneden har allerede bydd på en rekke rekorder.

Nå står sommeren for tur.

Får vi reprise av fjoråret – og når kommer sommerens første hetebølge?

<-Hans Olav Hygen

Klimaforsker, Meteorologisk institutt

– Det er milliardspørsmålet, og vi har ikke veldig gode svar, sier klimaforsker Hans Olav Hygen.

I Norge regnes det som en hetebølge når det er mer en 27 grader maksimumstemperatur mer enn fem dager på rad.

Sjansen for at sommeren blir like varm som i fjor er absolutt til stede, mener forskeren.

– Vi har sesongvarsler for både Norge og Europa. De viser at det er litt større sjanse for at sommeren blir varm enn kald, og litt større sjanser for at det blir varmt i sør enn i nord, sier Hygen.

Klimaforskeren håper vi unngår en gjentagelse av 2022 og 2023.

– Det var ekstremår. Det var svært mange kraftige hendelser med klimakomponenter. Skogbranner i Hellas, Portugal og Spania. Og hetebølger oppe i 40–45 grader langs Middelhavet.

HERJET: Skogbranner herjet i Hellas i fjor under ekstremsommeren. Her evakueres innbyggere i Agios Charalabos i nærheten av Athen. Foto: ARIS MESSINIS / AFP / NTB

Europa varmes raskere opp en resten av verden, uten at forskerne helt vet hvorfor. Havsirkulasjoner og mindre forurensing er noe av forklaringen.

– For Europa viser sesongvarselet at det er en stor sjanse for at vi får en varm sommer særlig rundt Middelhavet.

– Det er i områdene rundt Middelhavet vi ser de mest ekstreme effektene. Både tørke, hetebølge og ekstremt styrtregn.

MER AV DETTE Slik så gatene i Oslo ut under styrtregnet mandag. Ifølge klimaforskeren er det noe vi kommer til å oppleve mer av. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

På Østlandet opplevde man tordenvær og styrtregn både mandag og tirsdag.

Flere av gatene i Oslo ble til elver da det kom rundt 30 millimeter nedbør på én time.

– Det er noe vi må venne oss til. Det er en av trendene vi ser. Den totale mengden nedbør øker. Men den øker ikke på det jevne, men på det ekstreme. Det er de kraftige bygene. De kommer med varmt, flott vær. Det er masse energi i systemet, og så braker det løs med torden og lyn.

Utviklingen i Europa med ekstreme somre de siste årene bekymrer forskeren.

– For dette er farlig?

– Det er folk som dør. Spesielt syke og eldre, men også andre som får problemer. Når det blir skogbrann, er det ingen som er sikker, svarer han.

Under Göteborgsvarvet lørdag 18. mai kollapset rundgt 40 personer – 20 ble fraktet til sykehus. En ung mann i 20-årene ble senere bekreftet omkommet.

KOLLAPS: Flere kollapset og ble fraktet til sykehus under halvmaratonløpet Göteborgsvarvet 18. mai i år.

Den stekende varmen i den svenske storbyen fikk skylden.

– Vi er ikke et samfunn tilpasset klimaet vi er på vei inn i. Nå ser det ut for meg som om klimaet er dyttet ut i ytterkantene av hva samfunnet vårt tåler.

Han utdyper:

– Infrastrukturen vår er ikke tilpasset kraftig nedbør eller hetebølger. Helsevesenet vårt er ikke tilpasset. Husene våre blir for varme. Vi er ikke et samfunn tilpasset klimaet vi er på vei inn i.